14.3 Fachübersetzung und Terminologie

Oversetteren som forraeder

Det finnes et gammelt italiensk ordspill: "traduttore, traditore" -- oversetter, forraeder. Ordspillet fungerer pa italiensk fordi ordene nesten later likt, men budskapet er dypere enn bare en spraklig lek: enhver oversettelse innebarer et tap. Noe gar alltid tapt pa veien fra ett sprak til et annet.

Men nar du oversetter en teknisk manual, er tapet vanligvis minimalt. Du overforer fakta, og fakta er fakta pa alle sprak. Nar du derimot oversetter skjonnlitteratur -- romaner, dikt, noveller, drama -- da begynner det virkelig a bli vanskelig. For i litteratur handler det ikke bare om hva som sies, men om hvordan det sies. Stilen, stemningen, rytmen, ordmusikken, metaforene, ironien, humoren -- alt dette er en del av verket. Og alt dette ma oversetteren forsoke a gjenskape i et nytt sprak.

I dette kapittelet skal vi utforske de unike utfordringene ved litteaer oversettelse. Vi skal se pa hvordan stil og register fungerer, hvordan man oversetter metaforer og idiomer, og hvordan kulturelle referanser krever bevisste valg mellom bevaring og tilpasning. Pa veien skal vi ogsa besoke Kafkas berommte krypende helt og forsta hvorfor valget av et eneste ord kan forandre en hel bok.

Stil og register -- forfatterens fingeravtrykk

Nar du leser en bok, merker du raskt om stilen er formell eller uformell, poetisk eller nyktern, varm eller kald. Denne stilen -- der Stil -- er forfatterens personlige fingeravtrykk. Det er ordvalget, setningsbygningen, rytmen og bruken av virkemidler. En god oversetter ma gjenkjenne denne stilen og gjenskape den i malspraket.

Nart knyttet til stil er begrepet das Register -- registeret, eller stilnivaet. Er teksten formell, uformell, muntlig, akademisk, poetisk? Registeret ma bevares i oversettelsen, for det er en del av tekstens identitet.

La oss se pa fire tyske setninger som alle uttrykker det samme -- at en person forlot stedet -- men i helt ulike registre:

Hochsprache (hoysprak/skriftsprak): "Er hat sich verabschiedet." (Han tok farvel.) Her har vi noytral, korrekt standardtysk.

Umgangssprache (dagligtale): "Er hat sich verdruckt." (Han stakk av.) Mer uformelt, nesten litt nedsettende. "Verdrucken" er et hverdagslig ord som antyder at personen forsant i stillhet.

Dialekt: "Er hat sich verdunnisiert." (Han har stukket av -- sptysk dialekt.) Dette ordet finnes neppe i en standard ordbok, men det er levende, fargerikt sprak.

Poetisk: "Er schied dahin." (Han gikk bort / Han forlot denne verden.) Hoytidelig, nesten arkaisk. Brukes typisk om dod eller avskjed i litteaer kontekst.

Na -- forestill deg at du oversetter en roman der en karakter snakker dialekt. Hvis du gjor all dialekt om til noytral skriftsprak, mister du noe vesentlig: karakterens identitet, sosiale bakgrunn, personlighet. Utfordringen er a finne et tilsvarende register pa norsk. Kanskje du bruker muntlig norsk, kanskje en norsk dialekt, kanskje du finner andre spraklige markorer som signaliserer det samme.

Registeret gjelder ogsa i oversettelsen av hele tekster. Hvis du oversetter en formell tale fra tysk, ma den late formell pa norsk. Hvis du oversetter barnebok-sprak, ma det late barnlig. Hvis du oversetter en poetisk tekst, ma poesien skinne gjennom. En oversetter som gjor alt til noytral, flat prosa, har egentlig sviktet originalen.

Metaforer, idiomer og ordspill -- oversettelsens hardeste notter

Blant de vanskeligste elementene a oversette er metaforer (die Metaphern), idiomatiske uttrykk (die Redewendungen) og ordspill (die Wortspiele). Alle disse er kulturelt forankret og fungerer ofte bare i ett sprak.

