7.5 Kosttilskudd og doping

En kapsel som lover alt

En kompis viser deg en boks han har kjøpt på nett. På etiketten lover den raskere muskelvekst, mer energi og bedre resultater - alt sammen. Han spør om du tror det virker. Hva svarer du?

Dette er et spørsmål mange idrettsutøvere møter. Markedet for kosttilskudd og prestasjonsfremmende midler er enormt, og mens noen tilskudd faktisk har dokumentert effekt, markedsføres mange med overdrevne påstander uten dekning. Og bak de lovlige tilskuddene lurer den mørke siden: doping - som er juks, som er helsefarlig, og som er strengt forbudt.

I dette kapittelet skal vi trekke en tydelig linje. På den ene siden står de lovlige tilskuddene, noen nyttige og andre ren markedsføring. På den andre siden står de forbudte stoffene og WADAs arbeid mot dem. Og midt imellom ligger noen av idrettens vanskeligste etiske spørsmål: Hvor går egentlig grensen mellom det aksepterte og det forbudte? La oss begynne med det din kompis spurte om - virker det?

Hva virker - og hva er bare reklame

La oss starte med det som faktisk har forskningen på sin side. Kosttilskudd er produkter ment som et tillegg til vanlig kosthold - tabletter, pulver eller væske - og de er verken legemidler eller en erstatning for god mat. Men noen har dokumentert effekt.

Kreatin er kanskje det best dokumenterte av alle. Det øker lagrene av kreatinfosfat i muskelcellene og kan forbedre korte, eksplosive prestasjoner med 5 til 10 prosent, med en typisk dose på 3 til 5 gram daglig - og det er trygt. Koffein stimulerer sentralnervesystemet, reduserer opplevd anstrengelse og kan forbedre utholdenhet med 2 til 4 prosent, ved 3 til 6 mg per kilo kroppsvekt inntatt 30 til 60 minutter før. Koffein er lovlig, men overvåkes. Protein- og karbohydrattilskudd er praktiske når det er vanskelig å få i seg nok gjennom maten, men er ikke nødvendige med et godt planlagt kosthold. Vitamin D anbefales for de fleste om vinteren, fordi mange nordmenn har lave nivåer. Jern er kun aktuelt ved dokumentert mangel - for mye er skadelig. Og omega-3 kan ha en betennelsesdempende effekt hvis du spiser lite fisk.

Men så er det den andre halvdelen av markedet. Utallige fettforbrennere, testosteronboostere og urtekstrakter selges med store løfter uten vitenskapelig støtte. Og verre: kontaminering er et reelt problem. Studier har vist at opptil 15 prosent av kosttilskudd inneholder stoffer som ikke står på etiketten - inkludert dopingmidler. Derfor: bruk bare tilskudd fra pålitelige produsenter, gjerne med Informed Sport-sertifisering, sjekk med Antidoping Norge at de er lovlige, og husk at et godt kosthold nesten alltid er nok i seg selv.

Den mørke siden - og vokterne

Når noen krysser grensen fra lovlige tilskudd til forbudte stoffer, snakker vi om doping - bruk av forbudte stoffer eller metoder for å forbedre prestasjoner. Bak antidopingarbeidet står WADA, Verdens antidopingbyrå, grunnlagt i 1999. WADA lager og oppdaterer dopinglisten årlig, koordinerer kontroller og forskning globalt, og driver ADAMS-systemet der utøvere må melde fra om hvor de er tilgjengelige for kontroll. I Norge er Antidoping Norge WADAs partner, som gjennomfører kontroller og driver forebyggende arbeid.

Dopinglisten rommer flere kategorier. Anabole steroider som testosteron øker muskelmasse og styrke. Peptidhormoner som EPO øker oksygentransporten, mens veksthormon stimulerer vevsvekst. Stimulerende midler som amfetamin øker våkenhet og reaksjonsevne. I tillegg står narkotika, betablokkere og diuretika på listen, sammen med forbudte metoder som bloddoping, genmanipulering og juks med selve prøvene.

