5.4 Literarische Texte lesen und verstehen

Å lese litteratur på et språk du holder på å lære

Å åpne en tysk roman eller et tysk dikt kan virke skremmende. Det er ukjente ord, lange setninger, og en følelse av at du går glipp av noe. Men å lese litteratur på et fremmedspråk er ikke bare utfordrende - det er en av de rikeste måtene å lære på. Det utvider ordforrådet, gir kulturell innsikt, trener leseferdigheten og gjør språket levende på en måte ingen lærebok klarer.

For å komme i gang trenger du noen verktøy. Det første er å kjenne sjangrene (Literarische Gattungen). Litteratur deles tradisjonelt i tre hovedsjangre: die Epik (epikk, fortellende tekster), die Lyrik (lyrikk, altså dikt) og die Dramatik (dramatikk, skuespill). Innenfor epikken finner du der Roman (roman), die Novelle (novelle), die Kurzgeschichte (kortprosa), das Märchen (eventyr) og die Fabel (fabel). Innenfor lyrikken finner du das Gedicht (dikt), die Ballade (ballade) og das Sonett (sonett).

Med denne oversikten på plass kan du plassere en tekst og vite hva du skal se etter. Et eventyr leses annerledes enn et sonett. I dette kapittelet skal vi lære både fagbegrepene for analyse og praktiske strategier - og vi skal øve på ekte tekster av Rilke og Kafka.

Å lese et dikt: Rilkes «Herbsttag»

La oss begynne med et dikt, for dikt er korte og dermed perfekte å analysere. Rainer Maria Rilkes Herbsttag (Høstdag) åpner slik: «Herr: es ist Zeit. Der Sommer war sehr groß. Leg deinen Schatten auf die Sonnenuhren, und auf den Fluren lass die Winde los.» På norsk: Herre, det er tid. Sommeren var svært stor. Legg din skygge over solurene, og på markene slipp vindene løs.

Når vi analyserer, ser vi etter noen faste ting. Temaet er overgangen fra sommer til høst. Henvendelsen går til «Herr» - altså Gud - så diktet er en slags bønn. Stemningen er melankolsk, men aksepterende; dikteren sørger ikke, men tar imot. Og så ser vi på virkemidlene. Her er det personifikasjon (vindene «slippes løs» som om de var levende), mange imperativer (leg, lass, befiehl, gib, jage) som gir diktet en bedende kraft, og naturbilder som solur, marker, frukter og vin.

Denne måten å lese på - tema, henvendelse, stemning, virkemidler - kan du bruke på et hvilket som helst dikt. Når du møter en imperativ som leg eller lass, vet du at dikteren ber eller befaler. Når du ser at et naturfenomen får menneskelige trekk, vet du at det er personifikasjon. Slik blir et fremmedspråklig dikt gradvis gjennomsiktig, lag for lag.

Verktøykassen for analyse

For å analysere prosa trenger du noen flere fagbegreper. La oss bygge opp en liten verktøykasse. Når det gjelder fortellerteknikk, er der Erzähler fortelleren, die Perspektive synsvinkelen, der Ich-Erzähler en jeg-forteller og der allwissende Erzähler en allvitende forteller. Die Handlung er handlingen, og der Höhepunkt er klimakset.

For stilistiske virkemidler har du die Metapher (metafor), der Vergleich (sammenligning), die Personifikation (personifikasjon), das Symbol (symbol), die Ironie (ironi), die Übertreibung (overdrivelse), die Wiederholung (gjentakelse) og der Kontrast (kontrast). Dette er ordene du trenger for å si hva en tekst gjør og hvordan.

La oss bruke verktøykassen på Kafkas berømte åpning: «Als Gregor Samsa eines Morgens aus unruhigen Träumen erwachte, fand er sich in seinem Bett zu einem ungeheueren Ungeziefer verwandelt.» Fortellerperspektivet er tredjeperson, men vi ser gjennom Gregors øyne. Av virkemidler finner vi en sterk kontrastvirkning - en helt hverdagslig tone om noe fullstendig umulig - og en allitterasjon i ungeheueren Ungeziefer (samme begynnelseslyd). Ingen forklaring gis; leseren kastes rett inn i situasjonen. Tematikken er fremmedgjøring (Entfremdung), identitet og kropp, familie og plikt. Selv grammatikken kan analyseres: Als ... erwachte er en temporal bisetning, og hele setningen står i preteritum, som er typisk for litteratur.

Strategier og strukturen i en analyse

Til slutt: hvordan griper du an en hel tekst, og hvordan skriver du en analyse? Her hjelper det å ha en plan både for selve lesingen og for skrivingen etterpå.

Lesestrategien har tre faser. Før du leser, bør du lese litt om forfatteren og verket, sjekke noen ukjente ord på forhånd og ha en ordbok klar. Mens du leser, kan du lese høyt (det hjelper forståelsen), la være å stoppe ved hvert ukjente ord, markere viktige passasjer og skrive ned spørsmål. Etter lesingen oppsummerer du handlingen, reflekterer over temaene og diskuterer gjerne med andre. Det aller viktigste rådet er å ikke stoppe ved hvert ukjente ord - du forstår ofte mer enn du tror av sammenhengen.

Når du så skal skrive en analyse, følger du en fast struktur i tre deler. Einleitung (innledning): tittel, forfatter, utgivelsesår, sjanger og en kort innholdsbeskrivelse, gjerne slik: Der Text «Die Verwandlung» wurde 1915 von Franz Kafka veröffentlicht. Hauptteil (hoveddel): innhold og handling, fortellerperspektiv, språklige virkemidler og temaer, for eksempel Der Erzähler berichtet aus der Perspektive von Gregor. Og Schluss (avslutning): en sammenfatning og din egen vurdering, som Zusammenfassend lässt sich sagen, dass Kafka ein Meisterwerk geschaffen hat. Legg merke til at man bruker preteritum i selve analysen. Et godt tips for å komme i gang: begynn med korte tekster som Kafkas Die Verwandlung eller dikt av Rilke, og bruk gjerne parallelltekster på tysk og norsk i starten.

Oppsummering

Vi lærte å lese og analysere tysk litteratur. Først ble vi kjent med sjangrene: die Epik (fortellende), die Lyrik (dikt) og die Dramatik (skuespill), med undertyper som roman, novelle, eventyr og sonett. Vi analyserte Rilkes dikt Herbsttag etter tema, henvendelse, stemning og virkemidler (personifikasjon, imperativ, naturbilder).

Vi bygde en verktøykasse av analysebegreper - Erzähler (forteller), Höhepunkt (klimaks), Metapher, Kontrast, Personifikation - og brukte den på Kafkas åpning i Die Verwandlung. Til slutt lærte vi lesestrategier i tre faser (før, mens, etter) med det gylne rådet om ikke å stoppe ved hvert ukjent ord, og analysestrukturen Einleitung-Hauptteil-Schluss. Begynn med korte tekster og parallelltekster, så blir tysk litteratur gradvis tilgjengelig.