4.4 2D-DAK med tegneprogrammer

Fra blyant til datamus

Før i tiden satt tegnere bøyd over store tegnebrett med linjal, passer og blyant. Skulle de endre noe, måtte de ofte tegne hele arket på nytt. I dag tegner vi med DAK -- Dataassistert Konstruksjon, på engelsk CAD -- og det forandrer alt.

Hva vinner du? Tegning og endring går lynraskt, alt blir nøyaktig og konsistent, du kan kopiere og gjenbruke elementer, organisere tegningen i lag, målsette automatisk, og dele og arkivere filene enkelt. En feil som før betydde timer med ny tegning, rettes nå på sekunder.

De vanligste 2D-programmene er AutoCAD (en industristandard), DraftSight (AutoCAD-kompatibel), gratis LibreCAD med åpen kildekode, og Fusion 360 som lager 2D fra 3D. Grensesnittet er nokså likt i alle: et tegneområde der tegningen lages, en kommandolinje for tekstinput, verktøylinjer med ikoner, et egenskapspanel for å endre objekter, og et lag-panel.

Det aller mest grunnleggende du må forstå, er koordinatsystemene. Absolutte koordinater teller fra et fast nullpunkt (0,0). Relative koordinater teller fra det siste punktet og skrives med en @ foran, som @50,30. Polare koordinater angir avstand og vinkel, som @avstandLINE 0,0 50,30 med absolutte koordinater, eller LINE 0,0 @50,30 med relative. Disse systemene er fundamentet for alt du gjør videre.

Verktøykassa: å tegne og å endre

Når koordinatene sitter, trenger du kommandoer for å faktisk lage geometri. LINE tegner rette linjer mellom punkter. CIRCLE lager sirkler på flere måter -- fra senter og radius, senter og diameter, to punkter, eller tre punkter. ARC tegner buer, RECTANGLE rektangler, og POLYGON regulære mangekanter du kan velge innskrevet eller omskrevet. PLINE (polylinje) binder linjer og buer sammen til ett objekt, perfekt for konturer, og HATCH fyller et avgrenset område med et mønster -- for eksempel ANSI31 til skravering i snitt.

Men den virkelige kraften i DAK ligger i å endre det du har laget. Her kommer redigeringskommandoene inn. MOVE flytter, COPY kopierer (som MOVE, men beholder originalen), ROTATE roterer rundt et punkt, MIRROR speilvender langs en akse, og SCALE endrer størrelse med en skaleringsfaktor.

En egen gruppe rydder opp i geometrien. TRIM kutter bort den delen av en linje som stikker forbi et skjæringspunkt -- du velger først kuttekantene, så segmentene som skal bort. EXTEND gjør det motsatte og forlenger en linje til den når en kant. OFFSET lager parallelle kopier med fast avstand, uunnværlig for vegger og konturer. FILLET avrunder et hjørne med en gitt radius, og CHAMFER lager en fas. Med disse få kommandoene kan du bygge og finpusse nesten enhver 2D-geometri raskt og presist.

Lag og målsetting: orden i kaoset

En tegning kan fort bestå av hundrevis av linjer -- synlige kanter, skjulte kanter, senterlinjer, mål, tekst og skravering om hverandre. Hvordan holder du orden? Svaret er lag (layers). Du kan tenke på lag som gjennomsiktige transparenter du legger oppå hverandre, der hvert lag inneholder én type informasjon.

En typisk lag-struktur har et lag for konturer (synlige kanter, tykk linje), et for skjulte kanter (stiplet), et for senterlinjer (strek-prikk), et for målsetting, et for tekst og merknader, et for skravering, og gjerne et hjelpekonstruksjon-lag som slettes før utskrift. Hvert lag har egenskaper du styrer samlet: navn, farge, linjetype, linjetykkelse, synlighet (på/av), frys/tine for å spare minne, og lås så det ikke kan redigeres. Trenger du å skjule alle skjulte linjer? Slå av det laget. Det er hele poenget -- du styrer store grupper med ett klikk.

Den andre store fordelen med DAK er automatisk målsetting. I stedet for å skrive tall for hånd peker du på geometrien, og programmet henter målet selv. DIMLINEAR gir horisontale og vertikale mål, DIMALIGNED måler parallelt med en skrå linje, DIMRADIUS og DIMDIAMETER måler buer og sirkler, og DIMANGULAR måler vinkler. Hvordan målene ser ut, styres av målestiler der du bestemmer piltyper, teksthøyde, toleransevisning og hvor mange desimaler som vises.

La oss tegne en $100 \times 60$ mm plate med et $\varnothing 20$-hull i senter. Du setter opp lagene, tegner konturen med RECTANGLE 0,0 100,60 på kontur-laget, legger senterlinjer på senter-laget, tegner hullet med CIRCLE i 50,30 med radius 10, målsetter alt på mål-laget, og setter inn tittelfeltet. Ryddig, presist og raskt å endre.

Oppsummering

Vi har gått fra tegnebrett til skjerm. DAK gir rask tegning og endring, høy nøyaktighet, gjenbruk, lagdeling og automatisk målsetting. Fundamentet er koordinatsystemene: absolutte fra origo, relative fra siste punkt med @, og polare med avstand og vinkel.

Med tegnekommandoer som LINE, CIRCLE, ARC, RECTANGLE, PLINE og HATCH bygger du geometri, og med redigeringskommandoene MOVE, COPY, ROTATE, MIRROR, SCALE, TRIM, EXTEND, OFFSET, FILLET og CHAMFER endrer og finpusser du den lynraskt.

Lag holder tegningen ryddig ved å gruppere objekttyper du kan styre samlet, og automatisk målsetting med DIM-kommandoene henter målene selv, styrt av en målestil. Sammenlignet med papir vinner DAK på endring, nøyaktighet og gjenbruk -- den eneste reelle ulempen er læringskurven. Når du behersker disse byggeklossene, kan du lage profesjonelle produksjonstegninger raskt og presist.