Argumentasjonsstrategier.
Hvem sa hva, og hvor?
Du skriver en oppgave og finner en perfekt setning i en bok. Kan du bare kopiere den inn? Nei - da begår du plagiat. Men du kan bruke andres tanker, så lenge du gjør det riktig: med tydelige sitater og presise kildehenvisninger. Det er nettopp denne håndverkskunsten som skiller en seriøs fagtekst fra et avskrift.
I dette kapittelet lærer du å arbeide med kilder på tysk. Vi ser først på forskjellen mellom direkte og indirekte sitat, og hvordan tysk bruker konjunktiv for å markere at noe er en annens utsagn. Deretter går vi gjennom hvordan du setter opp en korrekt kildeliste, et Literaturverzeichnis. Når du behersker dette, kan du la andres kunnskap styrke argumentene dine - helt etterrettelig. La oss begynne med sitatene.
Direkte og indirekte sitat
Det finnes to måter å sitere på. Et direkte sitat er en ordrett gjengivelse i anførselstegn, alltid med kildehenvisning: Müller schreibt: "Die Ergebnisse sind eindeutig" (Müller 2020, S. 45) - «Müller skriver: 'Resultatene er entydige'.» Her gjengir du nøyaktig det forfatteren skrev, og du markerer det med anførselstegn.
Et indirekte sitat er derimot en omskriving med dine egne ord, fortsatt med kildehenvisning: Nach Müller (2020, S. 45) sind die Ergebnisse eindeutig - «Ifølge Müller er resultatene entydige.» Her er det ingen anførselstegn, for du gjengir ikke ordrett.
En typisk tysk finesse er at du markerer andres utsagn med Konjunktiv I, en egen verbform som signaliserer «dette sier en annen, ikke jeg». Se forskjellen: Müller behaupte, die Ergebnisse seien eindeutig - der behaupte og seien er konjunktiv, som forteller leseren at dette er Müllers påstand. Et annet eksempel: Laut Schmidt (2021, S. 12) sei Bildung der Schlüssel zum Erfolg - «Ifølge Schmidt er dannelse nøkkelen til suksess», der sei er konjunktiv. Vil du bare vise til en kilde uten å sitere, bruker du forkortelsen Vgl. (vergleiche, «jamfør»): Vgl. Schmidt 2021, S. 12.
Kildelisten - Literaturverzeichnis
Til slutt i oppgaven samler du alle kildene i et Literaturverzeichnis. Det skal være alfabetisk ordnet etter forfatternes etternavn og konsekvent i formen. En grunnregel gjelder: alle kilder du har vist til i teksten, må stå i listen.
Formatet varierer med kildetype. For en bok skriver du: Nachname, Vorname (Jahr): Titel. Ort: Verlag - altså etternavn, fornavn, år, tittel, sted og forlag. Et konkret eksempel: Müller, Hans (2020): Deutsche Grammatik. Berlin: Springer.
For en artikkel i et tidsskrift legger du til hvilket tidsskrift og hvilke sider: Nachname, Vorname (Jahr): Titel. In: Zeitschrift, Nr. X, S. Y-Z, for eksempel Schmidt, Anna (2021): Spracherwerb. In: Linguistik heute, Nr. 12, S. 45-60. For nettkilder oppgir du URL-en og en tilgangsdato, slik at leseren vet når du hentet informasjonen: www.beispiel.de (Zugriff: 15.01.2024). Med disse faste mønstrene blir kildelisten din både ryddig og etterprøvbar.
Oppsummering
Kildearbeid handler om å bruke andres kunnskap etterrettelig. Et direkte sitat gjengir ordrett i anførselstegn med kildehenvisning, mens et indirekte sitat er en omskriving med egne ord. Tysk markerer andres utsagn med konjunktiv: Müller behaupte, die Ergebnisse seien eindeutig. Vil du bare vise til en kilde, bruker du Vgl.
Kildelisten, Literaturverzeichnis, skal være alfabetisk og konsekvent, og alle kilder i teksten må stå der. Bøker oppgis som Nachname, Vorname (Jahr): Titel. Ort: Verlag, artikler med tidsskrift og sidetall, og nettkilder med URL og tilgangsdato. Med disse faste formatene blir teksten din både seriøs og mulig å etterprøve.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.