14.1 Grundlagen der Übersetzung

Da ordene sluttet a adlyde

Forestill deg at du sitter med en tysk tekst foran deg. Du kjenner alle ordene, du kan sla opp de du ikke kjenner, og du har god grammatikkunnskap. Sa du setter i gang: ord for ord, setning for setning, overforer du teksten til norsk. Resultatet? Det later merkelig. Stivt. Unaturlig. Noen steder er det direkte uforstaelig.

Hva gikk galt? Du har stott pa en av spraklaringens mest sentrale utfordringer: oversettelse er ikke det samme som ordbytte. A oversette handler om a overfor mening, stil, tone og funksjon fra ett sprak til et annet -- og det krever langt mer enn et godt ordforrad.

I dette kapittelet skal vi utforske fire grunnleggende oversettelsesteknikker som profesjonelle oversettere bruker daglig. Vi starter med det enkleste -- den ordrette oversettelsen -- og beveger oss mot stadig mer kreative grep. Pa veien skal vi se hvordan tysk og norsk, tross sitt fellesgermanske opphav, ofte krever helt ulike losninger.

La oss forst stifte bekjentskap med noen sentrale begreper. Die Ubersetzung betyr oversettelsen, die Ausgangssprache er utgangspraket (spraket du oversetter fra), og die Zielsprache er malspraket (spraket du oversetter til). Der Ubersetzer eller die Ubersetzerin er oversetteren selv. Og sa har vi de fire teknikkene: die wortliche Ubersetzung (ordrett oversettelse), die freie Ubersetzung (fri oversettelse), die Aquivalenz (ekvivalens) og die Transposition (transposisjon).

Ordrett eller fritt -- nar fungerer hva?

La oss begynne med den mest intuitive metoden: die wortliche Ubersetzung, den ordrette oversettelsen. Her oversetter du ord for ord fra tysk til norsk, og beholder sa langt som mulig den opprinnelige setningsstrukturen. Noen ganger fungerer dette utmerket -- spesielt nar sprakene har lignende strukturer og direkte ordkorrespondanser. "Das Buch liegt auf dem Tisch" blir helt enkelt "Boken ligger pa bordet." Perfekt. Ingen problemer.

Men sa prover du deg pa "Er hat ins Gras gebissen." Ordrett: "Han har bitt i gresset." Hm. Det later litt rart pa norsk, men kanskje det gar an? Nei -- for dette er et tysk idiom som betyr at noen har dodd. Det norske uttrykket er "Han gikk bort" eller rett og slett "Han dode." Her trengte vi die freie Ubersetzung, den frie oversettelsen, som gjengir meningen uten a folge originalens ordvalg slavisk.

Ta et annet eksempel: "Das ist nicht mein Bier." Ordrett: "Det er ikke mitt ol." Pa norsk ville vi sagt "Det er ikke mitt problem" eller kanskje "Det er ikke min kopp te." Og "Sie hat einen Vogel" -- ordrett "Hun har en fugl" -- betyr faktisk "Hun er gal" pa tysk!

Men her er det morsomme: "Da liegt der Hund begraben" -- ordrett "Der ligger hunden begravet" -- fungerer faktisk delvis pa norsk fordi vi har et lignende uttrykk! Uttrykket betyr "Det er der problemet ligger." Sa noen ganger stemmer den ordrette oversettelsen, og andre ganger gjor den det absolutt ikke.

Nar brukes hva? Som tommelfingerregel: ordrett oversettelse fungerer for fagtermer, juridiske tekster og tekniske manualer der presisjon er viktigere enn elegant sprak. Fri oversettelse er nodvendig for litteratur, reklame, idiomatiske uttrykk og humor -- alt der den naturlige flyten i malspraket ma prioriteres.

Ekvivalens -- nar du ma finne noe helt annet

Na tar vi steget videre til en teknikk som krever enda mer kreativitet: die Aquivalenz (ekvivalens). Her handler det om a finne et uttrykk i malspraket som har tilsvarende funksjon og virkning som originalen, selv om ordene er helt ulike. Dette er spesielt viktig ved ordspill, vittigheter og kulturelle referanser.

Tenk pa det tyske uttrykket "Eulen nach Athen tragen" -- ordrett "a bare ugler til Athen." Pa norsk sier vi "a bare vann til bekken." Ordene er helt forskjellige, men funksjonen er den samme: begge uttrykker at noen gjor noe overflodig. Det er ekvivalens i praksis.

Eller ta "Daumen drucken" (trykke tomlene) versus det norske "holde tommelen" eller "krysse fingrene." Gesten og det eksakte ordvalget er litt forskjellig, men funksjonen -- a onske noen lykke til -- er identisk.

Ekvivalens er spesielt utfordrende fordi det krever at du kjenner begge kulturer godt. Du ma vite at det finnes et tilsvarende uttrykk i malspraket, og du ma vurdere om det passer i sammenhengen.

Transposisjon -- nar ordklassen ma endres

Den fjerde og kanskje mest sofistikerte teknikken er die Transposition (transposisjon). Her endrer du ordklasse under oversettelsen -- for eksempel gjor du et tysk substantiv om til et norsk verb, eller en passivkonstruksjon til en aktivkonstruksjon.

Hvorfor er dette nodvendig? Fordi tysk og norsk har fundamentalt ulike preferanser nar det gjelder setningsbygning. Tysk elsker Nominalstil -- a uttrykke seg med substantiver. Norsk foretrekker verbalstil -- a uttrykke seg med verb. Resultatet er at en ordrett oversettelse fra tysk ofte later tungt og byrakratisk pa norsk.

