2.1 Skjelettsystemet

Hva ville du vært uten skjelettet ditt?

Tenk deg, et lite øyeblikk, at alle knoklene i kroppen din forsvant. Du ville ikke kunne stå, gå eller løfte en arm. Du ville sunket sammen til en formløs masse på gulvet. Skjelettet er nemlig kroppens indre rammeverk -- det som gir oss form, beskytter de viktigste organene og gir musklene noe å feste seg til, slik at vi i det hele tatt kan bevege oss.

Et voksent menneske har omtrent 206 knokler. Barn og ungdom har faktisk flere, fordi mange bein ennå ikke er vokst sammen. Og her kommer det kanskje mest overraskende: skjelettet er ikke dødt, hardt og uforanderlig. Det er et levende vev som hele livet brytes ned og bygges opp på nytt.

I treningslæren er dette gull verdt å forstå. For når du vet hvordan knoklene er bygget, hvordan de er organisert, og hvordan de reagerer på belastning, skjønner du også hvorfor visse øvelser virker som de gjør -- og hvordan du kan trene trygt og samtidig bygge sterkere bein.

Fire former, fem oppgaver

Skjelettet løser fem oppgaver på én gang. Det gir støtte så vi holder oss oppreist, beskytter organer som hjerne og hjerte, muliggjør bevegelse ved å være festepunkt for muskler, produserer blodceller i benmargen, og lagrer mineraler som kalsium og fosfor. Ganske allsidig for noe vi ofte tenker på som bare et stativ.

Knoklene kommer i fire hovedformer, hver tilpasset sin oppgave. Rørknoklene, også kalt lange knokler, er lengre enn de er brede. De har et rørformet skaft og to ender, og fungerer som spaker for musklene -- lårbeinet (femur) og overarmsbeinet (humerus) er typiske eksempler. Korte knokler er omtrent like lange som de er brede og gir stabilitet med litt bevegelighet, slik som håndrotsknoklene. Flate knokler er tynne og brede; de beskytter organer og gir festeflate for muskler -- tenk på skallen, brystbeinet og skulderbladene. Og uregelmessige knokler har komplekse former som ikke passer noe annet sted, for eksempel ryggvirvlene.

La oss se nærmere på en rørknokkel, for den har sin egen anatomi. Det rørformede skaftet kalles diafysen og består av kompakt, sterkt beinvev. De to endene heter epifyser, er dekket av brusk og inneholder svampaktig beinvev som demper støt. Hos unge mennesker ligger det dessuten en epifyseskive, eller vekstskive, mellom diafyse og epifyse -- og det er nettopp her knokkelen vokser i lengden mens du er ung.

Aksen og det som henger ved

Skjelettet deles inn i to store deler, og en enkel huskeregel gjør det lett: det aksiale skjelettet er aksen kroppen roterer rundt, mens det appendikulære skjelettet er alt som henger ved aksen.

Det aksiale skjelettet utgjør den sentrale aksen og består av tre deler. Hodeskallen med sine 22 knokler beskytter hjernen og sanseorganene. Ryggsøylen har totalt 33 ryggvirvler, fordelt på 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5 sammenvokste korsbeinsvirvler og 4 halebeinsvirvler; den bærer kroppen og verner ryggmargen. Og brystkassen, med 12 par ribbein og brystbeinet, beskytter hjerte og lunger.

Det appendikulære skjelettet omfatter lemmene og det som kobler dem til aksen. Skulderbuen (kragebein og skulderblad) fester armene til overkroppen, og overekstremitetene er overarm, underarm, håndrot, mellomhånd og fingre. På samme måte kobler bekkenet beina til overkroppen og beskytter organer i underlivet, mens underekstremitetene er lårbein, kneskål, leggbein, fotrot, mellomfot og tær. Kort sagt: det aksiale skjelettet gir stabilitet og beskyttelse, mens det appendikulære gir mobilitet og bevegelsesfrihet.

Ryggsøylen fortjener et ekstra blikk. Sett fra siden har den fire naturlige kurver som til sammen danner en S-form: cervikallordose i nakken buer fremover, thorakalkyfose i brystdelen buer bakover, lumbarlordose i korsryggen buer fremover, og sakralkyfose nederst buer bakover. Disse kurvene fordeler belastning og demper støt. Mellom hver virvel ligger en mellomvirvelskive, en diskus, som virker som støtdemper og tillater bevegelse. God holdning og kjernetrening hjelper deg å bevare disse kurvene og forebygge ryggplager.

Et levende vev som svarer på belastning

Nå kommer vi til den delen som virkelig knytter skjelettet til trening. Husker du at vi sa skjelettet er levende? Det er ikke en talemåte. Beinvevet remodelleres hele tiden av to typer celler som jobber mot hverandre. Osteoblastene bygger nytt beinvev, mens osteoklastene bryter ned det gamle. Balansen mellom disse to avgjør om beina blir sterkere eller svakere.

Og her er nøkkelen: fysisk belastning vipper balansen i favør av oppbygging. Når du utsetter beina for vektbærende belastning -- løfter tungt, løper, hopper -- får osteoblastene signal om å bygge mer beinvev enn osteoklastene rekker å bryte ned. Resultatet er tettere og sterkere bein. Skjer det motsatte, altså for lite belastning over tid, dominerer nedbrytningen, og beina kan bli svakere og lettere å brekke.

Dette er selve grunnen til at styrketrening og vektbærende aktiviteter anbefales for å forebygge osteoporose, beinskjørhet. Det er ikke bare musklene som blir sterkere av at du trener -- skjelettet under dem gjør det også. Så neste gang du tar et tungt knebøy, kan du tenke at du ikke bare bygger lår, men også beinene som bærer deg.

La oss til slutt øve på å klassifisere. Lårbeinet og overarmsbeinet er rørknokler. Hodeskallens flate deler og brystbeinet er flate knokler. En håndrotsknokkel er en kort knokkel. Og en ryggvirvel er en uregelmessig knokkel. Når du klarer å plassere knoklene slik, har du tak på det aller mest grunnleggende i skjelettets anatomi.

Oppsummering

Vi begynte med et tankeeksperiment -- en kropp uten skjelett -- og oppdaget at skjelettet er langt mer enn et stativ. Det løser fem oppgaver: støtte, beskyttelse, bevegelse, blodcelleproduksjon og mineral­lagring. Knoklene finnes i fire former: rørknokler som spaker, korte for stabilitet, flate for beskyttelse, og uregelmessige med komplekse oppgaver. Vi delte skjelettet i det aksiale (hodeskalle, ryggsøyle med 33 virvler, og brystkasse -- aksen) og det appendikulære (armer, bein, skulderbue og bekken -- det som henger ved). Ryggsøylens fire kurver danner en støtdempende S-form med diskuser mellom virvlene. Viktigst av alt for en treningsstudent: skjelettet er levende. Osteoblaster bygger og osteoklaster bryter ned, og vektbærende trening vipper balansen mot sterkere bein -- et effektivt vern mot osteoporose.