1.3 Zeitenwechsel

Når handling blir til ting

Du har sikkert sett skiltet Rauchen verboten på en tysk togstasjon. Men har du tenkt over hva Rauchen egentlig er? Det er verbet rauchen (å røyke) som har forvandlet seg til et substantiv - das Rauchen, røykingen. Tysk har en nesten magisk evne til å gjøre handlinger om til ting du kan snakke om, telle og sette artikkel foran. Dette kalles nominalisering.

Hvorfor bryr vi oss om dette? Fordi nominalisering er nøkkelen til formelt og akademisk tysk. Når du leser en fagartikkel eller et essay, kryr det av substantiver som die Entwicklung, die Freiheit og die Möglichkeit. Behersker du nominalisering, kan du både forstå slike tekster og skrive selv på et høyere nivå. La oss begynne med den enkleste formen: å gjøre selve infinitiven til et substantiv.

Infinitiven som substantiv

Den mest direkte måten å nominalisere et verb på, er å bruke infinitiven slik den er - bare med stor forbokstav og artikkelen das. Substantiverte verb er nemlig alltid nøytrum. Slik blir lernen til das Lernen (læringen) og schreiben til das Schreiben (skrivingen). Vil du si «svømming», blir det das Schwimmen - ikke die eller der, men alltid das.

Disse substantiverte infinitivene dukker ofte opp sammen med preposisjoner i hverdagslige uttrykk. Beim Lesen betyr «ved lesing / mens man leser», og zum Essen betyr «til å spise» eller «til maten». Du kan også bruke dem som vanlige subjekt eller objekt: Das Verstehen ist wichtig - «Forståelsen er viktig», eller Das Rauchen ist verboten - «Røyking er forbudt».

Dette er et språklig grep som lar deg snakke om selve aktiviteten som et fenomen. I stedet for å si «det er viktig å forstå», løfter du handlingen opp og gjør den til et tema i seg selv: Das Verstehen ist wichtig. Knepet er enkelt: stor forbokstav, artikkel das, og du har gjort verbet til ting.

Endelser: -ung, -heit og -keit

Men tysk stopper ikke ved infinitiven. Mange verb forvandles til substantiver ved hjelp av endelsen -ung, og disse blir alltid feminine. Fra entwickeln (å utvikle) får du die Entwicklung (utviklingen). Fra regieren kommer die Regierung (regjeringen), og fra erfahren får du die Erfahrung (erfaringen). Mønsteret er pålitelig: verb pluss -ung gir et hunkjønnsord som beskriver resultatet eller prosessen.

Adjektiver kan også nominaliseres, og da bruker du endelsene -heit eller -keit. Disse er også alltid feminine. Fra frei (fri) får du die Freiheit (friheten), og fra schön (vakker) blir det die Schönheit (skjønnheten). Når adjektivet ender på visse lyder, brukes -keit i stedet: möglich gir die Möglichkeit (muligheten), wichtig gir die Wichtigkeit (viktigheten), og gerecht (rettferdig) gir die Gerechtigkeit (rettferdigheten).

Husk hovedregelen som binder dette sammen: enten du nominaliserer et verb med -ung eller et adjektiv med -heit/-keit, blir resultatet alltid femininum. Det er nettopp slike substantiver som fyller akademiske tekster med tyngde og presisjon.

Oppsummering

Nominalisering gjør handlinger og egenskaper om til ting du kan snakke om - en sentral ferdighet i akademisk tysk. Den enkleste formen er å bruke infinitiven som substantiv: stor forbokstav og artikkel das, alltid nøytrum, som i das Lernen, das Schreiben og das Schwimmen. Disse dukker ofte opp i uttrykk som beim Lesen og zum Essen.

Verb kan også nominaliseres med endelsen -ung, som gir feminine ord som die Entwicklung og die Regierung. Adjektiver nominaliseres med -heit eller -keit, også alltid feminine: die Freiheit, die Möglichkeit, die Gerechtigkeit. Med disse mønstrene kan du både avkode og selv produsere det tette, formelle språket som preger fagtekster.