1.4 Subjuntivo vs. indicativo avanzado - Avanserte forskjeller

To måter å se verden på

Nå har du møtt konjunktiv i upersonlige uttrykk, i relativsetninger og i tidssetninger. Det er på tide å se hele bildet. For under alle de enkelte reglene ligger én grunntanke: indikativ og konjunktiv er to ulike holdninger til virkeligheten.

Indikativ konstaterer. Den sier: «slik er det.» Konjunktiv uttrykker en subjektiv holdning — et ønske, en tvil, en følelse, en usikkerhet. Den sier: «jeg ønsker, jeg tviler, jeg frykter, det er kanskje slik.» Når du forstår denne grunnskillet, slutter konjunktiv å være en liste med regler og blir en logikk du kan kjenne på.

I dette kapittelet skal vi samle alle utløserne i én oversikt, og deretter rette søkelyset mot tre klassiske feil som selv flinke elever snubler i: feil bruk etter creer que, feil bruk av futur etter cuando, og glemt infinitiv når subjektet er det samme i begge ledd. Når du har dem under huden, er du virkelig på avansert nivå.

Hele kartet over konjunktivutløsere

La oss legge utløserne på bordet, kategori for kategori. Ønske og vilje krever konjunktiv: Quiero que vengas (jeg vil at du kommer), med querer que og desear que. Følelser gjør det samme: Me alegro de que estés bien (jeg er glad for at du har det bra), med alegrarse de que og temer que.

Tvil og usikkerhet er konjunktivens kjerne: Dudo que sepa la verdad (jeg tviler på at han kjenner sannheten), med dudar que og no creer que. Upersonlige uttrykk som es necesario que hører hjemme her: Es necesario que estudies. Formål uttrykt med para que tar konjunktiv: Lo hago para que aprendas (jeg gjør det for at du skal lære).

Så kommer de du allerede kjenner: relativsetninger med ukjent antecedent — Busco algo que sea bueno; tidssetninger om framtiden — Cuando llegue, llamaré; og nektelse av fakta — No es verdad que tenga razón. Ser du fellestrekket? I alle disse tilfellene er det noe usikkert, ønsket eller benektet. Det er den røde tråden gjennom hele systemet.

De tre fellene

Nå til de berømte snublesteinene. Felle 1: creer que. Verbet creer (å tro) er forrædersk. I bekreftende form uttrykker det noe du holder for sant, og da bruker du indikativ: Creo que viene mañana (jeg tror han kommer i morgen). Men i nektende form innfører du tvil, og da skifter det til konjunktiv: No creo que venga mañana. Det er altså galt å si Creo que venga — der skal det stå viene. Det samme gjelder pensar: Pienso que es verdad, men No pienso que sea verdad. I spørsmål kan begge brukes: ¿Crees que tenga razón? signaliserer tvil, mens ¿Crees que tiene razón? er nøytralt.

Felle 2: cuando + futur. Det frister å si Cuando llegaré, te llamaré, fordi norsk og engelsk gjerne bruker framtid begge steder. Men spansk tillater ikke futur etter cuando om framtidige handlinger — der skal det stå konjunktiv: Cuando llegue, te llamaré.

Felle 3: samme subjekt. Konjunktiv etter querer que krever to ulike subjekter. Vil du si at du selv skal gjøre noe, faller que og konjunktiven bort, og du bruker infinitiv: ikke Quiero que yo vaya, men Quiero ir (jeg vil dra). Bare når subjektene er forskjellige — Quiero que tú vayas — bruker du konjunktiv. Disse tre fellene skiller den trygge eleven fra den usikre.

Oppsummering

Vi samlet trådene fra hele konjunktivkapittelet i én innsikt: indikativ konstaterer fakta, mens konjunktiv uttrykker subjektive holdninger — ønske, vilje, følelse, tvil, formål og usikkerhet. Utløserne spenner fra querer que og dudar que til para que, upersonlige uttrykk, relativsetninger med ukjent antecedent, tidssetninger om framtiden og nektede faktauttrykk.

Til slutt gjennomgikk vi tre klassiske feil. Etter bekreftende creer que og pensar que skal det stå indikativ (Creo que viene), men nektende form gir konjunktiv (No creo que venga). Etter cuando om framtid brukes konjunktiv, ikke futur (Cuando llegue, llamaré). Og når subjektet er det samme i begge ledd, brukes infinitiv i stedet for que + konjunktiv (Quiero ir, ikke Quiero que yo vaya). Med disse på plass behersker du forskjellen på avansert nivå.