9.1 Ausbildung und Studium

To søsken, to veier

Tenk deg to søsken, Maria og Thomas. Etter barneskolen gikk Maria på Gymnasium, tok Abitur som 18-åring og begynte å studere medisin ved universitetet i Heidelberg. Thomas valgte noe helt annet: han tok en Ausbildung som mekatroniker hos BMW og jobber i dag i bilindustrien. To søsken, to helt ulike veier - og begge høyt respektert i Tyskland. Dette fanger noe sentralt ved det tyske utdanningssystemet.

Systemet er kjent for sin duale Ausbildung (yrkesopplæring), som kombinerer praktisk arbeid med teoretisk undervisning. Dette er nesten unikt for de tysktalende landene og har blitt et forbilde for andre nasjoner. Men før yrkesveien deler systemet seg allerede tidlig.

Etter Grundschule (barneskolen) velger man nemlig mellom flere skoletyper. Hauptschule gir grunnleggende utdanning. Realschule gir mellomutdanning. Gymnasium forbereder til universitetsstudier og avsluttes med Abitur (generell studiekompetanse). Og Gesamtschule er en kombinert skole med alle retninger. Allerede her legges grunnlaget for om du går mot den akademiske eller den yrkesfaglige veien - som Maria og Thomas.

Det duale systemet

La oss se nærmere på det som er Tysklands stolthet innen utdanning: das duale System. Navnet betyr «det doble systemet», og det kommer av at opplæringen skjer på to steder samtidig. Im Betrieb (i bedriften) jobber lærlingen praktisk tre-fire dager i uken, og in der Berufsschule (på yrkesskolen) får hun teori én-to dager i uken. Slik kobles teori og praksis sammen fra dag én.

Fordelene er mange. Lærlingen får direkte kontakt med arbeidslivet med en gang, og hun får faktisk lønn under utdanningen - en Ausbildungsvergütung. Sannsynligheten for å få jobb etterpå er høy, og hun ender opp med både praktisk erfaring og teoretisk kunnskap. En person under slik opplæring kalles der/die Auszubildende, ofte forkortet til Azubi.

Se det i praksis gjennom Lenas dagbok: Heute war mein erster Tag als Azubi bei der Deutschen Bank! Um 8 Uhr begann meine Ausbildung zur Bankkauffrau. Mein Ausbilder, Herr Müller, zeigte mir die verschiedenen Abteilungen. Am Donnerstag und Freitag gehe ich in die Berufsschule. Lena tar altså en Ausbildung som Bankkauffrau (bankmedarbeider). Hun er i bedriften tre dager (mandag til onsdag) og på yrkesskolen to dager (torsdag og fredag). Når du selv skal snakke om dette, sier du Mein Bruder macht eine Ausbildung zum Elektriker (min bror tar yrkesopplæring som elektriker) - legg merke til uttrykket eine Ausbildung machen.

Høyere utdanning

Velger du den akademiske veien som Maria, trenger du Abitur eller tilsvarende for å komme inn på et tysk universitet. Tyskland har flere typer høyere utdanningsinstitusjoner, og det er greit å vite forskjellen.

Die Universität fokuserer på forskning og akademisk utdanning, tilbyr alle fagområder og gir bachelor-, master- og doktorgrad. Die Fachhochschule (FH) eller Hochschule er mer praktisk orientert, med tettere samarbeid med næringslivet, kortere studietid og mer praksisnær undervisning. Populære studieretninger er Betriebswirtschaftslehre (BWL, bedriftsøkonomi), Maschinenbau (maskinteknikk), Informatik (informatikk), Rechtswissenschaft (juss) og Medizin (medisin).

Se en typisk studiesamtale: Anna: «Was studierst du, Max?» Max: «Ich studiere Informatik an der TU München. Ich bin jetzt im vierten Semester.» Anna: «Und wie lange dauert das Studium?» Max: «Der Bachelor dauert sechs Semester, also drei Jahre.» Max studerer altså informatikk ved TU München, og en bachelorgrad tar seks semestre, det vil si tre år. Merk grammatisk forskjell: studieren brukes om universitetsstudier (Ich möchte in Deutschland Medizin studieren), mens eine Ausbildung machen brukes om yrkesopplæring. Viktig ordforråd her: das Semester (semester), die Vorlesung (forelesning), das Praktikum (praksis) og der Abschluss (eksamen/avslutning).

Status, sammenligning og ordforråd

Til slutt et kulturelt poeng som forklarer mye: i Tyskland er yrkesopplæring (Ausbildung) langt høyere verdsatt enn i mange andre land. En dyktig fagarbeider har høy status, og mange velger bevisst yrkesveien fremfor universitet - nettopp som Thomas i innledningen. Dette bidrar til Tysklands sterke økonomi og lave ungdomsarbeidsledighet. Det er ingen skam å bli fagarbeider; tvert imot.

Når du skal sammenligne det tyske og det norske systemet, finnes det både forskjeller og likheter, og du kan uttrykke dem med sammenligningsord som ähnlich (likt), anders (annerledes) og im Vergleich zu (sammenlignet med). En stor forskjell er det duale systemet, som er sterkere utbygd i Tyskland. En likhet er at man i begge land kan studere ved universitet etter videregående, og at bachelorgraden varer omtrent tre år begge steder.

La oss samle det viktigste ordforrådet. Die Ausbildung er yrkesopplæring, das Studium er studier, og studieren er å studere ved universitet. Die Universität er universitet og die Fachhochschule yrkeshøyskole. Das Abitur er generell studiekompetanse, der Abschluss er eksamen, das Semester er semester, die Vorlesung er forelesning og das Praktikum er praksis. Der Betrieb er bedrift, die Berufsschule yrkesskole og der Ausbilder veileder. Med dette kan du beskrive hele utdanningsløpet - fra Grundschule til Abschluss - på tysk.

Oppsummering

Vi fulgte to søsken inn i det tyske utdanningssystemet og så de mange veiene. Etter Grundschule deler systemet seg i Hauptschule, Realschule, Gymnasium (med Abitur) og Gesamtschule. Tysklands stolthet er das duale System - yrkesopplæring som kombinerer arbeid im Betrieb med teori in der Berufsschule, der lærlingen (Azubi) får lønn og praktisk erfaring fra dag én.

For høyere utdanning trenger man Abitur, og man velger mellom forskningstunge Universität og praksisnære Fachhochschule. Vi lærte at studieren brukes om universitet, mens eine Ausbildung machen brukes om yrkesopplæring. Et viktig kulturelt poeng: i Tyskland er Ausbildung høyt verdsatt, og fagarbeidere har høy status. Med ordforråd som Studium, Semester, Vorlesung og Praktikum kan du nå beskrive hele utdanningsløpet på tysk.