Helsekonsekvensene er alvorlige og ofte varige. Anabole steroider kan gi leverskader, hjerte- og karsykdom, hormonforstyrrelser og infertilitet, psykiske problemer som aggresjon og depresjon - og hos ungdom kan vekstsonene lukke seg for tidlig, slik at man ikke når full høyde. EPO gjør blodet tykkere og øker faren for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag; flere dødsfall blant syklister er knyttet til EPO. Veksthormon kan gi akromegali med unormal vekst av bein og organer, og stimulerende midler kan utløse plutselig hjertedød og avhengighet.

Et avgjørende prinsipp binder alt sammen: strengt ansvar. Utøveren er selv ansvarlig for alt som påvises i kroppen, uansett hvordan det havnet der. «Jeg visste ikke» holder ikke. Derfor må man sjekke alt man inntar - også vanlige medisiner - mot dopinglisten, for eksempel med Antidoping Norges app «Medisinsjekk».

Hvor går egentlig grensen?

Nå nærmer vi oss det vanskeligste spørsmålet. For grensen mellom lovlig og ulovlig er ikke alltid logisk. Tenk på dette: koffein er lovlig selv om det forbedrer prestasjonen, og kreatin er lovlig selv om det gir 5 til 10 prosent forbedring. Et høydehus, som etterligner høyfjellsluft for å øke produksjonen av røde blodceller, er lovlig - men EPO, som gir akkurat den samme fysiologiske effekten, er forbudt. Hvorfor?

WADA bruker tre kriterier for å sette et stoff på dopinglisten: stoffet kan forbedre prestasjon, det kan utgjøre en helserisiko, og det strider mot idrettens ånd. Minst to av tre må være oppfylt. Koffein oppfyller bare det første og er derfor lovlig, mens EPO og anabole steroider oppfyller alle tre. Forskjellen på høydehus og EPO er at høydehuset bruker en naturlig stimulus, mens EPO er et eksternt hormon som manipulerer kroppen direkte - selv om den praktiske effekten er nesten lik. Grensen er altså delvis pragmatisk, delvis prinsipiell, og vil fortsette å bli diskutert.

Men bak alle reglene ligger noen grunnleggende verdier som gjør at de fleste argumenterer mot doping. Rettferdighet: doping gir en urettmessig fordel og undergraver fair play. Helse: utøvere risikerer alvorlig og varig skade. Forbildeeffekt: idrettsutøvere er forbilder, og doping sender et dårlig signal til unge. Idrettens egenverdi: idretten mister mening hvis seieren skyldes kjemi i stedet for talent og innsats. Og press: en dopingkultur kan tvinge selv ærlige utøvere til å dope seg for å henge med.

Nettopp her ligger kjernen. Idretten har en egenverdi som går langt utover resultater - den handler om personlig utvikling, samhold, mestring og glede. En seier vunnet med doping ville ikke føles ekte. De beste norske utøverne har nådd verdenstoppen rent, og det er det som gjør prestasjonene deres inspirerende. Ren idrett forutsetter at alle konkurrerer på like vilkår, med sin naturlige kapasitet som utgangspunkt. Så når kompisen din viser deg den boksen fra nett - nå vet du hva du skal svare.

Oppsummering

Vi startet med kompisens boks fra nett og trakk en linje gjennom hele temaet. På den lovlige siden finnes kosttilskudd med dokumentert effekt - kreatin, koffein, protein og karbohydrat, vitamin D, jern ved mangel og omega-3 - men også mye ren markedsføring, og en reell fare for kontaminering med skjulte dopingmidler.

På den forbudte siden står doping, overvåket av WADA og Antidoping Norge, med kategorier som anabole steroider, peptidhormoner (EPO, veksthormon) og stimulerende midler. Helsekonsekvensene er alvorlige og varige, og prinsippet om strengt ansvar legger ansvaret helt på utøveren selv. Til slutt så vi at grensen mellom lovlig og forbudt - illustrert av høydehus mot EPO - bygger på WADAs tre kriterier og på dypere verdier: rettferdighet, helse, forbildeeffekt og idrettens egenverdi. Ren idrett betyr at alle konkurrerer på like vilkår, med sin naturlige kapasitet.