4.2 Schwache Deklination

Det late adjektivet

I forrige kapittel måtte adjektivet jobbe hardt fordi det ikke var noen artikkel til å hjelpe. Nå snur vi det helt rundt. Når et adjektiv står etter en bestemt artikkel - der, die, das - har artikkelen allerede vist kjønn og kasus tydelig. Da trenger ikke adjektivet å gjenta jobben, og det kan slappe av med svært enkle endelser. Dette kalles svak deklinasjon, og du kan tenke på adjektivet her som «lat».

Hvor enkle er endelsene? Bare to: -e eller -en. Det er hele repertoaret. Sammenlign med den sterke deklinasjonens fem-seks ulike endelser - her slipper du unna med to. Det er fordi artikkelen der/die/das bærer all informasjonen, og adjektivet bare henger på som en passasjer.

Svak deklinasjon brukes ikke bare etter den bestemte artikkelen. Den brukes også etter en gruppe ord som oppfører seg som bestemt artikkel: dieser (denne), jener (den der), jeder (hver), welcher (hvilken), mancher (mang en), samt alle, beide og sämtliche. Felles for dem er at de viser kjønn og kasus like tydelig som artikkelen, og dermed lar adjektivet være lat. La oss se hvordan de to endelsene fordeler seg.

Hovedregelen: -e i nominativ entall, ellers -en

Hele den svake deklinasjonen kan koke ned til én huskeregel: nominativ entall får -e, og nesten alt annet får -en. Hvis du husker dette, har du det meste på plass.

La oss begynne med -e-formene. I nominativ entall, uansett kjønn, får adjektivet -e: der alte Mann (maskulin), die schöne Frau (feminin), das kleine Kind (nøytrum). Tre ulike kjønn, men samme endelse -e, fordi artikkelen allerede har skilt dem fra hverandre. I tillegg får feminin og nøytrum -e også i akkusativ, fordi disse to kjønnene ikke skiller mellom nominativ og akkusativ. Så die neue Schule står med -e enten den er subjekt eller objekt.

Alt det øvrige får -en. Det gjelder maskulin akkusativ (den alten Mann - her endrer maskulin seg, slik den pleier), hele dativ uansett kjønn, hele genitiv, og hele flertall. Så die kleinen Kinder (flertall nominativ) får -en, og die neuen Lehrer likeså. Den korte versjonen er: tenk -e bare når du har nominativ entall (pluss feminin/nøytrum akkusativ), og -en i alle andre tilfeller. Det er en av de enkleste reglene i hele tysk grammatikk.

Dativ og akkusativ i detalj

La oss se nærmere på de to kasusene der elever oftest blir usikre. Det gode er at svak deklinasjon gjør dem enkle.

I dativ er regelen krystallklar: adjektivet får -en, uansett kjønn og uansett tall. Det finnes ingen unntak. Så det heter Ich helfe dem alten Mann (jeg hjelper den gamle mannen), Sie wohnt in der neuen Wohnung (hun bor i den nye leiligheten), mit dem kleinen Kind (med det lille barnet) og bei den netten Leuten (hos de hyggelige folkene). Maskulin, feminin, nøytrum, flertall - alle får -en i dativ. Det er en av de få stedene der du ikke trenger å tenke i det hele tatt.

I akkusativ må du være litt mer på vakt, men bare for maskulin. Maskulin får -en i akkusativ (Ich sehe den alten Mann), mens feminin og nøytrum beholder sin -e fra nominativ (Ich sehe die neue Schule, das kleine Kind). Dette er det samme mønsteret du har sett før: det er alltid maskulin som markerer overgangen til akkusativ. Når du bøyer et adjektiv som neu etter bestemt artikkel, blir det altså den neuen Computer (maskulin akkusativ, -en), mit der alten Freundin (feminin dativ, -en), die kleinen Kinder (flertall, -en) og in dem schönen Haus (nøytrum dativ, -en). Bare nominativ entall og feminin/nøytrum akkusativ slipper unna med -e.

Dieser, jeder, welcher og alle

Nå utvider vi flokken av ord som utløser svak deklinasjon. Det er ikke bare der, die, das. En hel gruppe ord oppfører seg akkurat som den bestemte artikkelen, fordi de viser kjønn og kasus like tydelig - og derfor får adjektivet etter dem den late, svake bøyningen.

De viktigste er dieser (denne), jener (den der), jeder (hver), welcher (hvilken), mancher (mang en) og alle (alle). Etter disse bøyer adjektivet seg svakt: Dieser alte Film ist interessant (denne gamle filmen er interessant) - nominativ entall, derfor alte med -e. Jedes kleine Kind braucht Liebe (hvert lite barn trenger kjærlighet) - nøytrum nominativ, -e. Welchen neuen Lehrer meinst du? (hvilken ny lærer mener du?) - maskulin akkusativ, -en. Og Alle guten Dinge sind drei (alle gode ting er tre) - flertall, derfor alltid -en.

Legg merke til at disse «artikkel-aktige» ordene selv bøyer seg, og at alle og flertall alltid drar med seg -en på adjektivet. Når du oversetter, gjelder de samme reglene som med bestemt artikkel. «Den vakre blomsten» (feminin akkusativ) blir die schöne Blume. «Med de hyggelige naboene» (flertall dativ) blir mit den netten Nachbarn. «Hver ung student» (maskulin nominativ) blir jeder junge Student. Og «dette interessante spørsmålet» (nøytrum akkusativ) blir dieses interessante Problem. Så snart du ser et av disse ordene foran adjektivet, vet du: nå er adjektivet lat, og du trenger bare velge mellom -e og -en.

Oppsummering

Vi lærte svak deklinasjon - adjektivbøyning etter bestemt artikkel, der adjektivet er «lat» fordi artikkelen der/die/das allerede viser kjønn og kasus. Det finnes bare to endelser: -e og -en. Hovedregelen er at nominativ entall får -e (der alte Mann, die schöne Frau, das kleine Kind), pluss feminin/nøytrum akkusativ, mens nesten alt annet får -en.

I dativ får adjektivet alltid -en uansett kjønn (dem alten Mann, der neuen Wohnung, den netten Leuten). I akkusativ er det bare maskulin som blir -en (den alten Mann), mens feminin og nøytrum beholder -e. Til slutt så vi at ord som dieser, jeder, welcher, mancher og alle virker som bestemt artikkel og dermed gir svak bøyning: jeder junge Student, alle guten Dinge. Når artikkelen gjør jobben, kan adjektivet hvile.