2.3 Kultur – begreper og perspektiver

Hva mener vi egentlig med «kultur»?

Vi snakker om «norsk kultur», «ungdomskultur», «bedriftskultur» og «kulturkrasj». Ordet sitter løst i hverdagsspråket -- men hva mener vi egentlig? Kultur er et av de mest brukte, og mest mangetydige, begrepene i sosiologi og sosialantropologi.

I dette kapittelet utforsker vi kulturbegrepet slik det brukes i samfunnsvitenskapen. Vi ser på fenomener som subkultur, motkultur og populærkultur, på hvordan kultur endrer seg når verden globaliseres, og på Pierre Bourdieus innflytelsesrike begreper om kulturell kapital og symbolsk vold. Kultur i sosiologisk forstand er de felles verdiene, normene, kunnskapene, symbolene, tradisjonene og levemåtene som deles av en gruppe -- noe som er lært (ikke medfødt), delt (ikke individuelt) og i stadig endring.

Et utvidet kulturbegrep, subkultur og motkultur

I dagligtalen brukes «kultur» ofte snevert, om kunst, litteratur og musikk. I samfunnsvitenskapen opererer man med et utvidet kulturbegrep som omfatter hele den menneskeskapte delen av tilværelsen: hvordan vi organiserer samfunnet, hva vi spiser, hvordan vi hilser, hva vi anser som høflig, og hvilke verdier vi setter høyest. Allerede i 1871 definerte antropologen Edward B. Tylor kultur som «det komplekse hele» av kunnskap, tro, kunst, moral, lov og skikk som mennesket erverver som medlem av et samfunn. En viktig innsikt er at kultur læres gjennom sosialisering -- den er ikke medfødt. Dermed skyldes kulturelle forskjeller ikke biologi, men ulike sosialiseringsprosesser, en erkjennelse som har vært avgjørende for å motarbeide rasisme og etnosentrisme. Kulturelle normer kan virke «naturlige», men varierer sterkt: i Norge holder man en armlengdes avstand til fremmede i samtale, mens man i mange latinamerikanske og arabiske kulturer står nærmere. Ingen norm er «riktigere».

Innenfor et større samfunn finnes alltid kulturelle variasjoner. En subkultur er en gruppe som deler bestemte verdier, normer eller praksiser som skiller dem fra hovedkulturen, uten nødvendigvis å være i konflikt med den -- som gamingkulturen, skatekulturen eller cosplay-miljøet. En motkultur går lenger: den utfordrer eller avviser aktivt de dominerende verdiene. Historiske eksempler er hippiebevegelsen på 1960-tallet, som protesterte mot krig og materialisme, og punkkulturen på 1970-tallet. Grensene er flytende: en subkultur kan bli en motkultur, og en motkultur kan absorberes av hovedkulturen. Populærkultur er de kulturelle uttrykksformene som er utbredt og tilgjengelige for brede lag -- masseprodusert underholdning som film, popmusikk, dataspill og mote. Hip-hop er et godt eksempel på bevegelsen fra motkultur til mainstream: det startet som en motkultur i afroamerikanske og latinamerikanske miljøer i New York på 1970-tallet, men er i dag et av verdens mest dominerende populærkulturelle uttrykk, i stor grad absorbert av den kommersielle hovedkulturen.

Kulturell kapital og symbolsk vold

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930--2002) utviklet begrepet kulturell kapital for å forklare hvordan kulturelle ressurser fungerer som en form for rikdom som gir fordeler -- på samme måte som økonomisk kapital. Han identifiserte tre former. Kroppsliggjort kulturell kapital er kunnskaper, ferdigheter og smakspreferanser som er innprentet gjennom oppveksten -- å snakke «korrekt» eller kjenne klassisk musikk. Objektivert kulturell kapital er kulturelle gjenstander som bøker og kunstverk, som bare har verdi om man har den kroppsliggjorte kapitalen til å forstå dem. Institusjonalisert kulturell kapital er formelle kvalifikasjoner som vitnemål og grader. Poenget er at kulturell kapital er ujevnt fordelt og bidrar til å reprodusere ulikhet. To like intelligente elever starter i første klasse: den ene har akademikerforeldre med mange bøker hjemme, den andre har foreldre med lav utdanning og usikker økonomi. Den første starter med et forsprang fordi skolen belønner den kunnskapen som allerede finnes hjemme.

