3.2 Den industrielle revolusjon

Da verden skiftet gir

Forestill deg at besteforeldrene dine vokste opp på en gård der alt ble laget for hånd, mens du selv jobber i en fabrikk fylt av buldrende maskiner. Akkurat en slik omveltning opplevde mennesker i England på få generasjoner på slutten av 1700-tallet.

Den industrielle revolusjonen er kanskje den mest gjennomgripende endringen siden jordbruksrevolusjonen. Samfunnet ble forvandlet fra jordbruk til industri, med enorme følger for økonomi, sosiale forhold, miljø og dagligliv. I dette kapittelet ser vi på hva som utløste den, hvilke oppfinnelser som drev den fram, og hvordan den endret samfunnet for godt -- på godt og vondt.

Hvorfor England, og hvorfor da?

Hvorfor begynte alt nettopp i England på 1700-tallet? Svaret er at mange faktorer spilte sammen. Naturressurser var avgjørende: rike forekomster av kull og jernmalm ga råstoffene, og mange elver ga vannkraft til de første fabrikkene. Økonomisk hadde England et voksende kolonivelde som ga råvarer og markeder, et stabilt politisk system som beskyttet eiendomsrett, og et utviklet bankvesen som kunne låne ut kapital. Sosialt hadde en tidligere jordbruksforbedring økt matproduksjonen, samtidig som befolkningsveksten og de såkalte innhegningene tvang småbønder fra jorda og inn til byene, der de ble en stor arbeidsstyrke. Og kulturelt fantes det en sterk tradisjon for praktisk vitenskap, oppfinnsomhet og entreprenørskap.

Nøkkelteknologien ble dampmaskinen -- en maskin som gjør varmeenergi fra damp om til mekanisk arbeid. Vann varmes til damp, som utvider seg og driver et stempel. Thomas Newcomen bygde den første praktisk brukbare dampmaskinen i 1712, brukt til å pumpe vann ut av gruver, men den var svært ineffektiv. I 1769 forbedret James Watt den dramatisk med en separat kondensator, som reduserte energitapet kraftig, og på 1780-tallet la han til en dobbeltvirkende sylinder og roterende bevegelse som gjorde maskinen brukbar i fabrikker. Dampmaskinen frigjorde produksjonen fra avhengigheten av muskelkraft og vannkraft. Først ut var tekstilindustrien: maskiner som «spinning jenny» og kraftveven samlet produksjonen i fabrikker, der én fabrikk kunne produsere like mye som hundrevis av håndarbeidere. Prisene falt, klær ble tilgjengelig for alle -- men hjemmeindustrien kollapset, og håndverkere mistet levebrødet.

Fabrikken og jernbanen

Den industrielle revolusjonen innførte et helt nytt produksjonssystem. Der varer før ble laget i hjemmene av håndverkere, ble produksjonen nå samlet i fabrikker med dampdrevne maskiner. Fabrikksystemet hadde tydelige kjennetegn: produksjonen var sentralisert, slik at arbeiderne kom til fabrikken i stedet for å jobbe hjemme. Arbeidet var delt opp, slik at hver arbeider gjorde en liten del om og om igjen. Maskiner overtok de tunge oppgavene. Og tiden ble styrt av klokken og fabrikksirenen, ikke av naturen og årstidene. Arbeiderne fikk dessuten betalt i penger i stedet for å leve av egen produksjon.

Dampmaskinen ga også et nytt transportmiddel. Ved å sette den på skinner fikk man damplokomotivet. George Stephenson bygde det første pålitelige lokomotivet i 1825, og i 1830 åpnet den første passasjerjernbanen mellom Liverpool og Manchester. Jernbanen forandret samfunnet: reiser som før tok dager, tok nå timer. Råvarer og ferdigvarer kunne fraktes billig, fabrikkvarer kunne selges over hele landet, og byene vokste der jernbanen knyttet dem sammen. Behovet for felles togtider førte til og med til at man innførte standardisert tid.

Også i Norge fikk jernbanen stor betydning. Den første linjen, Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, åpnet i 1854 og kuttet en hel dags reise ned til under to timer. Trelast kunne fraktes billig fra innlandet til havnene, nye industrier vokste fram langs linjene, og da Bergensbanen sto ferdig i 1909, bandt den for første gang Østlandet og Vestlandet sammen. Jernbanen ble en forutsetning for både industrialisering og nasjonsbygging i et langstrakt land med vanskelig terreng.

Byer som vokste, og mennesker som led

Den industrielle revolusjonen forandret ikke bare produksjonen -- den forvandlet hele samfunnet. Den mest synlige endringen var urbaniseringen. I 1800 bodde rundt 20 prosent av Englands befolkning i byer; i 1900 var tallet over 75 prosent. Menneskene strømmet til industribyene på jakt etter arbeid, og byene vokste eksplosivt. Men den raske veksten skapte store problemer: overfylte boliger, dårlig sanitær, forurensning og smittespredning.

For de tidlige fabrikkarbeiderne var kårene harde. Arbeidsdagene varte 14 til 16 timer, seks dager i uken. Barnearbeid var utbredt -- barn helt ned i fem-seksårsalderen jobbet i gruver og fabrikker, ofte ved farlige maskiner uten sikkerhetsutstyr. Lønna var lav, rettighetene ingen, og den som klaget, ble sparket. Samtidig la den massive kullforbrenningen et grått slør av forurensning over byene, og avskogingen og de første tegnene til menneskeskapt klimapåvirkning begynte i denne perioden.

Men motstand vokste fram. Arbeiderne organiserte seg i fagforeninger for å forhandle kollektivt om bedre lønn og arbeidstid. I England begrenset de såkalte Factory Acts barnearbeid og arbeidstid. Arbeiderbevegelsen ble en politisk kraft som krevde demokrati og rettferdighet, og tenkere som Karl Marx og Friedrich Engels analyserte motsetningene i det nye systemet. Slik viser den industrielle revolusjonen noe viktig: teknologisk endring og samfunnsendring henger uløselig sammen. Ny teknologi skapte et nytt produksjonssystem, som endret hvor folk bodde, som skapte nye sosiale problemer, som førte til politiske bevegelser, som ga nye lover og rettigheter -- en kjede der hvert ledd grep inn i det neste.

Oppsummering

Vi har sett at den industrielle revolusjonen begynte i England på slutten av 1700-tallet, drevet av naturressurser, kapital, arbeidskraft og oppfinnsomhet. Dampmaskinen -- Newcomens fra 1712, kraftig forbedret av Watt i 1769 -- ble nøkkelteknologien som frigjorde produksjonen fra muskel- og vannkraft.

Fabrikksystemet erstattet hjemmeindustrien med sentralisert, maskinell produksjon og streng tidsdisiplin, og jernbanen fra 1825 forvandlet transport, handel og kommunikasjon. Men industrialiseringen hadde også en mørk side: urbanisering uten sanitær, elendige arbeidsforhold, barnearbeid og forurensning. Reaksjonen kom gjennom fagforeninger, lovgivning og arbeiderbevegelsen -- og hele forløpet viser hvor tett teknologisk endring og samfunnsendring henger sammen.