2.3 Los colores - Fargene

En verden i farger

Se deg rundt i rommet du sitter i akkurat nå. Den hvite veggen, den blå pennen, den svarte skjermen. Farger er noe vi bruker hele tiden for å beskrive verden -- og snart skal du kunne det på spansk også. Men her venter en liten overraskelse: på spansk er fargene adjektiver, og noen av dem skifter faktisk form etter om tingen de beskriver er hankjønn eller hunkjønn.

I dette kapittelet lærer du de viktigste fargene, og du oppdager den fine logikken bak hvordan de bøyes. Du lærer også at fargen på spansk står på et annet sted i setningen enn du er vant til. La oss male verden i spanske farger.

Fargene og kjønnsbøyningen

Her er fargene du trenger: rojo (rød), azul (blå), verde (grønn), amarillo (gul), blanco (hvit), negro (svart), marrón (brun), gris (grå), rosa (rosa), naranja (oransje) og morado (lilla). Men nå kommer det viktigste: ikke alle oppfører seg likt.

Fargene som ender på -o i hankjønn, skifter til -a i hunkjønn. Så rojo blir roja, amarillo blir amarilla, blanco blir blanca, negro blir negra og morado blir morada. Disse fargene tilpasser seg altså det de beskriver. Alle de andre fargene er derimot uforanderlige -- de er like uansett kjønn: azul, verde, marrón, gris, rosa og naranja ser like ut enten de beskriver en gutt eller en jente, en bil eller et hus. Huskeregelen er enkel: ender fargen på -o, bøyer den seg; gjør den ikke det, står den stille.

Enda en ting er annerledes enn på norsk: fargen kommer etter substantivet, ikke foran. Vi sier ikke «den røde bilen» med fargen først, men «bilen den røde»: el coche rojo. Og fordi coche (bil) er hankjønn, blir det rojo. Et hus, la casa, er hunkjønn, så «det røde huset» blir la casa roja. Substantivets kjønn styrer alt -- du gjenkjenner det ofte på artikkelen el (hankjønn) eller la (hunkjønn).

Farger i hele setninger

Nå skal vi sette fargene i bruk med verbet ser (å være). Med ser beskriver vi hvilken farge noe har: «El coche es rojo» (bilen er rød), «La casa es blanca» (huset er hvitt), «El cielo es azul» (himmelen er blå), «La hierba es verde» (gresset er grønt), «El gato es negro» (katten er svart) og «La flor es amarilla» (blomsten er gul). Legg merke til at fargen fortsatt bøyer seg etter substantivet: casa er hunkjønn, så det blir blanca; flor er hunkjønn, så det blir amarilla.

For å bygge slike setninger trenger du noen substantiver. Et knippe nyttige er: el coche (bilen), la casa (huset), el cielo (himmelen), la hierba (gresset), el gato (katten), la flor (blomsten), el libro (boken), la mesa (bordet), la puerta (døren), el sol (solen) og la nieve (snøen). Med de uforanderlige fargene blir det enkelt: «El libro verde» og «La mesa verde» bruker samme form, fordi verde aldri endrer seg.

Du kan også snakke om favorittfargen din. Spørsmålet er ¿Cuál es tu color favorito? (hva er favorittfargen din?), og svaret bruker bestemt artikkel foran fargen: «Mi color favorito es el azul» (favorittfargen min er blå). Et fint triks for å lære fargene er å beskrive ting rundt deg: «La pared es blanca» (veggen er hvit), «el bolígrafo es azul» (pennen er blå). Du kan til og med beskrive flagg -- «La bandera de España es roja y amarilla» (det spanske flagget er rødt og gult). Jo mer du kobler fargene til ekte ting, jo raskere sitter de.

Oppsummering

Nå kan du male verden på spansk. Du kjenner fargene fra rojo og azul til morado og naranja, og du har lært den fine regelen: farger som ender på -o skifter til -a i hunkjønn (rojo/roja, blanco/blanca), mens de andre -- azul, verde, gris, marrón, rosa, naranja -- er uforanderlige.

Du vet at fargen kommer etter substantivet (el coche rojo, la casa roja), og at den bøyer seg etter substantivets kjønn, som du gjenkjenner på el eller la. Med verbet ser kan du beskrive hva som helst, og med ¿Cuál es tu color favorito? kan du snakke om favorittfargen din. Best av alt: du har en gratis øvingsbane overalt -- bare se deg rundt og beskriv det du ser.