3.2 Los posesivos - Eiendomsord

Hvem tilhører hva?

«Moren min», «broren din», «huset vårt» -- vi sier slike ting hele tiden. Eiendomsord viser hvem noe tilhører, og du trenger dem så snart du skal snakke om familien din. På norsk er de enkle, men på spansk gjemmer det seg en liten finurlighet: eiendomsordene må samsvare med substantivet de står til, og noen av dem skifter form på en måte som overrasker mange.

I dette kapittelet lærer du de vanligste eiendomsordene -- mi, tu, su og nuestro -- og du oppdager den viktige hemmeligheten bak hvordan de bøyes. Det er en regel som er enklere enn den ser ut, så lenge du vet hva du skal se etter.

Eiendomsordene og hva de bøyer seg etter

Her er eiendomsordene: for «jeg» er det mi/mis (min/mine), for «du» tu/tus (din/dine), for «han, hun, De» su/sus (hans/hennes/Deres), for «vi» nuestro/nuestra/nuestros/nuestras (vår/våre), og for «de» igjen su/sus (deres).

Nå kommer hemmeligheten: eiendomsordet samsvarer med substantivet det står til -- ikke med eieren. Tenk på «mine søstre»: det er jeg som eier, men ordet bøyes etter «søstre», som er flertall, derfor mis hermanas. De fleste eiendomsordene -- mi, tu, su -- endrer seg bare i tall (entall mot flertall), ikke etter kjønn. Så det heter mi padre (min far) og mi madre (min mor) -- samme form, selv om far er hankjønn og mor hunkjønn. Men mis padres og mis hermanas i flertall.

Unntaket er nuestro, som er litt mer krevende fordi det bøyes i både tall og kjønn. Her må du tenke på begge deler: nuestro padre (vår far, hankjønn entall), nuestra madre (vår mor, hunkjønn entall), nuestros hermanos (våre brødre, hankjønn flertall) og nuestras hermanas (våre søstre, hunkjønn flertall). Og en liten, men viktig advarsel: ikke bland tu (din, uten aksent) med tú (du, med aksent). I setningen «Tú tienes tu libro» (du har boka di) ser du begge -- pronomenet tú med aksent og eiendomsordet tu uten.

Su, nuestro og eiendomsord i praksis

Eiendomsordet su/sus er en liten kameleon -- det kan bety hans, hennes, Deres eller deres, alt etter sammenhengen. «Su padre» kan altså bety «hans far», «hennes far», «Deres far» eller «deres far», og «sus hermanos» tilsvarende i flertall. Vanligvis avgjør sammenhengen hvem det gjelder. Er det uklart, kan du presisere med de él (hans) eller de ella (hennes): «el padre de él» (hans far), «el padre de ella» (hennes far).

Nå setter vi eiendomsordene i arbeid i ekte setninger om familien. På spansk erstatter eiendomsordet artikkelen, så det heter mi padre -- aldri «el mi padre». «Mi padre es profesor» (faren min er lærer), «Mis hermanos son altos» (søsknene mine er høye), «Tu madre es simpática» (moren din er hyggelig), «Su abuela vive en Barcelona» (bestemoren hennes bor i Barcelona), «Nuestra casa es grande» (huset vårt er stort) og «Nuestros primos vienen mañana» (fetterne våre kommer i morgen).

Legg merke til hvordan hvert eiendomsord stemmer med sitt substantiv. I «Nuestra casa es grande» er casa hunkjønn entall, derfor nuestra. I «Nuestros primos» er primos hankjønn flertall, derfor nuestros. Du kan flette flere sammen i én tekst: «Mi padre se llama Jorge. Su hermano es mi tío Raúl. Nuestra abuela vive con nosotros» -- der mi, su og nuestra opptrer side om side i en naturlig beskrivelse av familien.

Oppsummering

Nå behersker du eiendomsordene på spansk. Du kjenner mi/mis, tu/tus, su/sus og de fire formene av nuestro (nuestro, nuestra, nuestros, nuestras). Fremfor alt har du lært hemmeligheten: eiendomsordet samsvarer med substantivet, ikke med eieren.

Du vet at mi, tu og su bare endrer seg i tall (mi padre, mis padres), mens nuestro også bøyes i kjønn (nuestro/nuestra/nuestros/nuestras). Du kan presisere det flertydige su med de él eller de ella, og du husker at eiendomsordet erstatter artikkelen -- det heter mi padre, aldri «el mi padre». Til slutt har du sett forskjellen på tu (din) og tú (du). Med dette kan du beskrive hele familien din og vise nøyaktig hvem som hører til hvem.