4.4 Politiske partier

Bindeleddet mellom folk og makt

Forestill deg at du bryr deg sterkt om klimapolitikk, og du ønsker at Norge skal gjore mer for å kutte utslipp. Hvordan får du gjennomslag for dette? Du kunne prøvd å kontakte statsministeren direkte -- men det hadde neppe ført til store endringer. I stedet finnes det organisasjoner som samler mennesker med lignende syn, utvikler konkret politikk og stiller til valg for å få gjennomslag: politiske partier.

Partiene er bindeleddet mellom folket og makten. De samler mennesker med lignende politiske syn, utvikler politiske programmer, rekrutterer politikere, mobiliserer velgere ved valg, kobler folkets ønsker til politiske beslutninger, og holder regjeringen ansvarlig når de sitter i opposisjon.

Norge har et flerpartisystem med mange partier representert på Stortinget. Det sikrer politisk mangfold -- men det kan også gjøre det vanskeligere å danne stabile regjeringer, som vi så i forrige kapittel. Likevel er det nettopp dette mangfoldet som gjor at velgerne har reelle valg. I et topartisystem (som i USA) må du velge mellom to alternativer. I Norge kan du finne et parti som ligger nærmere dine egne meninger.

Høyre-venstre-aksen

For å forstå norsk politikk trenger du en slags kart -- og det mest brukte kartet er høyre-venstre-aksen. Denne politiske skalaen handler i bunn og grunn om forholdet mellom stat og marked, mellom fellesskap og individ.

På venstresiden finner vi partier som vil ha en større offentlig sektor, mer omfordeling gjennom skatt, sterkere arbeidstakerrettigheter og fellesskapsloesninger. Tanken er at fellesskapet må ta ansvar for å utjevne forskjeller og sikre alle gode tjenester. De viktigste partiene her er Rødt (R), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap).

I sentrum finner vi partier som søker balanse mellom marked og stat, og som ofte har andre hovedsaker som distriktspolitikk, verdier eller miljø. Her finner vi Senterpartiet (Sp), som er opptatt av distriktsinteresser og er skeptisk til sentralisering og EU. Kristelig Folkeparti (KrF) er et kristendemokratisk parti med fokus på familie- og verdipolitikk. Venstre (V) er et sosialliberalt parti som kombinerer personlig frihet med miljoeengasjement. Og Miljoepartiet De Grønne (MDG) har miljø som sin absolutte hovedsak.

På høyresiden finner vi partier som ønsker mindre stat, lavere skatter, mer marked og privatisering, individuelt ansvar og naeringsvennlig politikk. Høyre (H) er et konservativt parti som vil ha lavere skatter og bedre vilkår for naeringslivet. Fremskrittspartiet (Frp) går enda lenger i retning av lavere skatter og mindre byråkrati, og er også kjent for streng innvandringspolitikk og fokus på valgfrihet.

Men husk: Høyre-venstre-aksen er en forenkling. Partiene skiller seg også på andre akser: sentrum mot distrikt, verdiliberale mot verdikonservative, mer eller mindre EU/EOES, og hvor høy prioritet miljøet får. Et parti kan være til venstre i økonomisk politikk, men til høyre i verdispørsmål -- eller omvendt.

Blokkpolitikk og samarbeid

Ved norske valg hører du ofte om "roedgroenn side" og "borgerlig side". Hva betyr egentlig dette?

Den roedgroenne siden (venstresiden) består tradisjonelt av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i samarbeid. Rødt støtter ofte fra utsiden, mens MDG kan gå begge veier. Den borgerlige siden (høyresiden) består av Høyre, Frp, Venstre og KrF -- som utgjorde Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021.

Hvorfor blokker? Det gjor det lettere å danne regjeringsalternativer. Velgerne vet på forhånd hvem som kommer til å samarbeide. Det gir forutsigbarhet.

Men blokktenkningen har sine utfordringer. Noen partier passer dårlig i begge blokker. Sp har tidvis vært skeptisk til samarbeid med SV. KrF og Venstre har vært på vippen mellom blokkene. Og virkeligheten er ofte mer nyansert enn et enkelt todelt bilde. Etter valget i 2021 dannet Ap og Sp regjering uten SV, men med budsjettstoette fra SV. Rødt støtter sak til sak. I noen saker søker regjeringen støtte fra høyresiden.

De ni stortingspartiene i oversikt:

På venstresiden: Rødt er et sosialistisk parti som er mot kapitalisme og for sterk omfordeling. SV er et grønt sosialistisk parti med fokus på miljø og rettferdighet. Arbeiderpartiet er sosialdemokratisk og historisk arbeiderbevegelsens parti.

I sentrum: Senterpartiet kjemper for distriktene. MDG har miljø som hovedsak. KrF er kristendemokratisk med fokus på familie og verdier. Venstre er sosialliberalt med vekt på personlig frihet og miljø.

På høyresiden: Høyre er konservativt med lavere skatter og naeringsvennlig politikk. Frp vil ha lavere skatter, mindre byråkrati og streng innvandringspolitikk.

Det viktige å huske er at norsk politikk er mer nyansert enn to blokker. Høyre-venstre-aksen er nyttig, men ikke tilstrekkelig for å forstå alle forskjellene mellom partiene.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket de politiske partiene og det norske partilandskapet.

Partienes rolle: Politiske partier er bindeleddet mellom folket og makten. De rekrutterer politikere, utvikler programmer, mobiliserer velgere og kobler folkets ønsker til politiske beslutninger.

Høyre-venstre-aksen: Venstresiden (Rødt, SV, Ap) vil ha mer stat og omfordeling. Sentrum (Sp, MDG, KrF, Venstre) balanserer mellom ulike hensyn. Høyresiden (Høyre, Frp) vil ha mindre stat, lavere skatter og mer marked. Men aksen er en forenkling -- partiene skiller seg på mange flere dimensjoner.

De ni stortingspartiene: Norge har et flerpartisystem som dekker et bredt politisk spekter, fra Rødt på venstresiden til Frp på høyresiden.

Blokkpolitikk: Partiene samarbeider i roedgroenn og borgerlig blokk, men norsk politikk er mer nyansert enn et enkelt todelt bilde.