Samtidslitteratur.
Litteraturen etter muren
Da Berlinmuren falt i 1989 og Tyskland ble gjenforent i 1990, forandret også litteraturen seg. Nye stemmer fra Øst-Europa, fra innvandrermiljøer og fra en globalisert verden strømmet inn og beriket det tyske litterære landskapet.
I dette kapittelet skal vi bli kjent med samtidslitteraturen (1990 til i dag). Vi møter Herta Müller, som med poetisk presisjon skriver om livet under diktatur, og Daniel Kehlmann, som gjør historiske skikkelser levende med ironi og humor. Vi ser også på flere andre viktige samtidsforfattere som skildrer gjenforening, migrasjon og minne. La oss begynne i Romania, der Herta Müller vokste opp.
Samtidslitteraturen og Herta Müller
Samtidslitteraturen (1990 til i dag) tar opp gjenforeningen og dens ettervirkninger, totalitære regimers arv (DDR, Romania), migrasjon og identitet, globalisering, samt historie og minne. Flere strømninger preger den: Wenderoman (romaner om gjenforeningen og DDR-tiden), Migrationsliteratur (litteratur av og om innvandrere, om identitet og tilhørighet), Popliteratur (1990-tallet, lett og ironisk, om popkultur og konsum) og Neue Lesbarkeit (en reaksjon mot eksperimentell litteratur - tilbake til fortellingen).
Herta Müller (f. 1953) vokste opp i den rumenske tyskspråklige minoriteten under Ceausescu-diktaturet og emigrerte til Tyskland i 1987. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 2009. Hovedverk er Atemschaukel (2009) om rumenske arbeidsleirer, Herztier (1994) om livet under diktaturet og Der Fuchs war damals schon der Jäger (1992) om overvåkning og frykt. Stilen hennes er poetisk og komprimert, full av surrealistiske bilder og «Wort-Collagen» - ordkollasjoner.
I Atemschaukel skriver hun: Ich weiß, du kommst wieder. So redete der Hunger mit mir ... Ich aß Gras und Melde, Löwenzahn und Brennnesseln. - «Jeg vet at du kommer tilbake. Slik snakket sulten med meg ... Jeg spiste gress og melde, løvetann og brennesler.» Her personifiseres sulten, som blir en konstant følgesvenn. Det konkrete, fysiske språket nevner plantene ved navn, og de korte, direkte setningene gir en minimalisme som rommer det enorme temaet: overlevelse under deportasjon til arbeidsleir. Müller skriver om traume med poetisk presisjon, basert på egen erfaring - hennes egen mor ble deportert.
Daniel Kehlmann og andre samtidsstemmer
Daniel Kehlmann (f. 1975) er en av de mest suksessrike moderne tyske forfatterne internasjonalt, og romanene hans kombinerer intellektuell dybde med underholdning. Hovedverk er Die Vermessung der Welt (2005) om Gauss og Humboldt, Ruhm (2009), Tyll (2017) og F (2013). Stilen er elegant og ironisk, med historiske temaer som har moderne relevans, intellektuell humor og en tilgjengelig, men dyp tone.
I Die Vermessung der Welt heter det om naturforskeren Humboldt: Humboldt seufzte. Es war ihm peinlich, daß sein Bekanntheitsgrad so viel größer war als das, was er wirklich geleistet hatte. - «Humboldt sukket. Det var ham pinlig at hans berømmelse var så mye større enn det han virkelig hadde oppnådd.» Her ligger ironien: den berømte Humboldt føler seg som en svindler. Kehlmann humaniserer den historiske helten ved å vise menneskelige svakheter, og spenningen mellom image og realitet er tidløst gjenkjennelig. Selve tittelen, Vermessung (oppmåling), peker både på den bokstavelige kartleggingen av verden og på menneskets forsøk på å forstå den - romanen handler om Gauss, som målte jorden matematisk, og Humboldt, som målte den fysisk.
Flere andre forfattere preger samtiden. Bernhard Schlink (f. 1944) skrev Der Vorleser (1995) om Holocaust og skyld, en bestselger filmatisert med Kate Winslet. Jenny Erpenbeck (f. 1967) tok opp flyktningkrisen i Gehen, ging, gegangen (2015), der en pensjonist møter flyktninger i Berlin, og DDR-historien i Heimsuchung (2008). Juli Zeh (f. 1974) er en politisk engasjert forfatter, kjent for Unterleuten (2016). Og W.G. Sebald (1944-2001) skrev Austerlitz (2001) om minne og Holocaust, med sin unike blanding av prosa og fotografier.
Oppsummering
Tysk samtidslitteratur (1990 til i dag) tar opp gjenforening, totalitære regimers arv, migrasjon og minne, fordelt på strømninger som Wenderoman, Migrationsliteratur, Popliteratur og Neue Lesbarkeit. Herta Müller (Nobelprisen 2009) skriver med poetisk, komprimert presisjon om diktaturets traume i verk som Atemschaukel.
Daniel Kehlmann gjør historien levende med ironi og humor i Die Vermessung der Welt om Gauss og Humboldt. Andre viktige stemmer er Bernhard Schlink (Der Vorleser), Jenny Erpenbeck (Gehen, ging, gegangen), Juli Zeh og W.G. Sebald (Austerlitz). Sammen viser de bredden i en litteratur som speiler et gjenforent, mangfoldig og globalisert Tyskland.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.