Det finnes tre hovedstrategier for a oversette metaforer. Den forste er direkte overforing: hvis metaforen fungerer i begge sprak, oversetter du den rett over. "Licht am Ende des Tunnels" blir "Lys i enden av tunnelen" -- det fungerer! Den andre er erstatning med tilsvarende metafor: hvis malspraket har en annen metafor med samme betydning. "Eulen nach Athen tragen" (bare ugler til Athen) blir "A bare vann til bekken" pa norsk -- begge betyr a gjore noe overflodig. Den tredje er forklaring eller parafrasering: hvis ingen metafor finnes i malspraket, skriver du ut betydningen. "Innerer Schweinehund" kan bli "indre svinehund" (som faktisk brukes pa norsk!) eller "den indre latskapen."

La oss se pa noen tyske Redewendungen og deres norske ekvivalenter. "Den Nagel auf den Kopf treffen" (treffe spikeren pa hodet) har en nær perfekt norsk parallell: "treffe spikeren pa hodet." "Die Katze im Sack kaufen" (kjope katten i sekken) er ogsa nesten identisk: "kjope katta i sekken." Og "aus einer Mucke einen Elefanten machen" (gjore en mygg til en elefant) funger rett over: "gjore en mygg til en elefant." Mange uttrykk er svart like fordi sprakene deler germansk opphav.

Men andre uttrykk krever mer kreativitet. "Tomaten auf den Augen haben" (ha tomater pa oynene) betyr a ikke se det apnebare. Pa norsk sier vi heller "ha skylapper pa." "Auf dem Holzweg sein" (være pa treveien) betyr a ta feil. Pa norsk: "være pa villspor." "Jemanden auf den Arm nehmen" (ta noen pa armen) betyr a lure noen. Pa norsk: "ta noen pa kornet." Og "Schwein haben" (ha gris) betyr a ha flaks. Pa norsk: "ha griseflaks" -- her er den norske versjonen faktisk et lan fra tysken!

Ordspill er den absolutt storste utfordringen. Nar en vits avhenger av at et tysk ord har dobbeltbetydning, og det norske ordet ikke har den samme dobbeltbetydningen, ma oversetteren enten finne et helt nytt ordspill pa norsk (ekvivalens), forklare vitsen i en fotnote (som dreper humoren), eller droppe den helt. Gode litteaere oversettere bruker ofte flere uker pa a lose et eneste ordspill.

Kafka pa norsk -- nar hvert ord teller

La oss se pa et konkret eksempel pa litteaer oversettelse. Vi tar en av de mest berammte apningssetningene i verdenslitteraturen, fra Franz Kafkas "Die Verwandlung" (Forvandlingen, 1915):

"Als Gregor Samsa eines Morgens aus unruhigen Traumen erwachte, fand er sich in seinem Bett zu einem ungeheuren Ungeziefer verwandelt."

Oversatt til norsk: "Da Gregor Samsa en morgen vaknet fra urolige drdommer, fant han seg forvandlet i sengen til et uhyrlig kryp."

La oss analysere oversettelsesvalg for valgene. Det mest interessante ordet er "Ungeziefer." Kafka valgte dette ordet bevisst -- det betyr "skadedyr" eller "kryp" i en vag, generell forstand. Han brukte IKKE "Insekt" (insekt), "Kafer" (bille) eller noe annet spesifikt. Vagheteten er en del av verkets mening -- vi skal aldri fa vite noyaktig hva Gregor ble til. Noen oversettere bruker "insekt," men det er for presist. "Kryp" eller "uhyre" bevarer vagheteten bedre.

Og "ungeheuren" -- betyr det "uhyrlig" (enormt), "uhyggelig" (skremmende), eller bare "ufattelig"? Valget farger hele bildet. De fleste oversettere lander pa "uhyrlig," som bevarer bade storlelsen og det uhyggelige.

Men det kanskje viktigste er stilen. Kafka beskriver denne fantastiske, surrealistiske hendelsen -- en mann som vakner som et insekt! -- med en helt nyktern, rapporterende tone. Ingen utropstegn, ingen dramatikk, ingen folelsesutbrudd. Bare rolig konstatering. Oversetteren ma motstaa fristelsen til a legge til dramatikk som ikke finnes i originalen. Kafkas kraft ligger nettopp i kontrasten mellom det uhyrehige innholdet og den nykterne fremstillingen.

