6.6 Barns rettigheter

Hvorfor trenger barn egne rettigheter?

Barn er sårbare. De er avhengige av voksne for omsorg, mat, trygghet og kjærlighet. Men barn er også selvstendige individer med egne behov, meninger og drømmer. De har rett til å bli hørt, rett til å leke, rett til å lære, og rett til å være trygge. Derfor har barn fått egne rettigheter gjennom FNs barnekonvensjon.

Men hvem er egentlig et barn? Barnekonvensjonen definerer barn som alle mennesker under 18 år. Rettighetene gjelder for alle barn, uavhengig av bakgrunn -- om du er norsk eller utenlandsk, rik eller fattig, frisk eller syk.

Verdens mest ratifiserte konvensjon

FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989 og er verdens mest ratifiserte menneskerettighetskonvensjon. Nesten alle land i verden har ratifisert den -- bare USA står utenfor. Konvensjonen inneholder 54 artikler som dekker alle sider av barns liv: sivile og politiske rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og beskyttelse mot vold, overgrep og utnytting. Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 og innarbeidet den i menneskerettsloven i 2003, noe som betyr at den er norsk lov med forrang.

Barnekonvensjonen har fire grunnprinsipper som gjelder ved tolkning av alle artiklene. Det første er ikke-diskriminering (artikkel 2): Alle barn har de samme rettighetene, og det er forbudt å diskriminere barn på noen som helst måte -- uansett barnets eller foreldrenes bakgrunn.

Det andre er barnets beste (artikkel 3): Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgoerelser som berører barn. Det betyr ikke at barnets beste alltid skal veie tyngst -- det kan finnes andre hensyn -- men det skal alltid vurderes og tillegges stor vekt. Dette gjelder for myndigheter, institusjoner, domstoler og foreldre. Hva som er barnets beste må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Det tredje er rett til liv og utvikling (artikkel 6): Alle barn har rett til liv, og staten skal sikre barnets overlevelse og utvikling. Utvikling omfatter ikke bare fysisk vekst, men også psykisk, åndelig og sosial utvikling.

Det fjerde er rett til å bli hørt (artikkel 12): Barn som er i stand til å danne egne synspunkter, skal få uttale seg i alle saker som angaar dem. Barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Dette er en revolusjonaer tanke -- at barn ikke bare er passive mottakere av voksnes omsorg, men aktive deltakere med rett til å pavirke sitt eget liv.

Rettigheter som dekker hele livet

Barnekonvensjonen inneholder rettigheter som dekker alle sider av et barns liv. Beskyttelsesrettighetene gir beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt (artikkel 19), mot barnearbeid (artikkel 32), mot seksuell utnytting (artikkel 34), mot menneskehandel (artikkel 35), og særlig beskyttelse for flyktningbarn (artikkel 22).

Utviklingsrettighetene sikrer rett til utdanning (artikkel 28-29), rett til lek og fritid (artikkel 31), rett til helse og helsetjenester (artikkel 24), og rett til tilfredsstillende levestandard (artikkel 27).

Deltakelsesrettighetene gir barn rett til ytringsfrihet (artikkel 13), tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (artikkel 14), forenings- og forsamlingsfrihet (artikkel 15), og rett til informasjon (artikkel 17).

Familierettighetene sikrer retten til å kjenne og få omsorg fra foreldrene (artikkel 7), rett til familieliv (artikkel 9), og rett til samvær med begge foreldre ved samlivsbrudd (artikkel 9).

I Norge er barns rettigheter beskyttet gjennom flere lover. Grunnlovens paragraf 104 slår fast at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og at barn har rett til å bli hørt. Barneloven regulerer forholdet mellom barn og foreldre, inkludert foreldreansvar, samvaersrett, og forbud mot fysisk avstraffelse. Barnevernsloven beskytter barn mot omsorgssvikt med barnets beste som overordnet prinsipp. Opplaeringssloven sikrer rett og plikt til grunnskoleopplaering, rett til videregående opplaering, og tilpasset opplaering. Og Barneombudet er en uavhengig talsmann som overvåker barns rettigheter og uttaler seg i saker som berører barn.

Utfordringer -- bade naert og fjernt

Til tross for sterkt juridisk vern står barns rettigheter overfor betydelige utfordringer, bade i Norge og globalt.

I Norge vokser rundt 12 prosent av barn opp i familier med vedvarende lavinntekt -- det vi kaller barnefattigdom. Det er en pågående debatt om balansen mellom beskyttelse og familieliv i barnevernet. Psykiske helseplager blant unge er økende. Mobbing er et vedvarende problem bade i skolen og på nettet. Og asylbarn som har bodd lenge i Norge lever i uvisshet.

Globalt er bildet enda mer alvorlig. Over 160 millioner barn arbeider -- mange av dem under farlige forhold. Barn rekrutteres som soldater i væpnede konflikter. Millioner av jenter giftes bort som barn. Millioner av barn får ikke gå på skole. Barn rammes hardest av fattigdom, og de lider uforholdsmessig mye i kriger og humanitaere kriser.

FNs barnekomite overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen og gir anbefalinger. Norge mottar jevnlig kritikk og paaleg om forbedringer -- et tegn på at også velstående land har en vei å gå.

Oppsummering

FNs barnekonvensjon fra 1989 er verdens mest ratifiserte menneskerettighetskonvensjon, med 54 artikler som beskytter alle under 18 år. De fire grunnprinsippene -- ikke-diskriminering, barnets beste, rett til liv og utvikling, og rett til å bli hørt -- gjelder ved tolkning av alle artiklene.

I Norge er barns rettigheter beskyttet gjennom Grunnloven, barneloven, barnevernsloven, opplaeringssloven og Barneombudet. Men utfordringene finnes: barnefattigdom, psykisk uhelse, mobbing og barnevernssaker i Norge, og barnearbeid, barnesoldater, barneekteskap, manglende utdanning og fattigdom globalt.