Se pa dette eksempelet: "Bei seiner Ankunft war das Wetter schlecht." Ordrett: "Ved hans ankomst var vaeret darlig." Med transposisjon: "Da han ankom, var vaeret darlig." Substantivet "Ankunft" er blitt til verbet "ankom," og setningen flyter mye bedre pa norsk.

Eller ta "Nach eingehender Prufung der Unterlagen wurde der Antrag genehmigt." Ordrett: "Etter inngaende proving av dokumentene ble soknaden godkjent." Med transposisjon: "Etter at dokumentene var grundig gjennomgatt, ble soknaden godkjent." Substantivet "Prufung" er blitt til verbet "gjennomgatt."

Et tredje eksempel: "Trotz wiederholter Versuche gelang es ihm nicht." Ordrett: "Tross gjentatte forsok lyktes han ikke." Med transposisjon: "Selv om han forsokte gang pa gang, lyktes han ikke." Substantivet "Versuche" er blitt til verbet "forsokte."

Transposisjon er noe av det viktigste du kan lære for a fa oversettelsene dine til a late naturlig pa norsk. Tysk bruker substantiv der norsk foretrekker verb, og preposisjon + substantiv kan ofte oversettes med en leddsetning pa norsk.

De store utfordringene mellom tysk og norsk

Selv om tysk og norsk er beslektede germanske sprak, finnes det mange strukturelle forskjeller som gjor oversettelse utfordrende. La oss se pa de viktigste.

For det forste: sammensatte ord -- eller Komposita pa tysk. Tysk er beramt for sine lange sammensatte ord, og disse ma ofte loses opp eller gjenskapes pa norsk. "Geschwindigkeitsbeschrankung" blir "fartsgrense," "Rechtsschutzversicherung" blir "rettshjelpsfortsikring," og "Strassenverkehrsordnung" blir "veitrafikkloven." Heldigvis er norsk ogsa ganske glad i sammensatte ord, sa mange ganger fungerer en direkte parallell.

For det andre: Nominalstil vs. verbalstil. Vi har allerede sett pa dette, men det er sa viktig at det taler gjentakelse. Tysk foretrekker ofte substantivering: "Die Durchfuhrung der Untersuchung..." (Gjennomforingen av undersokelsen...). Norsk flyter bedre med verb: "Da undersokelsen ble gjennomfort..."

For det tredje: passiv vs. aktiv. Tysk bruker passiv langt oftere enn norsk. "Es wurde beschlossen, dass..." later stivt pa norsk. Bedre: "De besluttet at..." eller "Man besluttet at..."

Og for det fjerde: verbplassering. Tyske leddsetninger har verbet til slutt, noe som krever omstrukturering: "...weil er gestern nach Hause gegangen ist" ma bli "...fordi han gikk hjem i gar." Du kan ikke beholde den tyske ordstillingen pa norsk.

La oss se alle teknikkene i aksjon med en kort tekst. Den tyske originalen lyder: "Die zunehmende Digitalisierung der Arbeitswelt hat zu einer grundlegenden Veranderung der Anforderungen an Arbeitnehmer gefuhrt. Insbesondere die Fahigkeit zur Anpassung an neue Technologien wird von Experten als Schlusselkompetenz des 21. Jahrhunderts bezeichnet."

En god norsk oversettelse bruker flere teknikker samtidig: "Den okende digitaliseringen av arbeidslivet har fort til grunnleggende endringer i kravene som stilles til arbeidstakere. Eksperter peker spesielt pa evnen til a tilpasse seg ny teknologi som en nokkelkompetanse i det 21. arhundret."

Her ser vi transposisjon ("Fahigkeit zur Anpassung" blir "evnen til a tilpasse seg"), passiv til aktiv ("wird von Experten... bezeichnet" blir "Eksperter peker pa"), og fri oversettelse av sammensatte ord ("Schlusselkompetenz" blir "nokkelkompetanse" -- dette fungerer faktisk ordrett!).

Oppsummering: Fire verktoy i oversetterens verktoykasse

La oss oppsummere det vi har lært. En god oversetter har fire hovedteknikker til radighet:

Wortliche Ubersetzung (ordrett oversettelse) fungerer best nar sprakene har lik struktur og direkte ordkorrespondanser. Det er forstevlajet for fagtermer og enkle utsagn der bade ordvalg og setningsbygning stemmer overens.

Freie Ubersetzung (fri oversettelse) gjengir meningen uten a folge originalens ordvalg eller struktur. Den er nodvendig for idiomer, humor og kulturelle referanser -- alt der ordrett oversettelse gir meningslose eller misvisende resultater.

Aquivalenz (ekvivalens) finner uttrykk i malspraket med tilsvarende funksjon og virkning. Ordene er helt forskjellige, men effekten er den samme. Spesielt viktig for ordspill og faste uttrykk.

Transposition (transposisjon) endrer ordklasse under oversettelsen -- typisk: tysk substantiv blir norsk verb. Dette er kanskje den viktigste teknikken for norske tyskstudenter, fordi den gjor oversettelsene naturlige og flytende.

De store utfordringene mellom tysk og norsk er sammensatte ord (Komposita), nominalstil versus verbalstil, passiv versus aktiv, og verbplassering i leddsetninger. Husk: en god oversettelse er ikke en som folger originalen slavisk, men en som formidler det samme budskapet pa en naturlig mate i malspraket.