Kildegrunnlag

Dette er kildene boka for TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs faktisk er bygget på — og like viktig: hullene i arkivet, deklarert ærlig.

Boka er kalibrert mot TDT4110s eksamensarkiv ved NTNU: 33 filer fra 2014 til 2019 — 10 eksamenssittinger og 7 løsningsforslag, pluss varianter på begge målformer. Eksamensformen har vært påfallende stabil hele perioden: én fire timers skoleeksamen med hjelpemiddelkode D, fast tredelt i teori/flervalg, kodeforståelse og programmering. Sjangerkatalogen A–J, feilkatalogen og temafrekvensene er utledet av settene selv. Boka dekker også søsterkoden TDT4109, som har identisk innhold.

Arkiv: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) — Institutt for datateknologi og informatikk. Eksamensanalysen ble gjennomført juli 2026.

Eksamenssett

  • 10 eksamenssittinger (H2014 – K2019)

    H2014 (nynorsk), H2015, K2015, H2016, K2016, H2017, K2017, H2018 i to varianter samme dag, og K2019. Disse er frekvensnevneren i boka: står det «N av 10 sett», er det disse. H2018-variantene er den nyeste fullstrukturen og er lest tettest.

  • Skumlest for form- og temaregistrering

    H2014-settet bekrefter minuspoeng-æraen som tok slutt etter 2014, og har tyngre systemutviklings- og prosessmodellteori enn senere år. Det er brukt til å datere teoriskiftet, ikke til å utlede dagens vekting.

Sensorveiledninger

    Andre kilder

    • 7 løsningsforslag fra faglærer (K2015 – K2019)

      K2015, H2015, K2016, H2016, K2017, H2017 og K2019. Disse er faglærerskrevne og opphavsrettslig vernet. De er brukt som fasitkilde for å fastslå hva som faktisk gir uttelling — flere korrekte løsninger sidestilles, riktig struktur belønnes selv med småfeil, gjenbruk av egne funksjoner belønnes — men ingen del av dem er gjengitt i boka. Alle oppgaver, eksempler og modellbesvarelser er nyskrevne.

    • NTNUs emnebeskrivelse

      Brukt til å fastslå eksamensform, hjelpemiddelkode og gjeldende pensumramme.

    Forbehold og hull i arkivet

    • Arkivet har INGEN sensorveiledninger. De sju løsningsforslagene er skrevet av faglærer, ikke av sensorkollegiet, og boka omtaler dem aldri som sensorveiledning.
    • Arkivet stopper i 2019. NTNUs gjeldende emnebeskrivelse nevner f-strenger, NumPy, Matplotlib og KI som kodehjelp — ingen av delene er belagt i settene. Boka merker slike punkter eksplisitt som «verifiser mot gjeldende pensum» framfor å presentere dem som testet stoff.
    • Kodeblokkene i kodeforståelsesoppgavene ligger som bilder i PDF-ene og ga ingen tekst ved uttrekk. De er dekket indirekte gjennom løsningsforslagenes fasitsvar, som gjengir både resultat og funksjonens formål.
    • Teoriinnholdet dreide fra systemutvikling og algoritmekompleksitet (2014–2017) mot nettverk, sikkerhet og maskinvare (2018–2019). Frekvenstallene i boka er regnet over hele perioden, så et tema med lav totalprosent kan likevel være tungt i de nyeste settene.

    Slik er stoffet laget

    Kildene over er analysert av KI, og boka er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) med uavhengige KI-agenter til kvalitetskontroll. Alle oppgaver, eksempler og modellbesvarelser er nyskrevne — arkivet brukes som mønster for sjangre, temavekting og vurderingskrav, aldri ordrett. Les mer i KI-deklarasjonen i vilkårene.

    Tilbake til boka