2.3 Infinitivkonstruktionen

En mann våkner som et insekt

Tenk deg å våkne en helt vanlig morgen og oppdage at du har forvandlet deg til et gigantisk insekt. Akkurat det skjer med Gregor Samsa i åpningen av Franz Kafkas Die Verwandlung - en av de mest berømte og foruroligende setningene i hele verdenslitteraturen.

Med denne bisarre scenen trer vi inn i den moderne litteraturen, der de gamle reglene brytes og verden plutselig virker fremmed og uforståelig. I dette kapittelet skal vi følge tysk litteratur gjennom det dramatiske 1900-tallet: fra ekspresjonismens opprør og Kafkas mareritt om fremmedgjøring, til etterkrigstidens tunge oppgjør med skyld, krig og gjenoppbygging. Det er en litteratur preget av et århundre med omveltninger - og av forsøket på å forstå det uforståelige.

Ekspresjonisme og Kafkas fremmedgjøring

Rundt 1910 til 1925 brøt ekspresjonismen med de tradisjonelle litterære formene. Forfatterne vendte blikket innover, mot subjektive følelser, angst og samfunnskritikk. Verden ble skildret som forvridd og truende, sett gjennom et opprørt sinn. Gottfried Benn skrev ekspresjonistisk lyrikk om forfall og død, der det stygge og kroppslige ble selve emnet.

Midt i denne strømningen står Franz Kafka (1883-1924), en av modernismens mest gåtefulle stemmer. Kafka skrev om individets fremmedgjøring i det moderne samfunnet - følelsen av å være fanget i et system man verken forstår eller kan unnslippe. I Die Verwandlung (1915) våkner Gregor Samsa som et insekt, et sterkt bilde på isolasjon og identitetstap. Familien hans, som han har forsørget, vender seg gradvis bort fra ham.

Dette temaet går igjen hos Kafka. I romanen Der Prozess (1925) blir hovedpersonen anklaget og dømt av et absurd byråkrati uten noensinne å få vite hva han er anklaget for. I Das Schloss (1926) forsøker en mann forgjeves å nå fram til en utilgjengelig makt som styrer alt, men som han aldri kommer i kontakt med. Kafkas verden er logisk og mareritt-aktig på samme tid - så særegen at vi i dag bruker ordet «kafkask» om nettopp slike absurde, knugende situasjoner.

Etterkrigstidens oppgjør

Etter 1945 lå Tyskland i ruiner, både fysisk og moralsk. Litteraturen som vokste fram, Nachkriegsliteratur, måtte forholde seg til krigens traumer, til skyld og til den enorme oppgaven med å bygge landet og samvittigheten opp igjen. Spørsmålet om Schuld, skyld - både den enkeltes og kollektivets - ble et sentralt tema.

Günter Grass gav et av tidens kraftigste verk med Die Blechtrommel (1959), en fortelling om byen Danzig gjennom 1900-tallets Tyskland og nazitiden, sett gjennom en gutt som nekter å vokse. Heinrich Böll skrev om vanlige menneskers moral og samvittighet, blant annet i Die verlorene Ehre der Katharina Blum, om hvordan mediene og terrorfrykt kan knuse et menneske.

Senere kom nye stemmer. Christa Wolf ble en viktig forfatter i DDR, Øst-Tyskland, og skrev om livet under det delte Tyskland. Og Patrick Süskind skapte en internasjonal suksess med Das Parfum (1985), en gotisk thriller om en morder født med et overmenneskelig luktesans, men uten egen kroppslukt. Fra Grass' oppgjør med fortiden til Süskinds mørke fabel viser etterkrigslitteraturen et land som strever med å forstå seg selv etter katastrofen.

Oppsummering

Den moderne tyske litteraturen speiler 1900-tallets omveltninger. Ekspresjonismen (ca. 1910-1925) brøt med tradisjonelle former og dyrket subjektive følelser, angst og samfunnskritikk. Franz Kafka (1883-1924) ble modernismens fremste stemme med Die Verwandlung, Der Prozess og Das Schloss - alle om individets fremmedgjøring i et uforståelig system.

Etter 1945 behandlet Nachkriegsliteratur krigens traumer, skyld og gjenoppbygging. Günter Grass (Die Blechtrommel), Heinrich Böll, Christa Wolf og Patrick Süskind (Das Parfum) skildret et land som strevde med å forstå seg selv etter katastrofen. Skyld - Schuld - var det gjennomgående temaet i denne perioden.