2.2 Kultur og kulturmøter

Den usynlige kraften som former oss

Forestill deg at du inviterer en utvekslingsstudent fra Japan hjem til middag. Du dekker bordet, setter frem maten og setter deg ned. Gjesten din boyer seg høflig, men ser forvirret ut. Ingen har sagt noen boeynn før maten. Ingen har ventet på at den eldste skal begynne å spise først. Og hvorfor står skoene inne i gangen?

Det du nettopp har opplevd er et kulturmøte -- et øyeblikk der to ulike sett med selvfoelgeligheter kolliderer. For det er nettopp det kultur er: selvfoelgeligheter. Det er alt det vi gjor, tenker og tror uten å tenke over det. Det er så dypt forankret i oss at vi ikke engang legger merke til det -- før vi møter noen som gjor ting annerledes.

Kultur er et enormt begrep som favner alt vi mennesker skaper, tenker og gjor i fellesskap. Det er verdiene våre, normene våre, tradisjonene våre og praksisene våre. Det er språket vi snakker, maten vi spiser, hoetydene vi feirer, måten vi hilser på, kleskodene våre, humoren vaar -- ja, til og med måten vi står i kø på. Alt dette er kultur.

Og her er det viktige: kultur er noe vi lærer. Ingen blir født med en preferanse for lutefisk eller sushi. Vi lærer det gjennom sosialisering -- gjennom familien, skolen, vennene, mediene og samfunnet rundt oss. Kulturer er dessuten i endring over tid, selv om noen kulturtrekk er mer bestandige enn andre.

Norsk kultur: Fra lutefisk til sushi

La oss ta et nærmere blikk på den norske kulturen. Hva er egentlig "typisk norsk"?

Spor du besteforeldrene dine, får du kanskje høre om dugnad, respekt for naturen, likhetsidealet, janteloven, noeysomhet og fellesskap. Og jo -- disse verdiene er fortsatt viktige for mange nordmenn. Vi er et folk som liker å gå på tur, vi stiller opp for naboen, og vi har en dyp skepsis mot folk som skryter for mye av seg selv.

Men Norge har aldri vært så kulturelt homogent som mange tror. Det har alltid vært regionale forskjeller -- nordlendingen og soerlendingen har hatt ulik kultur i hundrevis av år. Vi har hatt minoritetskulturer som den samiske i tusenvis av år. Og norsk kultur har alltid vært i endring.

Tenk på hvordan norsk matkultur har forandret seg. For femti år siden var pizza noe eksotisk. I dag er taco Norges mest populære fredagsmiddag (et fenomen som forbauser resten av verden!). Vi spiser sushi, kebab, pad thai og curry like naturlig som vi spiser fiskekaker. Denne kulturelle utvekslingen har gjort matopplevelsen vaar rikere.

Det samme gjelder andre omraader. Norsk populaerkultur er i dag en blanding av lokalt og globalt. Unge nordmenn kan være like engasjert i K-pop som i norsk folkemusikk, like opptatt av NBA som av Eliteserien, og like kjent med Marvel-universet som med Asbjornsen og Moe.

I moderne tid har innvandring gjort Norge til et mer flerkulturelt samfunn. Over 200 språk snakkes i Oslo alene. Dette mangfoldet er synlig overalt -- i matbutikken, på skolen, på arbeidsplassen. Noen opplever dette som berikende. Andre er bekymret for at tradisjonelle verdier utfordres. Hvordan Norge best skal håndtere kulturelt mangfold er et tema for pagaaende debatt der folk har ulike synspunkter.

Når kulturer møtes: Tre måter å se verden på

Når du møter noen fra en helt annen kultur, hvordan reagerer du? Her finnes det ulike perspektiver, og det er viktig å kjenne til dem.

Det første perspektivet kalles etnosentrisme. Det betyr at du bruker din egen kultur som målestokk for å vurdere andre. Tenk på det som å se verden gjennom egne kulturelle briller -- og å anta at dine briller viser det "riktige" bildet. Når du tenker "det er jo rart at de gjor det slik", er det etnosentrisme i aksjon. Det er faktisk ganske naturlig -- vi har alle egen kultur som utgangspunkt. Men det kan bli problematisk hvis det fører til at man ser egen kultur som overlegen og andre som mindreverdige.

