7.3 Det norske medielandskapet

Et medielandskap i endring

Forestill deg Norge uten NRK. Uten lokalavisen. Uten VG og Aftenposten. Hva vet du da om hva som skjer i kommunen din, i Stortinget, i verden? Sannheten er at vi er helt avhengige av et mangfoldig medielandskap for å være informerte borgere.

Norge har et av verdens mest mangfoldige medielandskap, med en sterk allmennkringkaster, nasjonale og lokale aviser, og kommersielle aktorer. Staten forer en aktiv mediepolitikk for å sikre mangfold og kvalitetsjournalistikk. Det norske mediemarkedet preges av fire ting: en sterk allmennkringkaster i NRK, tradisjonelt høy avislesing, konsentrasjon av eierskap i noen store konsern, og betydelig pressestoette fra staten.

La oss se nærmere på de viktigste aktoorene.

NRK -- Hele Norges kringkaster

NRK -- Norsk rikskringkasting er Norges allmennkringkaster og den storste medieaktoren i landet. NRK er eid av staten, men er redaksjonelt uavhengig -- det betyr at politikerne ikke bestemmer hva NRK sender.

NRK har et bredt tilbud: på TV har de NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super. På radio finnes P1, P2, P3, P1+ og flere nisjekanaler. Og på nett tilbyr nrk.no nyheter, TV og radio -- alt tilgjengelig for alle.

Tidligere var NRK finansiert av lisensavgiften -- den berømte TV-lisensen som alle med TV-apparat måtte betale. Fra 2020 ble dette endret: nå finansieres NRK over statsbudsjettet. Det betyr at NRK er uavhengig av annonseinntekter, noe som gir dem frihet til å fokusere på kvalitet fremfor klikk.

NRK har et tydelig samfunnsoppdrag: de skal informere, utdanne og underholde. De skal dekke hele landet -- også de delene som ikke er kommersielt lønnsomme. De skal tilby innhold på nynorsk og samisk. De skal ivareta mangfoldet i samfunnet. Og de skal være allment tilgjengelige for alle.

Kringkastingsraadet overvåker NRK og behandler klager. Men det viktigste prinsippet er at NRK skal være fri fra politisk påvirkning i sin redaksjonelle virksomhet.

Avistradisjonen -- fra nasjonale giganter til lokal livsnerve

Norge har tradisjonelt hatt svart høy avislesing sammenlignet med andre land. Avisene har vært viktige for demokratiet og for lokalsamfunnene.

På nasjonalt nivå finner vi aviser som VG, Norges storste avis og en tabloidavis. Dagbladet er også en lossalgsavis. Aftenposten er en abonnementsavis med riksdekkende dekning. Klassekampen er en dagsavis med venstreorientert profil, Dagens Naeringsliv er en naeringslivsavis med liberalistisk profil, og Nationen er en distrikts- og landbruksavis med senterorientert profil.

Regionalt har vi aviser som Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen i Trondheim og Faedrelandsvennen i Kristiansand. Disse avisene spiller en viktig rolle i sine regioner.

Men det er kanskje lokalavisene som er mest undervurdert. Norge har over 200 lokalaviser, og de er livsviktige for lokaldemokratiet. De dekker kommunestyrer og lokalt naeringsliv. Ofte er de den eneste kilden til lokal informasjon. Uten lokalavisen vet du rett og slett ikke hva som skjer i kommunen din.

Medieeierskap -- når få kontrollerer mye

Det norske mediemarkedet preges av konsentrasjon -- få store aktorer kontrollerer mange medier. La oss se på hvem de er.

Schibsted eier blant annet VG, Aftenposten og Bergens Tidende, pluss Finn.no. De er et nordisk mediekonsern med betydelig innflytelse.

Amedia er Norges storste aviskonsern etter opplag. De eier over 80 lokale og regionale aviser, pluss Dagbladet og Nettavisen.

Polaris Media eier Adresseavisen og flere aviser i Midt-Norge.

Denne konsentrasjonen har både fordeler og ulemper. På den positive siden gir det stordriftsfordeler og mulighet for deling av innhold mellom avisene. På den negative siden risikerer vi mindre mangfold og færre redaksjonelle stemmer. Når færre aktorer kontrollerer informasjonsflyten, øker faren for ensretting.

For å motvirke dette finnes det regulering. Medietilsynet overvåker mediemarkedet. Det er eierskapsgrenser i kringkasting. Og staten gir mediestotte for å sikre mangfold.

Pressestoette -- staten sikrer mangfold

Norge har en aktiv mediepolitikk for å sikre at vi har et mangfoldig medielandskap. Dette gjores gjennom flere virkemidler.

Produksjonstilskudd er støtte til aviser med svak økonomi. Det prioriterer særlig "nummer to-aviser" i byer -- altså den nest storste avisen på et sted som ellers ville blitt utkonkurrert. Også nisjeaviser og aviser på nynorsk får støtte.

Innovasjonsstoette skal hjelpe medier med digital omstilling, utvikle nye forretningsmodeller og satse på kvalitetsjournalistikk i en tid der alt endrer seg raskt.

Momsfritak er et viktig virkemiddel: aviser og nyhetstjenester har 0 prosent moms, også digitale abonnement. Dette er en betydelig økonomisk fordel som gjor at mediene kan holde prisene nede.

NRK-finansieringen over statsbudsjettet sikrer at allmennkringkasteren er uavhengig av markedet.

Begrunnelsene for pressestoette er klare: man vil sikre mediemangfold, støtte kvalitetsjournalistikk, opprettholde lokal mediedekning, og motvirke markedssvikt -- altså situasjoner der markedet alene ikke klarer å opprettholde det mediemangfoldet demokratiet trenger.

Men pressestøtten får også kritikk. Noen mener den skaper konkurransevridning og subsidierer ineffektive aktorer. Andre spør om det er riktig at staten bruker skattepenger på medier -- bor ikke markedet bestemme hvilke medier som overlever?

Oppsummering

I dette kapittelet har vi faat oversikt over det norske medielandskapet.

- NRK er Norges allmennkringkaster med samfunnsoppdrag om å informere, utdanne og underholde. NRK er finansiert over statsbudsjettet og er redaksjonelt uavhengig.
- Avistradisjonen: Norge har høy avislesing med nasjonale aviser som VG og Aftenposten, regionale aviser, og over 200 lokalaviser som er livsviktige for lokaldemokratiet.
- Medieeierskap: Konsentrasjon rundt Schibsted, Amedia og Polaris Media gir stordriftsfordeler, men risikerer mindre mangfold og færre redaksjonelle stemmer.
- Pressestoette: Staten sikrer mediemangfold gjennom produksjonstilskudd, innovasjonsstoette og momsfritak for å motvirke markedssvikt.
- Mediepolitikk: En aktiv offentlig politikk balanserer markedskrefter og sikrer kvalitetsjournalistikk som demokratiet trenger.