7.1 Feste und Traditionen

Et år fullt av fest

Tenk deg at du flytter til Tyskland og skal følge et helt år med høytider. Du ville oppdaget at tyskerne feirer rikt og variert, og at feiringene ofte skifter karakter fra region til region. Noen er kjent over hele verden, andre er helt lokale.

Fire høytider rager høyest gjennom året. Weihnachten (jul) er den største, en varm familiehøytid midtvinters. Ostern (påske) er en viktig religiøs høytid om våren, full av symboler på nytt liv. Karneval eller Fasching er en fargerik, vill feiring rett før fastetiden. Og Oktoberfest i München er verdens største folkefest.

For å snakke om disse trenger du litt grunnordforråd. Die Weihnachten er jul, der Heiligabend julaften, der Weihnachtsbaum juletreet og der Adventskranz adventskransen. Das Ostern er påske, der Osterhase påskeharen og das Osterei påskeegget. Der Karneval er karneval og das Oktoberfest oktoberfest. Det grunnleggende verbet er feiern (å feire), og die Tradition er tradisjon. La oss begynne med årets høydepunkt: julen.

Jul og påske

I Tyskland strekker julen seg over tre dager - 24., 25. og 26. desember. Selve hovedkvelden er der Heiligabend, julaften, da familien samles og spiser en festlig middag. Barna får gavene sine, men her er det en fin regional forskjell: i Nord-Tyskland er det der Weihnachtsmann (julenissen) som kommer med gavene, mens det i Sør-Tyskland tradisjonelt er das Christkind (jesusbarnet). Juletreet, der Weihnachtsbaum, pyntes med stearinlys (Kerzen) og kuler (Kugeln). I ukene før jul tenner man lys på en Adventskranz, en adventskrans med fire lys.

Når vinteren slipper taket, kommer Ostern (påske), en høytid både religiøst og kulturelt knyttet til våren og nye begynnelser. Mange tradisjoner kretser rundt egg og hare. Man dekorerer egg (Ostereier bemalen), barna leter etter gjemte egg (Ostereier suchen), og der Osterhase (påskeharen) bringer egg og godteri. I mange landsbyer brenner man das Osterfeuer (påskebål) på påskeaften, og det bakes et kakelam, das Osterlamm.

Når du skal beskrive disse tradisjonene på tysk, dukker noen nyttige verb opp. «Påskeharen gjemmer eggene i hagen» blir Der Osterhase versteckt die Eier im Garten (verstecken = gjemme). «Barna leter etter påskeegg» blir Die Kinder suchen Ostereier (suchen = lete etter). Og «vi maler eggene i mange farger» blir Wir bemalen die Eier in vielen Farben (bemalen = male).

Karneval - den ville feiringen

Rett før fastetiden begynner, slipper mange tyske områder seg løs i en fargerik festtid. I Rheinland kalles den Karneval, mens man i Bayern og Østerrike sier Fasching. Det er en tid for kostymer, parader og full feststemning - en skarp kontrast til den alvorlige fastetiden som følger.

Noen byer er kjent for sine karnevalsfeiringer. Köln har den største, med den berømte Rosenmontag-paraden. Düsseldorf er kjent for politisk-satiriske vogner, og Mainz for sin tradisjonelle feiring. Karnevalet har sitt eget ordforråd: die Maske (maske), das Kostüm (kostyme) og der Umzug (parade/opptog). Og det har sine egne rop - i Köln roper man «Alaaf!», mens man i andre byer roper «Helau!»

En morsom detalj: i Köln begynner karnevalet offisielt 11. november klokken 11.11. Tallet 11 er nemlig viktig i karneval - det regnes som «narrens tall», et tall som ikke passer inn i det vanlige systemet. Selve hovedfeiringen er likevel i februar eller mars, og det er da Rosenmontag med sitt store opptog gjennom byen finner sted. Folk tar på seg fargerike kostymer og roper sitt lokale karnevalsrop. Så hvis noen påstår at karneval bare feires i München, kan du rette dem: det feires i mange byer, fremfor alt i Köln, Düsseldorf og Mainz.

Oktoberfest - verdens største folkefest

Til slutt kommer den mest verdensberømte tyske festen: Oktoberfest i München. Med over seks millioner besøkende hvert år er den verdens største folkefest. Og her er en morsom felle for nye: til tross for navnet starter festen allerede i september!

Oktoberfest har en lang historie. Den startet i 1810 som en bryllupsfest for kronprins Ludwig, og varer i dag rundt 16-18 dager. Det hører med tradisjonelle klær - das Dirndl for kvinner og die Lederhosen (skinnbukser) for menn - samlet kalt Tracht. Det serveres kun øl brygget i München, og den tradisjonelle maten inkluderer Brezel (kringle), Weißwurst (hvit pølse) og Hendl (stekt kylling).

Festen har sitt eget ordforråd verdt å kjenne. Die Lederhosen er skinnbukser, das Dirndl den tradisjonelle kjolen, die Brezel er kringle, das Bierzelt er øltelt og die Blasmusik er blåsemusikk/korpsmusikk. Det å bære tradisjonelle klær (Tracht) på Oktoberfest har blitt mer og mer populært, også blant turister. Når du selv skal skrive om din egen favoritthøytid på tysk, kan du bruke verb og uttrykk fra hele kapittelet, som i: Mein Lieblingsfeiertag ist Weihnachten. Wir feiern am 24. Dezember. Die Familie kommt zusammen und wir essen ein festliches Abendessen. Es ist eine schöne Tradition. Husk at Tyskland har sterke regionale forskjeller - Bayern har Oktoberfest og katolske tradisjoner, mens nord er mer protestantisk, og Sachsen har sine egne juletradisjoner fra Erzgebirge.

Oppsummering

Vi reiste gjennom det tyske feståret. Weihnachten (jul) feires 24.-26. desember med Heiligabend, Weihnachtsbaum og gaver fra enten Weihnachtsmann (nord) eller Christkind (sør). Ostern (påske) har Osterhase, Ostereier og Osterfeuer, med verb som verstecken, suchen og bemalen.

Karneval (i Rheinland) og Fasching (i Bayern) er den ville feiringen før fasten, med kostymer, Umzug og rop som «Alaaf!» (Köln) og «Helau!» Høydepunktet er Rosenmontag. Og Oktoberfest i München - verdens største folkefest, som tross navnet starter i september - byr på Tracht (Dirndl og Lederhosen), Brezel og øl. Gjennom alt dette går de sterke regionale forskjellene som et rødt tråd: Tyskland feirer ikke likt fra nord til sør.