Det andre perspektivet er kulturrelativisme. Her prøver du å forstå andre kulturer på deres egne premisser. I stedet for å si "det er rart", spør du "hvorfor gjor de det slik?". Du prøver å se verden gjennom andres briller. Dette er viktig for å forstå og respektere kulturelle forskjeller. Men også dette perspektivet har sine begrensninger: hvis du tar det til det ytterste, kan det bli vanskelig å kritisere praksiser som mange ville mene er skadelige -- som for eksempel tvangsgiftemaal eller barnearbeid.

Det tredje perspektivet er universalisme -- troen på at noen verdier gjelder for alle mennesker, uavhengig av kultur. Menneskerettigheter er det fremste eksempelet. Vi sier at alle mennesker har rett til liv, frihet og verdighet -- uansett hvilken kultur de tilhører.

De fleste vil mene at det trengs en balansegang: vi bor forstå andre kulturer og respektere forskjeller, men noen verdier -- som menneskeverd og grunnleggende rettigheter -- er universelle. Noeeyaktig hvor grensen går, er gjenstand for debatt, og det er helt legitimt å ha ulike syn på dette.

Modeller for kulturmøter: Hva gjor vi med mangfoldet?

Når ulike kulturer skal leve sammen i ett samfunn, finnes det ulike modeller for hvordan det kan organiseres. La oss se på de viktigste.

Assimilering betyr at minoriteter tilpasser seg majoritetskulturen fullt ut. De gir opp sin egen kultur og tar over flertallets skikker, språk og verdier. Noen mener dette er nødvendig for å skape samhold i et samfunn. Andre mener det er undertrykkende -- at det innebarer å tvinne mennesker til å gi opp en viktig del av seg selv.

Segregering betyr at kulturgrupper lever atskilt fra hverandre -- i egne boligomraader, med egne skoler, egne sosiale nettverk. Dette kan skje frivillig (at folk søker til sine egne) eller patvunget (som apartheid i Sor-Afrika). De fleste ser segregering som problematisk, fordi det hindrer kontakt og forståelse mellom grupper.

Integrering er kanskje den vanligste modellen i Norge i dag. Her deltar minoriteter i samfunnet -- går på skole, jobber, følger lovene -- men beholder deler av egen kultur. Du kan være fullt integrert i det norske samfunnet og samtidig feire dine egne kulturelle hoytider, snakke ditt eget språk hjemme og holde fast ved dine verdier. Det er ulike syn på hvor mye tilpasning som kreves for at integrering skal være vellykket.

Multikulturalisme går et skritt videre og vektlegger at ulike kulturer skal eksistere side om side med like rettigheter. Samfunnet skal aktivt stotte kulturelt mangfold, ikke bare tolerere det. Kritikere mener dette kan skape parallellsamfunn der grupper lever ved siden av hverandre uten reell kontakt.

Hvilken modell som er best, er en paagende politisk debatt. Tenk for eksempel på en skole med elever fra mange kulturbakgrunner. Bor skolen fokusere på det felles -- felles verdier, felles normer, norsk kultur? Eller bor den aktivt feire mangfoldet -- markere ulike hoetider, dele kunnskap om ulike bakgrunner? De fleste søker en middelvei, men noeeyaktig hvor den middelveien ligger, er det uenighet om.

Oppsummering

Kultur er den usynlige kraften som former hvem vi er og hvordan vi lever. Her er de viktigste poengene fra dette kapittelet:

- Kulturbegrepet: Kultur omfatter verdier, normer, tradisjoner og praksiser som kjennetegner en gruppe mennesker. Det er noe vi lærer gjennom sosialisering, og det er i stadig endring.
- Kulturelle perspektiver: Etnosentrisme (vurdere andre fra eget staastedet), kulturrelativisme (forstå andre på egne premisser) og universalisme (noen verdier gjelder for alle) gir ulike utgangspunkt for å forstå kulturforskjeller.
- Modeller for kulturmøter: Assimilering (full tilpasning), segregering (atskilt), integrering (delta men beholde noe eget) og multikulturalisme (sidestilte kulturer) representerer ulike tilnaerminger.
- Norsk kultur i endring: Norge har alltid vært i kulturell utvikling, og i dag er vi et mer flerkulturelt samfunn enn noen gang. Hvordan vi best håndterer dette mangfoldet er en pagaaende og viktig debatt.

Kultur er ikke noe statisk som kan legges i en glasmonter. Det er noe levende, pustende og foranderlig -- og de kulturmoetene som skjer i Norge hver eneste dag er med på å forme hvem vi er som samfunn.