2.3 Etnisitet og nasjonalitet

Hva binder oss sammen?

Tenk deg 17. mai. Tusenvis av mennesker går i tog gjennom Oslos gater -- barn med flagg, bunader i alle farger, musikkorps som spiller. Folk roper "hurra" og smiler til hverandre. På denne ene dagen føler de seg alle som del av det samme fellesskapet, uansett bakgrunn.

Men hva er det egentlig som binder disse menneskene sammen? Er det at de har felles opphav? Felles kultur? Felles lover? Eller bare at de tilfeldigvis bor i det samme landet?

Spørsmålene om etnisitet og nasjonalitet handler om noe av det mest grunnleggende i menneskelivet: behovet for tilhørighet. Vi er sosiale vesener, og vi søker fellesskap med andre. Men hvilke fellesskap vi tilhører, og hva som definerer disse fellesskapene, er mer komplisert enn du kanskje tror -- og det er tema for intens politisk debatt.

Norge har gaaett fra å være et relativt homogent samfunn til å bli et flerkulturelt samfunn med innbyggere fra over 200 land. I Oslo snakkes det over 200 språk. Mange nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever sammensatt identitet -- de er både norske og har tilhørighet til andre kulturer. En person kan være norsk statsborger, etnisk pakistansk, muslim og fotballfan av Manchester United -- alt på en gang. Slike flerdelte identiteter er vanlige i moderne, flerkulturelle samfunn.

Men hvem "hører til" i Norge? Hva betyr det å være norsk? Det er et spoorsmaal som engasjerer, provoserer og fascinerer -- og som folk har svart veldig ulikt på.

Etnisitet: Fellesskap i fortiden

La oss begynne med etnisitet. Det høres kanskje ut som et vanskelig ord, men ideen bak er enkel: etnisitet handler om opplevd fellesskap basert på antatt felles opphav, kultur, språk, historie eller tradisjoner.

Legg merke til ordene "opplevd" og "antatt". For etnisitet handler ikke om biologi eller genetikk -- det handler om følelse av fellesskap. Det handler om historier vi forteller oss selv om hvem "vi" er: vi som deler dette språket, denne historien, disse tradisjonene.

Hva kjennetegner en etnisk gruppe? Det kan være felles språk eller dialekt, felles historie og minner, felles kultur og tradisjoner, følelse av felles opphav, og ofte (men ikke alltid) felles religion. Men det er viktig å forstå at grensene mellom etniske grupper aldri er skarpe -- de er flytende og foranderlige.

I Norge har vi flere etniske grupper: samene er det mest kjente eksempelet -- de har bodd i nordoermraadene i tusenvis av år og har eget språk, egne tradisjoner og egen kultur. Vi har også kvener, romfolk, og mange grupper med bakgrunn fra andre land. Og så har vi selvfoelgelig den "etnisk norske" majoriteten -- men selv denne gruppen er langt mer mangfoldig enn man ofte forestiller seg. En fra Bergen og en fra Finnmark har ganske ulike kulturelle tradisjoner!

Det er viktig å huske at de fleste forskere er enige om at etnisitet ikke er biologisk bestemt. Det er sosialt konstruert -- noe som betyr at det er skapt av mennesker gjennom historie og kultur. Men det betyr ikke at det er uviktig. Tvert imot: opplevelsen av etnisk tilhørighet er dypt meningsfull for mange mennesker.

Nasjon, stat og nasjonalisme

Nå beveger vi oss fra etnisitet til nasjonalitet. Og her må vi begynne med å rydde opp i noen begreper, for de brukes ofte om hverandre selv om de betyr ulike ting.

En nasjon er et fellesskap av mennesker som deler kultur, historie, språk og/eller territorium. Det er et foelt fellesskap -- en følelse av "vi". Det norske folket er en nasjon.

En stat er noe helt annet: det er et geografisk område med felles regjering og lover. Kongeriket Norge er en stat.

Ofte overlapper nasjon og stat -- derfor snakker vi om "nasjonalstater". Men ikke alltid. Kurderne er en nasjon uten egen stat. Storbritannia er en stat som inneholder flere nasjoner (England, Skottland, Wales, Nord-Irland).

