3.6 Innovasjon og designtenkning

Hvor kommer gode ideer fra?

Leonardo da Vinci tegnet en flymaskin på 1400-tallet. Men det var brødrene Wright som faktisk fløy i 1903. Hva er forskjellen på disse to -- og hvorfor er den så viktig?

Gjennom de foregående kapitlene har vi sett hvordan oppfinnelser har forandret verden. Men hvordan oppstår nye ideer egentlig, og finnes det metoder for å bli flinkere til å utvikle dem? I dette kapittelet skal vi utforske innovasjon som begrep og prosess, og lære om designtenkning -- en strukturert, brukerfokusert metode for å løse problemer kreativt. Designtenkning brukes av alt fra små oppstartsselskaper til store konserner og offentlige etater.

Oppfinnelse, innovasjon -- og hva som driver dem

La oss starte med et viktig skille. En oppfinnelse er skapelsen av noe helt nytt -- en ny idé, et nytt produkt, en ny teknologi. En innovasjon er å ta oppfinnelsen og gjøre den til noe som faktisk skaper verdi i praksis. Da Vincis flymaskin var en oppfinnelse på papiret; først da brødrene Wright fløy og flyindustrien vokste fram, ble det en innovasjon. Mange oppfinnelser blir aldri innovasjoner, rett og slett fordi de aldri tas i bruk.

Vi skiller også mellom typer innovasjon. Inkrementell innovasjon er gradvise forbedringer av noe som finnes, som en ny versjon av en telefon. Radikal innovasjon er helt nye produkter som endrer markedet fundamentalt, som smarttelefonen. Og prosessinnovasjon er nye måter å produsere eller levere på, som samlebåndet eller strømmetjenester.

Hva driver så innovasjon? Sjelden én ting alene. Den mest grunnleggende driveren er et uløst problem eller udekket behov -- vaksiner for å stoppe epidemier, solceller for å erstatte fossil energi. Ny kunnskap og teknologi åpner muligheter: smarttelefonen ble mulig først da berøringsskjerm, kraftig prosessor, trådløst nett og litiumbatteri alle fantes samtidig. Kreativitet og tverrfaglighet spiller inn, fordi innovasjon ofte skjer i krysningen mellom fag. Og kultur og ressurser betyr mye: miljøer som tåler risiko og prøving og feiling, slik som Silicon Valley, produserer mer innovasjon. Et fint eksempel er Spotify, lansert i 2008. Selskapet fant ikke opp ny teknologi, men kombinerte strømming, databaser og anbefalingsalgoritmer på en ny måte, og endret forretningsmodellen fra å eie musikk til å abonnere på tilgang -- en radikal innovasjon som løste et reelt problem og viste at innovasjon også kan komme fra Norden.

Designtenkningens fem faser

Designtenkning er en menneskesentrert problemløsningsmetode, popularisert av designfirmaet IDEO og Stanford d.school. Kjernen er å sette mennesket i sentrum, jobbe tverrfaglig, og bruke prøving og feiling -- lage raske prototyper, teste dem, og forbedre. Metoden følger fem faser, og den er iterativ, så man går ofte fram og tilbake mellom dem.

Først kommer empati: du forstår brukeren gjennom observasjon, intervjuer og innlevelse. Hva trenger de egentlig, hva frustrerer dem? Ikke anta -- spør og observer. Deretter definerer du det faktiske problemet ut fra innsikten, gjerne i en tydelig setning om hvem, hva og hvorfor. I idéfasen genererer du så mange ideer som mulig uten å vurdere dem -- kvantitet før kvalitet, ingen idé er for vill. Så lager du en prototype: en enkel, rask modell god nok til å teste konseptet, det kan være en papirtegning av en app eller en pappmodell. Til slutt tester du prototypen på virkelige brukere, observerer og lytter, og bruker det du lærer til å forbedre -- og går gjerne tilbake til en tidligere fase.

Tenk deg en gruppe elever som vil forbedre kantineopplevelsen. I empatifasen intervjuer de medelever og oppdager at lange køer gjør at mange dropper lunsj eller velger usunt. De definerer problemet: elever med kort friminutt trenger raskere tilgang til sunn mat. De idémyldrer fritt -- forhåndsbestilling via app, flere utleveringspunkter, salatbar, automat. De lager en papirprototype av en bestillingsapp, og tester den på ti medelever, som synes det er for mange trinn. Gruppen forenkler og tester på nytt -- med bedre respons. Hele veien starter de med brukerens opplevelse, ikke med teknologien.

Kreativitet kan trenes

Et vanlig mytebilde er at kreativitet er noe man enten har eller mangler. Men forskning viser at kreativitet kan trenes og utvikles -- og at omgivelsene betyr svært mye for om den blomstrer.

Flere ting fremmer kreativitet. Psykologisk trygghet er kanskje viktigst: et miljø der det er trygt å komme med ideer uten frykt for å bli latterliggjort. En kjent Google-studie fant at dette var den viktigste faktoren for effektive team. Mangfold hjelper også, fordi team med ulik bakgrunn finner bedre løsninger enn ensartede grupper, og tverrfaglig samarbeid lar ideer oppstå i møtet mellom en ingeniør, en designer og en bruker. Tid til utforsking spiller inn -- Google lot ansatte bruke en femtedel av tiden på egne prosjekter, og både Gmail og Google Maps oppsto slik. Og kanskje mest grunnleggende: organisasjoner som behandler feil som læring i stedet for å straffe dem, får mer innovasjon.

Det finnes også konkrete teknikker. Brainstorming genererer mange ideer uten å vurdere dem underveis. Tankekart visualiserer sammenhenger mellom ideer. SCAMPER er en systematisk måte å endre eksisterende ideer på -- erstatte, kombinere, tilpasse og så videre. De seks tenkehattene, utviklet av Edward de Bono, lar deltakerne veksle mellom ulike tenkemåter som fakta, følelser, kritikk og optimisme. Og analogier henter inspirasjon fra andre bransjer eller fra naturen, kalt biomimikk. Norge regnes for øvrig som et av verdens mest innovative land, takket være høyt utdanningsnivå, god digital infrastruktur, sterk offentlig forskningsfinansiering og en flat kultur der alle kan bidra -- særlig sterkt innen energi, maritim teknologi og helse.

Oppsummering

Vi har sett skillet mellom oppfinnelse (å skape noe nytt) og innovasjon (å gjøre det til verdi i praksis), og at innovasjon kan være inkrementell, radikal eller prosessinnovasjon. Innovasjon drives av behov, kunnskap, kreativitet, kultur og ressurser, slik Spotify illustrerte.

Designtenkning er en menneskesentrert metode med fem iterative faser -- empati, definer, ideer, prototype og test -- som alltid starter med brukerens opplevelse. Til slutt så vi at kreativitet kan trenes, og fremmes av psykologisk trygghet, mangfold, tverrfaglighet og aksept for feil, støttet av teknikker som brainstorming, tankekart, SCAMPER og de seks tenkehattene.