Lær om regjeringens rolle, parlamentarisme og departementene.
De som styrer landet
Mens Stortinget vedtar lovene, er det regjeringen som leder den daglige styringen av Norge. Den utøvende makten, som den kalles, ledes av statsministeren og består vanligvis av 18 til 22 statsråder som hver leder sitt departement. Regjeringens hovedoppgaver er å lede landet og forvaltningen, foreslå lover og budsjett til Stortinget, sette lover og vedtak ut i livet, og representere Norge internasjonalt.
Men regjeringen kan ikke bare gjøre som den vil. Den er bundet av et grunnleggende prinsipp: parlamentarismen.
Parlamentarisme -- tillitens prinsipp
Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit for å sitte. Hvis flertallet på Stortinget er mot regjeringen, må den gå av. Norge har det vi kaller negativ parlamentarisme -- det kreves et aktivt flertall mot regjeringen for å felle den, men regjeringen trenger ikke et aktivt flertall for seg. Denne forskjellen er viktig fordi den gjør det mulig med mindretallsregjeringer.
I norsk politikk er mindretallsregjeringer faktisk det vanligste. Da har regjeringspartiene under halvparten av mandatene på Stortinget og må søke støtte fra andre partier sak for sak. Flertallsregjeringer, der partiene har over halvparten av mandatene, er sjeldne i Norge. En koalisjonsregjering betyr at flere partier regjerer sammen.
Departementene -- regjeringens maskineri
Under statsrådene ligger departementene, som er regjeringens sekretariater. Viktige departementer inkluderer Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Departementene forbereder saker for statsråden, utformer lovforslag og forskrifter, følger opp vedtak fra Stortinget og styrer underliggende etater.
Under departementene igjen finner vi direktorater og etater som utfører de praktiske oppgavene -- som NAV, Skatteetaten, Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet.
Når en ny regjering skal dannes
Etter et stortingsvalg starter prosessen med regjeringsdannelse. Først viser valgresultatet hvilke partier som har flertall. Så sonderer man om hvem som kan danne regjering -- kongen gir enten den sittende statsministeren eller valgvinneren i oppdrag å sondere. Deretter forhandler partiene som skal samarbeide om en politisk plattform, slik som Hurdalsplattformen i 2021, og fordeler statsrådsposter. Til slutt utnevner kongen statsminister og statsråder i en formell seremoni på Slottet, og den nye regjeringen presenterer sin politikk for Stortinget.
Etter valget i 2021, for eksempel, ble det klart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville danne regjering. De forhandlet frem Hurdalsplattformen, mens SV valgte å stå utenfor, men støtter ofte regjeringen i viktige saker.
Oppsummering
Du har lært at regjeringen er den utøvende makten som leder den daglige styringen, foreslår lover og budsjett, og setter vedtak ut i livet. Parlamentarismen betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit, og Norge har negativ parlamentarisme der det kreves flertall mot regjeringen for å felle den. Departementene er regjeringens sekretariater med underliggende etater som NAV og Skatteetaten. Etter valg dannes regjering gjennom sonderinger, forhandlinger om en politisk plattform og formell utnevnelse av kongen.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.