Nasjonalitet kan bety to ulike ting: juridisk tilhørighet (statsborgerskap) eller følelsesmessig tilhørighet (nasjonal identitet). Du kan ha norsk statsborgerskap uten å føle deg norsk, og du kan føle deg norsk uten å ha norsk pass.

Så har vi nasjonalisme -- en ideologi som vektlegger nasjonen som politisk enhet. Men nasjonalisme er ikke een ting. Det finnes ulike former:

Patriotisme er ganske enkelt kjærlighet til eget land og dets verdier. Å være stolt av Norge på 17. mai er patriotisme.

Borgerlig nasjonalisme bygger fellesskap på felles lover, verdier og institusjoner. Her er det ikke opphavet ditt som teller, men at du slutter deg til felles demokratiske spilleregler. Alle som deler disse verdiene kan være en del av nasjonen.

Etnisk nasjonalisme bygger fellesskap på felles opphav og kultur. Her er det tilhørighet gjennom blod, språk og tradisjon som definerer hvem som hører til.

Nasjonalisme kan skape samhold og fellesskap -- men den har historisk også vært brukt til ekskludering og undertrykkelse. Hvordan man vurderer nasjonalisme avhenger av kontekst og verdisyn.

Det store spørsmålet: Hva vil det si å være norsk?

Nå er vi kommet til kjernen -- det spørsmålet som aldri slutter å engasjere: Hva vil det egentlig si å være norsk?

Det finnes flere ulike svar, og folk er genuint uenige. La oss se på de viktigste perspektivene.

Den juridiske definisjonen er den enkleste: du er norsk hvis du har norsk statsborgerskap. Punktum. Alle statsborgere har like rettigheter og plikter, uavhengig av bakgrunn.

Den kulturelle definisjonen legger vekt på språk, tradisjoner, verdier og levemåte. Å være norsk betyr å snakke norsk, delta i norsk samfunnsliv, forstå norske koder. Fra dette perspektivet kan man "bli norsk" gjennom kulturell læring og tilpasning.

Den historisk-etniske definisjonen vektlegger slektskap og opphav. Å være norsk betyr å ha røtter i landet over generasjoner. Fra dette perspektivet er norskhet noe du fødes inn i.

Den verdimessige definisjonen fokuserer på tilslutning til grunnleggende verdier som demokrati, likhet for loven og ytringsfrihet. Å være norsk betyr å dele disse verdiene -- uansett hvor du kommer fra.

Debatten paaaar. Noen mener norskhet primært handler om verdier og deltakelse -- at alle som bidrar til og identifiserer seg med det norske samfunnet er norske. Andre mener historisk og kulturell tilhørighet er viktig -- at norskhet har dypere røtter enn bare et pass. Det er legitimt å ha ulike syn på dette.

Det de fleste er enige om, er at alle statsborgere skal behandles likt. Og kanskje kan man også enes om at spørsmålet "hva er norsk?" ikke har ett endelig svar -- for svaret endrer seg med tiden, akkurat som Norge selv gjor det.

Oppsummering

Vi har utforsket de store spørsmålene om tilhørighet og fellesskap. Her er det viktigste:

- Etnisitet: Opplevd fellesskap basert på antatt felles opphav, kultur, språk og tradisjoner. Det er sosialt konstruert, men dypt meningsfullt for mange.
- Nasjonalitet: Tilhørighet til en nasjon eller stat, enten juridisk (statsborgerskap) eller følelsesmessig (nasjonal identitet). En nasjon er et foelt fellesskap, en stat er et politisk-geografisk område.
- Nasjonalisme: Ulike former som patriotisme, borgerlig nasjonalisme og etnisk nasjonalisme har ulike styrker og svakheter. Nasjonalisme kan skape samhold, men også ekskludering.
- Det flerkulturelle Norge: Norge har blitt et mangfoldig samfunn der spørsmålet om hva det vil si å være norsk debatteres aktivt -- og det finnes ingen enkle svar.

Det som gjor disse spørsmålene så fascinerende, er at de handler om noe av det mest grunnleggende i menneskelivet: hvem er "vi"? Og hvem får være med i "vi"-et? Det er spørsmål som vil fortsette å engasjere -- og det er nettopp den debatten som gjor et demokratisk samfunn levende.