15.3 Migration und Identität

Man kalte pa arbeidskraft, og det kom mennesker

I 1961 undertegnet Forbundsrepublikken Tyskland en avtale med Tyrkia. Avtalen het Anwerbeabkommen -- en rekrutteringsavtale -- og den åpnet dørene for hundretusener av tyrkiske arbeidere som skulle komme til Tyskland for a jobbe i fabrikker, gruver og pa byggeplasser.

Man kalte dem Gastarbeiter -- gjestearbeidere. Ordet sier alt om forventningene: de var gjester. De skulle jobbe en stund, tjene penger, og sa reise hjem igjen. Det var planen. Men planer har en tendens til a kollidere med virkeligheten.

For arbeiderne ble boende. De hentet familiene sine. Barna deres ble født i Tyskland, gikk pa tyske skoler, snakket tysk som morsmål. Og plutselig stod Tyskland overfor et spørsmål det ikke hadde forberedt seg pa: hva gjør vi nar gjestene ikke reiser hjem?

Den sveitsiske forfatteren Max Frisch formulerte det med et beroomt sitat: "Man hat Arbeitskraefte gerufen, und es kamen Menschen." Man kalte pa arbeidskraft, og det kom mennesker. Sitatet er brutalt i sin enkelhet. Tyskland hadde tenkt pa disse menneskene som økonomiske ressurser -- som arbeidskraft. Men det kom hele mennesker, med familier, drooemmer, behov og rettigheter.

I dette kapittelet skal vi utforske Tysklands innvandringshistorie fra Gastarbeiter-programmet til i dag, og vi skal reflektere over de store spørsmålene om integrasjon, identitet og hva det betyr a leve sammen i et flerkulturelt samfunn.

Fra Gastarbeiter til Migrationshintergrund

For a forstå det moderne Tysklands mangfold, må vi først forstå historien. La oss ta en rask reise gjennom de viktigste periodene.

Det hele begynte pa 1950-tallet. Vest-Tyskland opplevde et økonomisk under etter krigen -- das Wirtschaftswunder -- men manglet arbeidskraft. Løsningen var a rekruttere arbeidere fra andre land gjennom Anwerbeabkommen (rekrutteringsavtaler). Den første avtalen ble inngått med Italia i 1955, fulgt av Spania og Hellas i 1960, Tyrkia i 1961, Portugal i 1964 og Jugoslavia i 1968. Millioner av arbeidere kom -- og selv om programmet offisielt ble avsluttet i 1973 under oljekrisen, var virkeligheten allerede en annen enn planen.

Sa kom murens fall i 1989-90. Da die Berliner Mauer falt, utløste det en massiv intern migrasjon fra øst til vest. Millioner av østtyskere flyttet til den vestlige delen av landet pa jakt etter bedre jobber og muligheter. Dette var en annen form for migrasjon, men den skapte sine egne utfordringer og spenninger.

Pa 1990-tallet braakte krigene i det tidligere Jugoslavia store flyktningestroemmer til Tyskland. Hundretusener søkte tilflukt, og Tyskland ble tvunget til a utvikle en mer systematisk flyktningpolitikk.

Og sa kom 2015. Under flyktningkrisen tok Tyskland imot om lag en million asylsøkere, mange fra Syria, Irak og Afghanistan. Forbundskansler Angela Merkel uttalte de berømte ordene: "Wir schaffen das" (Vi klarer dette). Utsagnet ble symbolet pa die Willkommenskultur (velkommenskulturen) -- den positive holdningen mange tyskere viste overfor flyktningene. Men det utløste ogsa intens politisk debatt og polarisering.

Senest, i 2022, kom over en million ukrainske flyktninger til Tyskland som følge av Russlands invasjon.

I dag har over 20 millioner innbyggere i Tyskland det som kalles Migrationshintergrund (innvandringsbakgrunn) -- de har enten selv innvandret, eller har minst en forelder som har innvandret. Det er omtrent en fjerdedel av befolkningen. Tyskland er, enten det liker det eller ikke, et innvandringsland -- ein Einwanderungsland.

Leitkultur og Willkommenskultur -- to sider av samme mynt

I kjolvannnet av innvandringen har to begreper dominert den tyske samfunnsdebatten: die Leitkultur og die Willkommenskultur. Begge er kontroversielle, og begge forteller oss noe viktig om Tysklands kamp med sin egen identitet.

Die Leitkultur (ledekulturen) er ideen om at det finnes en felles tysk kjernekultur som innvandrere bør tilpasse seg. Tilhengerne argumenterer for at denne kulturen er forankret i das Grundgesetz (grunnloven): demokrati, likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsstatsprinsipper. De mener at tydelige forventninger letter integrasjonsprosessen -- hvis alle vet hva som forventes, er det enklere a bli en del av samfunnet. Motstanderne derimot påpeker at begrepet er problematisk. Hvem definerer hva "ledekulturen" er? Er det den øverste middelklassens verdier? Er det kristne verdier? Kultur er dynamisk og endrer seg over tid -- en "fast" lederkultur er en illusjon. Og begrepet kan brukes til a ekskludere mennesker som ikke passer inn i et snevert kulturbilde.

Die Willkommenskultur (velkommenskulturen) ble spesielt synlig i 2015, da mange tyskere engasjerte seg for a hjelpe flyktninger. De delte ut mat og klær pa togstasjoner, åpnet hjemmene sine, og organiserte sprakundervisning. Det var et sterkt uttrykk for humanitær solidaritet. Men ogsa dette begrepet ble kontroversielt. Kritikere påpekte integrasjonsutfordringer, kapasitetsbegrensninger og kulturelle konflikter.