For å forstå kulturens rolle i å opprettholde ulikhet utviklet Bourdieu også begrepene felt og symbolsk vold. Et felt er et avgrenset sosialt område med egne regler og kamper -- utdanningsfeltet, kunstfeltet, mediefeltet -- der aktørene kjemper om posisjoner etter feltets egne regler. Symbolsk vold er den formen for dominans som utøves gjennom kulturelle og symbolske midler -- uten fysisk makt, men gjennom definisjonsmakt over hva som er «normalt», «verdifullt» og «korrekt». Når overklassens kultur presenteres som «finkultur» og arbeiderklassens avvises som «vulgær», er det symbolsk vold. Det avgjørende er at de som utsettes for den, ofte aksepterer den som legitim -- det Bourdieu kalte miskjennelse. En elev fra en arbeiderklassefamilie som begynner på universitetet, kan føle seg «dum» fordi medstudentene refererer til bøker og reiser hun ikke kjenner. Hun tror hun er dårligere, i stedet for å se at kodene er klassebaserte. Symbolsk vold er særlig virksom i skolen, som presenterer en bestemt (klassebestemt) kultur som universell og nøytral.

Kulturell globalisering og kulturdimensjoner

Globaliseringen har ført til omfattende utveksling av kulturelle uttrykk på tvers av landegrenser -- kulturell globalisering. Noen forskere ser dette som en trussel mot mangfoldet, en «kulturimperialisme» der vestlig populærkultur fortrenger lokale uttrykk. Denne homogeniseringstesen hevder at verden blir stadig mer ensartet fordi alle konsumerer de samme filmene og merkeklærne. Andre, som antropologen Ulf Hannerz, argumenterer for hybridisering -- at kulturelle elementer fra ulike tradisjoner blandes og skaper noe nytt. Et beslektet begrep er kreolisering: når kulturer møtes, oppstår nye former som ikke kan reduseres til opphavskulturene. Roland Robertson populariserte begrepet glokalisering -- globale fenomener tilpasses alltid lokale kontekster: McDonald's serverer ulike menyer i ulike land, og norske ungdommer bruker engelske slanguttrykk på norsk. Koreansk popmusikk (K-pop) er et slående eksempel på hybridisering: den kombinerer vestlige musikksjangre med koreansk språk, estetikk og underholdningskultur, og er verken «vestlig» eller «koreansk» i ren form. Fenomenet viser at kulturell globalisering ikke bare handler om vestlig dominans -- også ikke-vestlige uttrykk kan oppnå global innflytelse.

Til slutt skiller sosiologer mellom materiell kultur (fysiske gjenstander som bygninger, verktøy, klær og teknologi) og ikke-materiell kultur (verdier, normer, ideer, språk og symboler). De henger tett sammen: en moské er et materielt objekt som muliggjør ikke-materielle praksiser som bønn og fellesskap, og en smarttelefon er meningsfull bare innenfor en ikke-materiell kultur om kommunikasjon og personvern. Sosiologen William F. Ogburn innførte begrepet kulturelt etterslep (cultural lag) for situasjoner der den materielle kulturen endrer seg raskere enn den ikke-materielle. Sosiale medier er et godt eksempel: teknologien ble tatt i bruk lenge før samfunnet utviklet normer for ansvarlig bruk, personvern og regulering -- og dette etterslepet kan skape spenninger og konflikter.

Oppsummering

Kultur i samfunnsvitenskapelig forstand er de lærte og delte verdiene, normene, symbolene og levemåtene som kjennetegner en gruppe. Det utvidede kulturbegrepet omfatter hele den menneskeskapte tilværelsen, og fordi kultur læres, skyldes kulturforskjeller sosialisering, ikke biologi.

Innenfor et samfunn finnes subkulturer og motkulturer, og populærkulturen spiller en sentral rolle i sosialisering og identitet -- som hip-hops vei fra motkultur til mainstream. Pierre Bourdieus begreper kulturell kapital og symbolsk vold viser hvordan kultur bidrar til å reprodusere sosial ulikhet, særlig gjennom skolen.

Kulturell globalisering fører ikke bare til homogenisering, men også til hybridisering og glokalisering, der globalt og lokalt blandes. Til slutt skiller vi mellom materiell og ikke-materiell kultur, og Ogburns begrep kulturelt etterslep forklarer hvordan teknologisk endring kan løpe foran samfunnets normer.