4.3 Stortingsvalg og valgordning

Din stemme teller

Tenk deg at det er valgdag. Du går til valglokalet, får utlevert stemmesedler, og går inn i et stemmeavlukke. Der, helt alene, velger du stemmeseddelen til det partiet du støtter. Ingen ser hva du velger. Ingen kan tvinge deg. Det er ditt valg, og din stemme teller like mye som alle andres.

Stortingsvalget er det viktigste valget i Norge. Hvert fjerde år velger vi 169 representanter til Stortinget. Det er disse representantene som vedtar lovene vare, bestemmer statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen. Valget avgjør altså hvem som styrer landet.

Men stortingsvalget er ikke det eneste valget. Vi har også kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år, som holdes to år etter stortingsvalget. I tillegg har vi sametingsvalg der samene velger representanter til Sametinget.

Hvem kan stemme? For å ha stemmerett ved stortingsvalg må du være norsk statsborger, ha fylt 18 år innen utgangen av valgaaret, og være registrert i folkeregisteret. Stemmeretten er en rettighet -- men den er også et ansvar. Demokratiet fungerer best når mange deltar. Stemmen din kan avgjøre utfallet. Og de som ikke stemmer, lar andre bestemme for seg.

Slik fungerer valgordningen

Norge har et system som kalles forholdstallsvalg. Det betyr at mandatene fordeles proporsjonalt etter partienes stemmetall. Får et parti 30 prosent av stemmene, får det omtrent 30 prosent av mandatene. Dette sikrer at mange partier blir representert på Stortinget.

Landet er delt inn i 19 valgdistrikter som følger fylkesgrensene. Hvert distrikt har et visst antall mandater basert på baaade befolkning og areal -- så distrikter med spredt befolkning får noen flere mandater i forhold til folketallet.

Av de 169 mandatene er 150 distriktsmandater som fordeles direkte i hvert valgdistrikt. Men fordi mandatene fordeles distriktsvis, kan det oppstå skjevheter naaar man ser på helheten. Kanskje et parti får litt flere mandater i ett distrikt og litt færre i et annet. Derfor har vi også 19 utjevningsmandater -- ett per distrikt -- som sikrer at partienes totale mandattall bedre stemmer med det nasjonale stemmetallet.

Her kommer et viktig begrep inn: sperregrensen. Et parti må ha minst 4 prosent av stemmene nasjonalt for å få utjevningsmandater. Partier under 4 prosent kan likevel få distriktsmandater, men de får altså ikke utjevningsmandater. Sperregrensen forhindrer at veldig små partier kommer på Stortinget, noe som bidrar til mer stabile regjeringer -- men noen mener den er udemokratisk fordi den utelukker små partier.

Selve mandatfordelingen beregnes med modifisert St. Laguees metode, en matematisk formel som sikrer proporsjonalitet og gir små partier en viss sjanse.

Å stemme -- og å velge

La oss se på den praktiske siden. På stortingsvalget i 2021 var det ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (Ap), Høyre (H), Senterpartiet (Sp), Fremskrittspartiet (Frp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rødt (R), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF) og Miljoepartiet De Grønne (MDG).

Når du står i stemmeavlukket, velger du stemmeseddelen til det partiet du vil stemme på. Du kan også gi personstemmer til kandidater du ønsker å fremheve, eller stryke kandidater -- men det siste har liten effekt i praksis.

Du kan stemme på foerhaand -- fra juli og frem til fredagen før valgdagen -- eller du kan stemme på selve valgdagen, som alltid er en mandag i september (noen kommuner åpner også for stemming på søndagen). Valget er hemmelig -- du går inn i et stemmeavlukke der ingen kan se hva du velger.

Hva om du er foerstegangsstemmer og ikke vet hvilket parti du skal stemme på? Det er helt normalt! Her er noen råd: Informer deg -- les partienes programmer, bruk valgomater (tester som matcher deg med parti), følg valgkampen og debatter. Tenk over dine verdier -- hva er viktigst for deg? Klima, økonomi, helse, skole? Sammenlign partiene på de områdene du bryr deg om. Og husk: Det finnes ingen "feil" stemme. Du kan endre mening til neste valg. Det viktigste er at du bruker stemmeretten din -- for det er mange som har kjempet for at du skal ha den.

Hvorfor er det så viktig at unge deltar i valg? Fordi unge må leve lengst med beslutningene som tas. Fordi det sikrer at unges perspektiver høres. Fordi politikere lytter mer til grupper som faktisk stemmer. Og fordi lav valgdeltakelse blant unge betyr at eldre generasjoners interesser får uforholdsmessig stor innflytelse.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi sett på hvordan stortingsvalget og valgordningen fungerer.

Stortingsvalget: Hvert fjerde år velger vi 169 representanter til Stortinget. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett.

Valgordningen: Norge har forholdstallsvalg med 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater, fordelt på 19 valgdistrikter. Systemet sikrer at partienes mandattall gjenspeiler stemmetallet.

Sperregrensen: Et parti må ha minst 4 prosent av stemmene nasjonalt for å få utjevningsmandater, men kan likevel få distriktsmandater.

Deltakelse: Stemmeretten er baaade en rettighet og et ansvar. Demokratiet fungerer best når mange deltar, og det er særlig viktig at unge bruker stemmeretten sin -- fordi de må leve lengst med beslutningene som tas.