Midt i denne debatten lever millioner av mennesker med det vi pa tysk kaller hybride Identitaet -- en sammensatt identitet. Ta Fatih, for eksempel, 25 år, født og oppvokst i Berlin med tyrkiske foreldre. Tysk er morsmalet hans. Han føler seg tysk. Men han blir stadig spurt: "Wo kommst du wirklich her?" (Hvor kommer du egentlig fra?). Spørsmålet antyder at han ikke er "ordentlig" tysk -- at hans utseende eller navn diskvalifiserer ham fra full tilhørighet. Fatih sier: "Ich bin Deutscher -- mit tuerkischen Wurzeln. Beides gehoert zu meiner Identitaet." (Jeg er tysker -- med tyrkiske røtter. Begge deler tilhører min identitet.)

Og pa den andre siden står Maria, 60 år, som sier: "Integration ist eine Bringschuld" -- integrasjon er noe innvandrerne ma bringe med seg. Hun mener at a lære tysk og respektere lovene er et minimumskrav. Og egentlig er ikke disse to perspektivene sa uforenlige som de kan virke. Bade Fatih og Maria ønsker et fungerende Zusammenleben (samliv) -- men de ser det fra ulike vinkler.

Die Integration er i Tyskland en formalisert prosess. Det finnes obligatoriske Integrationskurse (integrasjonskurs) med tyskopplaering og samfunnskunnskap, og en Einbuergerungstest (statsborgertest) for de som vil bli tyske statsborgere.

Det flerkulturelle Tyskland -- suksesser og utfordringer

I dag er Tyskland et utpreget flerkulturelt samfunn -- die multikulturelle Gesellschaft. Innvandring har beriket tysk kultur pa utallige mater, fra mat og musikk til litteratur, sport og politikk.

La oss se pa noen konkrete eksempler. Cem Oezdemir, født i Bad Urach av tyrkiske foreldre, har vært forbundsminister for ernæring og landbruk. I fotball har spillere som Mesut Oezil og Ilkay Guendogan vært helt sentrale for det tyske landslaget. I litteraturen har forfattere som Fatma Aydemir skrevet romaner som utforsker nettopp dette krysningspunktet mellom tyrkisk og tysk identitet. Disse personene representerer et mangfoldig Tyskland der bakgrunn og identitet er sammensatt og dynamisk.

Men det er ogsa utfordringer. Die Diskriminierung (diskriminering) pa arbeidsmarkedet er et reelt problem -- studier viser at personer med tyrkiskklingende navn far faerrere innkallelser til jobbintervju, selv med identiske kvalifikasjoner. Der Rassismus (rasisme) er ikke forsvunnet, selv om det tyske lovverket forbyr diskriminering. Og debatten om identitet og tilhørighet -- die Zugehoerigkeit -- er langt fra avsluttet.

Det er ogsa laeringsverdig a sammenligne den tyske erfaringen med den norske. Norge hadde ogsa arbeidsinnvandring fra Pakistan og Tyrkia pa 1960-tallet, og innvandringsstopp i 1975. Vi tok imot ca. 31 000 asylsøkere under flyktningkrisen i 2015 -- relativt sett mye for et lite land. Og vi har vart eget introduksjonsprogram med norskopplæring og samfunnskunnskap, ganske likt de tyske Integrationskurse.

Bade i Norge og Tyskland er storbyene mer mangfoldige enn distriktene. Berlin, Muenchen og Hamburg har mye til felles med Oslo, Bergen og Stavanger i sa mate. Og bade i Norge og Tyskland diskuteres det heftig om hva integrasjon egentlig betyr, og om det flerkulturelle samfunnet er en berikelse eller en utfordring -- eller begge deler samtidig.

Til syvende og sist handler det om die Vielfalt (mangfoldet) og om vi klarer a se det som en ressurs. Mangfold betyr ulike perspektiver, ulike erfaringer og ulike losninger pa felles problemer. Men det krever ogsa die Toleranz (toleranse), die Chancengleichheit (like muligheter) og en villighet til a la identitet være noe dynamisk og sammensatt -- ikke noe statisk og entydig.

Oppsummering: Migration, identitet og det store spørsmålet

La oss samle tradene fra dette kapittelet.

Die Migration (migrasjonen) har lange historiske røtter i Tyskland. Fra Gastarbeiter-programmet (1955-1973) til flyktningkrisen i 2015 og utover, har innvandring formet det moderne tyske samfunnet pa grunnleggende mater. Max Frischs sitat -- "Man hat Arbeitskraefte gerufen, und es kamen Menschen" -- oppsummerer den grunnleggende utfordringen: mennesker er ikke bare arbeidskraft.

Die Leitkultur og die Willkommenskultur representerer to sider av den tyske debatten om innvandring. Leitkultur handler om felles verdier forankret i grunnloven, mens Willkommenskultur handler om apenhet og solidaritet. Begge begrepene er omstridte, men begge belyser reelle spenninger i det flerkulturelle samfunnet.

Die Integration er i Tyskland en formalisert prosess med obligatoriske Integrationskurse og Einbuergerungstest. Men integrasjon handler om mer enn sprak og lover -- det handler ogsa om tilhørighet (die Zugehoerigkeit), anerkjennelse (die Anerkennung) og aksept for at identitet kan være sammensatt og dynamisk.

Det store spørsmålet -- hva det betyr a være "tysk" -- har ikke et enkelt svar. Men i et land der over 20 millioner mennesker har Migrationshintergrund, er det klart at svaret må romme mangfold. Die multikulturelle Gesellschaft (det flerkulturelle samfunnet) er ikke et prosjekt for fremtiden -- det er virkeligheten i dag.