6.1 Hva er menneskerettigheter?

En ide som forandret verden

Tenk deg at du lever i et land der myndighetene kan fengsle deg uten grunn, der du ikke får si det du mener, og der politiet kan bryte seg inn i hjemmet ditt når som helst. For mange mennesker i dag er dette virkeligheten. Men vi har også en ide -- en kraftfull, revolusjonaer ide -- om at ingen stat har rett til å behandle mennesker slik. Denne ideen kaller vi menneskerettigheter.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer alle mennesker i kraft av at de er mennesker. De skal beskytte individets verdighet og frihet uavhengig av statsborgerskap, kjønn, religion eller andre kjennetegn. Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til dem. Du har dem bare fordi du er et menneske.

Men hva er det egentlig som gjør menneskerettighetene så spesielle? De har fire avgoerende kjennetegn. For det første er de universelle -- de gjelder for alle mennesker, overalt i verden, til alle tider. For det andre er de umistelige -- ingen kan ta dem fra deg, ikke engang en regjering. For det tredje er de udelelige -- du kan ikke plukke ut noen rettigheter og forkaste andre, fordi alle rettighetene haenger sammen. Og for det fjerde er de gjensidig avhengige -- oppfyllelsen av en rettighet avhenger av at andre rettigheter også er oppfylt.

Hvorfor trenger vi menneskerettigheter? Svaret finner vi i historien. Menneskerettighetene oppstod som en reaksjon på overgrep -- fra slavehandelen til holocaust. De ble skapt for å forhindre at slike overgrep skjer igjen.

Fra naturrett til verdenserklaering

Ideen om at mennesker har medfodte rettigheter er ikke ny. Den har røtter i naturrettsfilosofien, der tenkere som John Locke og Jean-Jacques Rousseau hevdet at mennesket har naturlige, medfodte rettigheter som ingen stat kan ta fra dem. I opplysningstiden på 1700-tallet ble denne tanken koblet til ideer om fornuft og menneskets verdighet. Filosofene mente at fornuften viste at alle mennesker er like mye verdt.

Disse ideene fikk politiske konsekvenser. I 1776 vedtok USA sin uavhengighetserklaering, som slo fast at «alle mennesker er skapt like» og har «umistelige rettigheter» til «liv, frihet og streben etter lykke». I 1789 kom Den franske menneskerettighetserklæring, vedtatt under revolusjonen, som proklamerte at «mennesker fødes og forblir frie og like i rettigheter». Disse dokumentene var banebrytende, men de hadde sine begrensninger -- rettighetene gjaldt i praksis ofte bare frie menn, ikke kvinner, slaver eller urfolk.

Så kom det 20. aarhundrets katastrofer. To verdenskriger, holocaust, og nazistenes systematiske folkemord på seks millioner jøder og millioner av andre mennesker viste verden hva som kan skje når menneskeverdet trakkes under føtter. Etter andre verdenskrig var det en sterk overbevisning om at noe slikt aldri måtte skje igjen.

Den 10. desember 1948 vedtok FNs generalforsamling Verdenserklaering om menneskerettigheter. Erklæring inneholder 30 artikler med grunnleggende rettigheter -- fra retten til liv og frihet til forbud mot tortur og slaveri, fra ytringsfrihet til rett til utdanning. Erklaerings er ikke juridisk bindende, men den har enorm moralsk autoritet og har inspirert grunnlover og konvensjoner verden over. Den er blitt internasjonal sedvanerett.

For å gjøre rettighetene juridisk bindende vedtok FN i 1966 to viktige konvensjoner: Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse er juridisk bindende for stater som har ratifisert dem.

Hvorfor har vi rettigheter? Ulike begrunnelser

Det finnes flere måter å begrunne menneskerettighetene på. Den naturrettslige begrunnelsen sier at mennesket har medfodte rettigheter i kraft av sin menneskelighet -- uavhengig av hva staten bestemmer. Rettigheter er noe du har, ikke noe staten gir deg.

Samfunnskontraktsteorien ser det annerledes. Her er rettighetene det individet har krav på i bytte mot å gi opp noe frihet til fellesskapet. Du aksepterer statens makt, men i gjengjeld må staten respektere dine grunnleggende rettigheter. Den utilitaristiske begrunnelsen hevder at menneskerettigheter gir størst mulig lykke for størst mulig antall mennesker -- de er nyttige fordi de skaper gode samfunn.

FNs verdenserklaering bygger på ideen om menneskelig verdighet -- alle mennesker er like mye verdt. Dette er kjernen i hele menneskerettighetssystemet.

Men menneskerettighetene møter også kritikk. Er de virkelig universelle, eller er de uttrykk for vestlige verdier? Kulturrelativister hevder at rettigheter må forstas i sin kulturelle kontekst, og at det er arrogant å paatvinges andre kulturer vestlige standarder. Motargumentet er at grunnleggende verdighet er universelt -- alle mennesker ønsker å leve uten tortur, vilkårlig fengsling og undertrykkelse. Utoevelsen kan variere mellom kulturer, men kjerneverdiene er felles.

Noen av de viktigste artiklene i FNs verdenserklaering illustrerer bredden i rettighetene. Artikkel 1 slår fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd. Artikkel 3 fastslår retten til liv, frihet og personlig sikkerhet. Artikkel 5 forbyr tortur og umenneskelig behandling. Artikkel 18 beskytter tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Artikkel 19 sikrer ytrings- og informasjonsfrihet. Og artikkel 26 gir rett til utdanning. Selv om erklaerings ikke er juridisk bindende, har den blitt internasjonal sedvanerett og inspirert grunnlover og menneskerettighetskonvensjoner over hele verden.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi fulgt menneskerettighetene fra filosofisk ide til globalt rammeverk. Vi har sett at menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer alle mennesker i kraft av deres menneskeverd. De er universelle, umistelige, udelelige og gjensidig avhengige.

Den historiske reisen gikk fra naturrettsfilosofien gjennom opplysningstiden, via USAs uavhengighetserklaering i 1776 og Den franske menneskerettighetserklæring i 1789, til FNs verdenserklaering i 1948 etter andre verdenskrig og holocaust. Verdenserklaerings 30 artikler er ikke juridisk bindende, men har enorm moralsk autoritet og ble grunnlaget for senere bindende konvensjoner.

Rettighetene kan begrunnes på ulike måter -- fra naturrett og samfunnskontrakt til menneskelig verdighet -- og det finnes en paagoende debatt mellom universalister og kulturrelativister om hvorvidt rettighetene er universelle standarder eller vestlige verdier.