6.2 Die Teilung und Wiedervereinigung

En by, en mur, et delt folk

Tenk deg at en mur en natt blir reist tvers gjennom byen din. Plutselig kan du ikke besøke bestemoren din på den andre siden. Venner, naboer, til og med familier blir skilt over natten. Dette var virkeligheten i Berlin i nesten tretti år, og det er en av de sterkeste fortellingene i nyere europeisk historie.

Etter krigen var Tyskland delt i to stater i over førti år, fra 1949 til 1990, og selve Berlin var delt i en østlig og en vestlig del. Fra 1961 ble delingen forsterket av en fysisk mur. Noen viktige datoer rammer inn historien: 1949 ble BRD og DDR grunnlagt, 1961 ble Berlinmuren bygget, 1989 falt den, og i 1990 kom gjenforeningen.

For å snakke om denne tiden trenger du litt ordforråd. Die Mauer er muren, die Grenze grensen, der Westen vesten og der Osten østen. Die Flucht er flukten og der Flüchtling flyktningen. Die Stasi var DDRs fryktede hemmelige politi. Og stedsnavn som Checkpoint Charlie (en grenseovergang i Berlin), das Brandenburger Tor (Brandenburger Tor) og der Todesstreifen (dødsstripa langs muren) dukker ofte opp. La oss følge muren fra den ble reist til den falt.

Berlinmuren reises

Den 13. august 1961 begynte DDR å bygge en mur rundt Vest-Berlin. Det offisielle navnet myndighetene ga den, var antifaschistischer Schutzwall - en «antifascistisk beskyttelsesvoll». Men det egentlige formålet var et helt annet: å stoppe strømmen av DDR-borgere som flyktet til vesten. Folk forlot landet i tusentall, og muren skulle stenge dem inne.

Noen tørre fakta forteller hvor alvorlig dette var. Muren var rundt 155 kilometer lang og gikk hele veien rundt Vest-Berlin. Den var 3,6 meter høy. Og minst 140 mennesker mistet livet i forsøk på å flykte over den. Bak tallene lå menneskelige tragedier: familier ble splittet, og millioner av mennesker levde i praksis innesperret. Muren ble selve symbolet på den kalde krigen - en betongstrek mellom to verdener.

Livet med muren satte dype spor. Mange østtyskere lengtet etter friheten og velstanden i vest, men kunne bare se den på avstand. Den sterkeste måten å forstå dette på er gjennom menneskenes egne fortellinger. En person som vokste opp i Øst-Berlin, kunne fortelle: «Som barn visste jeg lite om vesten - bare at det fantes flere bananer der! Bestemoren min bodde i Vest-Berlin, men vi kunne sjelden besøke henne.» Det er i slike små, hverdagslige detaljer at murens grusomhet blir tydelig.

Livet i DDR

For å forstå hvorfor murens fall ble så stor en frigjøring, må vi forstå hvordan livet i DDR faktisk var - svært forskjellig fra Vest-Tyskland. Det var en hverdag preget av kontroll, men også av enkelte trygghetsfaktorer.

Den politiske kontrollen var omfattende. Bare ett parti, SED, hadde makten. Stasi, det hemmelige politiet, overvåket befolkningen tett, og man visste aldri hvem som lyttet. Det var reiseforbud til vesten og streng pressesensur. Samtidig hadde dagliglivet sine paradokser: det var mangel på forbruksvarer og lange køer for å få tak i ting, men også gratis utdanning og helsevesen og garantert arbeid - om enn med lav lønn.

En personlig beretning fanger atmosfæren bedre enn noen statistikk. En kvinne født i Øst-Berlin i 1975 fortalte: «Skolen var streng. Vi måtte være med i pionerene og lære at DDR var det 'bedre Tyskland'. Foreldrene mine snakket lavt om politikk hjemme - man visste aldri hvem som hørte på. Da muren falt, var jeg 14 år. Jeg husker gleden i gatene. Faren min gråt av lykke.» Her er noen ord fra fortellingen: der Pionier (ungdomsorganisasjonen i DDR), zuhören (lytte) og vor Glück weinen (gråte av glede). Det er nettopp denne blandingen av frykt og lengsel som forklarer jubelen da muren endelig falt.

Murens fall og gjenforeningen

Så kom natten alt forandret seg. Den 9. november 1989 åpnet DDR grensene. Tusenvis av mennesker strømmet til muren og feiret oppå den. Det var begynnelsen på slutten for DDR - en fredelig revolusjon som overrasket hele verden.

Etter murens fall gikk det fort. Tidslinjen er verdt å huske: i november 1989 ble grensene åpnet, i mars 1990 kom det første frie valget i DDR, i juli 1990 ble det innført en monetær union slik at D-marken ble innført i øst, og den 3. oktober 1990 ble Tyskland offisielt gjenforent - die Wiedervereinigung. Denne datoen feires hver år som Tag der Deutschen Einheit, Tysklands nasjonaldag.

Gjenforeningen var en gledesdag, men den brakte også utfordringer. Det måtte skje en stor økonomisk omstilling i øst, det oppsto arbeidsledighet, og kostnadene ved gjenoppbygging var enorme. Mange snakket dessuten om Mauer in den Köpfen - «muren i hodene» - de mentale forskjellene mellom øst og vest som ikke forsvant selv om betongen gjorde det. Selve nasjonaldagen 3. oktober feires med offisielle markeringer i Berlin og andre byer, med fyrverkeri, konserter, politiske taler og borgerfester. Dagen minner om den fredelige revolusjonen og om overvinnelsen av delingen - et symbol på frihet og demokrati. Vil du oppleve historien på nært hold, kan du besøke restene av muren ved East Side Gallery, Checkpoint Charlie-museet og Gedenkstätte Berliner Mauer.

Oppsummering

Vi fulgte Berlinmurens dramatiske historie. Tyskland var delt i over førti år (1949-1990), og fra 13. august 1961 delte en mur Berlin. Det offisielle navnet var «antifascistisk beskyttelsesvoll», men formålet var å stoppe flukten (die Flucht) til vesten. Muren var rundt 155 km lang, og minst 140 mennesker døde i fluktforsøk. Den ble symbolet på den kalde krigen.

Livet i DDR var preget av politisk kontroll med Stasi-overvåking, men også av gratis utdanning og garantert arbeid. Den 9. november 1989 falt muren, og 3. oktober 1990 kom gjenforeningen, die Wiedervereinigung, som feires som Tag der Deutschen Einheit. Gjenforeningen brakte utfordringer som økonomisk omstilling og Mauer in den Köpfen - de mentale forskjellene mellom øst og vest. Historien lever videre i Berlins minnesmerker og i filmer som Good Bye, Lenin!