11.1 Die Weimarer Republik und der Aufstieg des Nationalsozialismus

Et demokrati pa kanten av stupet

Forestill deg dette: Det er november 1918. Keiser Wilhelm II har nettopp abdisert og flyktet til Nederland. Tyskland har tapt forste verdenskrig, millioner av soldater er dode, og befolkningen er utmattet og sulten. Midt i dette kaoset skal et helt nytt demokrati bygges fra grunnen av. Det er som a bygge et hus i en orkan.

I byen Weimar, langt fra den urolige hovedstaden Berlin, samles politikere for a skrive Tysklands forste demokratiske grunnlov, die Weimarer Verfassung. Den nye staten far navnet die Weimarer Republik og blir Tysklands aller forste demokrati. For forste gang far kvinner stemmerett, das Frauenwahlrecht, innfort i 1919. Det er et radikalt brudd med fortiden.

Men vi ma sporre oss: Kan et demokrati overleve nar det fødes midt i et nederlag, omgitt av fiender pa alle sider? Historien om Weimarrepublikken er historien om et demokrati som prover a sta oppreist i storm etter storm, helt til det til slutt faller.

Kriseår og hyperinflasjon

De forste arene til Weimarrepublikken var preget av en krise etter den andre. Versaillestraktaten paforte Tyskland enorme Reparationszahlungen, krigserstatningsbetalinger som tynget okonomien. Da Tyskland ikke klarte a betale, okkuperte franske og belgiske tropper Ruhrområdet, Tysklands industrielle hjerte, i 1923.

Svaret fra den tyske regjeringen var a trykke mer penger. Resultatet ble die Hyperinflation, en okonomisk katastrofe uten sidestykke. Tenk deg at en brødloff som kostet 1 mark i 1918, plutselig kostet 200 milliarder mark i november 1923. Folk brukte trillebarer for a frakte pengesedlene sine til bakeren. Sparepengene til en hel generasjon ble verdilose over natten. Denne erfaringen brant seg inn i den tyske folkesjelen og forklarer mye av den tyske frykten for inflasjon den dag i dag.

Samtidig praget politisk uro perioden. Det var kuppforsok bade fra hoyre og venstre, blant annet Adolf Hitlers mislykkede olgjerdeputsch, der Putsch, i Munchen i 1923. Der Reichstag, det tyske parlamentet, var splittet mellom dusinvis av partier. Det var som om alle kriget mot alle.

Die Goldenen Zwanziger - Kultur i blomstring

Sa skjedde noe overraskende. Midt i alt kaoset opplevde Tyskland en kulturell blomstringsperiode som er nærmest uforklarlig. Perioden fra 1924 til 1929 kalles die Goldenen Zwanziger, de gylne tjuearene, og det er ikke uten grunn.

Berlin ble en av verdens mest spennende byer. Nattlivet blomstret, kabaretscenene serverte skarp politisk satire, og byen tiltrakk kunstnere fra hele verden. Innen film skapte Fritz Lang mesterverket Metropolis i 1927, og tysk ekspresjonistisk film, med klassikere som Das Cabinet des Dr. Caligari fra 1920, pavirket hele verdens filmkunst. Thomas Mann, Bertolt Brecht og Erich Maria Remarque skrev litteratur som fremdeles leses i dag. Remarques antikrigsroman Im Westen nichts Neues (Intet nytt fra Vestfronten) rystet en hel generasjon.

I arkitekturen revolusjonerte Bauhaus-skolen, grunnlagt av Walter Gropius i 1919, forholdet mellom kunst og handverk. Bauhaus-designet preger fremdeles mye av den moderne arkitekturen og designen vi ser rundt oss. Kvinner klipt haret kort, danset charleston og krevde Gleichberechtigung, likestilling. Det var en tid der alt syntes mulig.

Men bak glansen skjulte det seg en dyp sosial splittelse. Mens en elite feiret i Berlins nattklubber, levde millioner i fattigdom. Weimarrepublikken var, som en historiker har sagt, et paradoks: den skapte noen av det 20. arhundrets storste kulturelle prestasjoner, samtidig som den sto pa randen av stupet.

Verdenskrisen og demokratiets fall

Sa kom krakket. Den 24. oktober 1929 kollapset aksjemarkedet pa Wall Street i New York, og sjokkbolgene spredte seg over hele verden. Tyskland ble spesielt hardt rammet fordi den tyske okonomien var sterkt avhengig av amerikanske lan. Die Weltwirtschaftskrise, verdenskrisen, slo beina under det spirende demokratiet.

Arbeidsloshet, die Arbeitslosigkeit, steg til over seks millioner. Familier mistet alt de hadde. Folk sto i lange koer for a fa mat. I denne desperasjonen begynte flere og flere a lytte til ekstreme ropere pa begge sider av det politiske spekteret. Og den roperen som ropte hoyest av alle, var Adolf Hitler og hans parti NSDAP, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei.

Hitlers propaganda appellerte til frykt, nasjonalisme og antisemittisme. Han lovte arbeid, brød pa bordet og et sterkt Tyskland. I 1932 fikk NSDAP 37 prosent av stemmene. Den 30. januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler, Reichskanzler. Det som fulgte, var en systematisk avvikling av demokratiet.

Die Machtergreifung - maktovertagelsen

Det mest skremmende med die Machtergreifung, maktovertagelsen, er kanskje hvor raskt det gikk. I lopet av bare noen fa maneder i 1933 forvandlet Hitler et demokrati til et diktatur, og han brukte lovens egne mekanismer for a gjore det.

Allerede i februar 1933 brant riksdagsbygningen, der Reichstagsbrand. Det er fremdeles uklart hvem som tente pa, men Hitler brukte brannen som paskudd for a innfore unntakstilstand. Politiske motstandere ble arrestert, aviser ble forbudt, og grunnleggende rettigheter ble suspendert.

Sa kom das Ermachtigungsgesetz, fullmaktsloven, den 24. mars 1933. Denne loven ga Hitlers regjering rett til a vedta lover uten parlamentets godkjennelse. Riksdagen stemte i praksis bort sin egen makt. Bare SPD, sosialdemokratene, stemte imot. KPD, kommunistene, var allerede forbudt og arrestert. Innen sommeren 1933 var alle andre partier forbudt, fagforeningene oppløst, og pressen under statlig kontroll. Demokratiet var dødt.

Weimarrepublikken er en maning til ettertanke. Den viser oss at demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Det ma forsvares, neres og beskyttes, særlig i krisetider nar forenklede losninger frister.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi fulgt Weimarrepublikken fra dens fødsel i 1919 til dens fall i 1933. Vi har sett hvordan Tysklands forste demokrati ble grunnlagt midt i kaos, opplevde kulturell blomstring under die Goldenen Zwanziger, og til slutt ble knust av die Weltwirtschaftskrise og die Machtergreifung.

De sentrale tyske begrepene du bor huske er die Weimarer Republik (Weimarrepublikken), die Verfassung (grunnloven), die Hyperinflation (hyperinflasjonen i 1923), die Goldenen Zwanziger (de gylne tjuearene), die Weltwirtschaftskrise (verdenskrisen fra 1929), der Reichstag (riksdagen), die Machtergreifung (maktovertagelsen), das Ermachtigungsgesetz (fullmaktsloven), das Frauenwahlrecht (kvinners stemmerett) og die Reparationszahlungen (krigserstatningsbetalinger).

Perioden 1919-1933 er et kraftig eksempel pa hvordan okonomisk krise, politisk splittelse og propaganda kan rive ned et demokrati. Det er en historie som er like relevant i dag som den var for hundre ar siden.