14.1 Die Aussprache - Uttale

Lyden av tysk

Du kan mange tyske ord nå -- men hvordan uttaler du dem riktig? Tysk har lyder som ikke finnes på norsk, og for å bli forstått må du kjenne dem. Men husk: god uttale handler ikke om å være perfekt -- det handler om å bli forstått!

I dette kapittelet utforsker vi de spesielle tyske lydene: omlydsbokstavene ä, ö og ü, de to ch-lydene, den tyske r-lyden, og en rekke andre bokstaver som uttales annerledes enn du tror -- som at w blir «v» og v blir «f». Når du er ferdig, høres tysken din mye mer ekte ut, og folk forstår deg lettere.

Umlaute -- ä, ö og ü

De tre spesielle tyske vokalene heter Umlaute (omlydsbokstaver): ä, ö og ü. De skrives med to prikker over og uttales annerledes enn vanlige a, o og u.

ä uttales omtrent som en åpen norsk «e» -- så Bär (bjørn) blir omtrent «beer», og Mädchen (jente) blir omtrent «med-sjen». ö uttales som en lyd mellom norsk «o» og «e» -- som i schön (vakker) og König (konge). Den vanskeligste er ü: den har ingen direkte norsk parallell. Trikset er å forme leppene som for «u», men si «i» -- prøv det med Tür (dør) og Brücke (bro).

Disse lydene er kjernen i tysk uttale, og de dukker opp overalt. Øv på dem: Mädchen (ä), schön (ö), Brücke (ü). Gode nyheter -- du kjenner allerede ä, ö, ü fra norsk æ, ø, å, så munnen din er ikke helt fremmed for slike lyder. Med Umlaute på plass tar du et stort steg mot å høres tysk ut.

Ch-lyden og r-lyden

Nå til to lyder som ofte forvirrer. Bokstavkombinasjonen ch uttales på to forskjellige måter, avhengig av hva som står foran.

Ach-Laut kommer etter a, o, u, au, og er en dyp, skrapende lyd bak i halsen -- litt som en mykere norsk «k». Eksempler: Buch (bok), noch (ennå), auch (også). Ich-Laut kommer etter e, i, ä, ö, ü, ei, eu og konsonanter, og er en myk lyd lenger fremme i munnen, litt som en hvisket «sj». Eksempler: ich (jeg), Milch (melk), Mädchen (jente). Regelen er enkel: se på lyden FØR ch -- den avgjør hvilken du bruker.

Den tyske r-lyden uttales vanligvis bak i halsen -- en uvular r, nesten som en gurgling. Den er annerledes enn den norske rulle-r-en. I starten av ord er den tydelig (Rad, rot), i midten hørbar (Bruder, Garten), men på slutten av ord svekkes den ofte til en «a»-aktig lyd: Vater uttales nesten «Fata», og Mutter nesten «Mutta». Øv på å sortere: Ach-Laut i Buch, Nacht, Kuchen; Ich-Laut i ich, Milch, Kirche. Med disse to lydene unngår du de vanligste uttalefellene.

Andre spesielle lyder

Til slutt noen bokstaver som uttales overraskende -- og som lett lurer nordmenn. w uttales som norsk v: Wasser (vann) blir «vasser», og Wie (hvordan) blir «vi». Og motsatt: v uttales ofte som norsk f: Vater (far) blir «fater». Disse to bytter altså plass i forhold til det du er vant til!

Flere regler: ß (Eszett) uttales som «ss» -- det er bare en annen måte å skrive ss på, som i Straße (gate). z uttales som «ts»: Zeit (tid) blir «tsait», og zwanzig (tjue) starter med «ts». I begynnelsen av ord uttales sp- som «sjp» (Sprache = «sjpraache») og st- som «sjt» (Straße = «sjtraasse»). Og endelsen -ig uttales som Ich-Laut: fertig (ferdig) blir «fertich».

La oss sette det sammen: Straße uttales omtrent «sjtraasse» (st- = sjt, ß = ss), Mädchen blir «med-sjen» (ä = åpen e, ch = Ich-Laut), og zwanzig blir «tsvantsich» (z = ts, w = v, -ig = ich). Det viktigste rådet er å øve jevnlig: lytt til tysk tale og herm etter lydene. Da blir uttalen bedre og bedre, helt av seg selv.

Oppsummering

Nå kjenner du de spesielle tyske lydene. Umlaute (ä, ö, ü) er egne vokaler -- ä som åpen «e», ö mellom o og e, og ü med «u»-lepper og «i»-lyd. Ch uttales som Ach-Laut (dyp, etter a/o/u) eller Ich-Laut (myk, etter e/i og konsonanter), styrt av lyden foran. Den tyske r uttales bak i halsen og svekkes på slutten av ord.

Du vet også at w = norsk «v», v = norsk «f», ß = «ss», z = «ts», og at sp-/st- i ordstart blir «sjp/sjt». Det viktigste er ikke å være perfekt, men å bli forstått -- så lytt til tysk og herm etter. Med disse reglene høres tysken din mye mer ekte ut.