De lange, detaljerte setningene med mange innskudd er ogsa typisk Kafka og ma bevares. Og sammensatte adjektiver som "panzerartig" (panserliknende) beholder det presise, tekniske preget som er sa karakteristisk for Kafkas prosa.

Kulturell tilpasning -- bevare eller erstatte?

Det siste store sporsmaalet i litteaer oversettelse handler om kulturelle referanser. Hva gjor du nar teksten inneholder noe som malsprakets lesere ikke vil forsta?

Det finnes tre hovedstrategier. Den forste er bevaringsstrategi (pa tysk: Verfremdung eller "foreignization"): du beholder den fremmede referansen og legger eventuelt til en forklaring. For eksempel: "Er ass eine Brezel zum Fruhstuck" blir "Han spiste en Brezel (saltbretsel) til frokost." Leseren far et innblikk i tysk kultur, men teksten flyter kanskje litt darligere.

Den andre er tilpasningsstrategi (Einburgerung eller "domestication"): du erstatter referansen med noe kjent for malgruppen. "Er ass eine Brezel zum Fruhstuck" blir "Han spiste et rundstykke til frokost." Teksten flyter bedre, men det tyske perspektivet forsvinner.

Den tredje er en mellomlosning: du bruker det fremmede ordet, men i en kontekst som gjor betydningen klar. "Han spiste en av de myke saltkringlene som la i kurven pa frokostbordet." Her forstar leseren hva en Brezel er uten at det trengs en parentes eller fotnote.

Hvilken strategi er best? Det avhenger av sjanger, malgruppe og formalet med oversettelsen. Barnelitteratur tilpasses ofte mer enn voksenlitteratur, fordi barn har farre kulturelle referanser a trekke pa. Oversettelser for akademiske formal bevarer oftere det fremmede, fordi presisjon er viktigere enn flyt.

La oss se pa noen konkrete eksempler. "Am Heiligabend gibt es bei uns immer Kartoffelsalat mit Wurstchen" (Pa julaften har vi alltid potetsalat med polser). Her bor du bevare det tyske, fordi det er et kulturelt poeng: tyske juletradisjoner er annerledes enn norske. A bytte ut med "ribbe og pinnekjott" ville fjerne hele det tyske perspektivet.

"Er hat sein Abitur mit 1,0 bestanden" (Han bestod Abitur med karakter 1,0) krever gjerne en forklaring: "Han bestod sin Abitur-eksamen -- den tyske avgangseksamenen -- med beste karakter, 1,0." De færreste norske lesere vet hva Abitur er og at 1,0 er toppkarakter.

Og "Sie feiert Karneval in Koln" (Hun feirer karneval i Koln) kan vanligvis beholdes som det er, fordi de fleste nordmenn har hort om karneval. Kanskje med en kort tilleggssetning om at Kolner Karneval er Tysklands storste.

Oppsummering: Oversetterens kompromiss

Litteaer oversettelse er en av sprakarbeidets mest krevende og fascinerende former. La oss oppsummere det vi har lært.

Stil og register ma bevares for at oversettelsen skal fungere. Forfatterens stemme, tekstens stilniva og karakterenes spraklige saerpreg er en del av verket -- ikke dekorasjon som kan fjernes. En oversetter som gjor alt til noytral prosa, har mistet noe vesentlig.

Metaforer og idiomer krever tre mulige strategier: direkte overforing (nar metaforen fungerer i begge sprak), erstatning med tilsvarende uttrykk (nar malspraket har et annet bilde med samme betydning), eller forklaring/parafrasering (nar ingenting annet fungerer). Mange tyske og norske idiomer ligner hverandre takket være felles germansk opphav, men ikke alle gjor det.

Kulturell tilpasning krever bevisste valg mellom bevaring (la det fremmede sta, gi leseren et kulturelt innblikk) og tilpasning (erstatte med noe kjent, gjore teksten lettere tilgjengelig). Valget avhenger av sjanger, malgruppe og formal.

Huskeregelen er: "traduttore, traditore" -- enhver oversettelse er et kompromiss. Sporsmaalet er ikke om noe gar tapt, men hva du velger a prioritere. En god litteaer oversetter navigerer bevisst mellom troskap til originalen og lesbarhet i malspraket -- og gjor sine valg med god begrunnelse.