1.6 Kjønn, seksualitet og samfunn

Et tema med mange stemmer

Få temaer i samfunnsdebatten engasjerer så sterkt som kjønn og seksualitet. Det er omraader der mennesker har ulike syn og verdier, formet av biologi, kultur, religion, personlige erfaringer og politisk overbevisning.

Noen legger hovedvekt på biologiske forskjeller mellom kjoennene. Andre fremhever sosiale og kulturelle faktorer. Religiøse tradisjoner har ofte definerte syn, og politiske standpunkter varierer fra tradisjonelle til progressive. Selv vitenskapelige miljoer har ulike tilnaerminger.

Det er viktig å forstå at dette er temaer der rimelige mennesker kan være uenige -- og at uenighet i god tro er noe annet enn mangel på respekt. Målet i dette kapittelet er ikke å fortelle deg hva du skal mene, men å gi deg kunnskap og verktoy til å forstå debatten og delta i den på en informert måte.

Begrepene du trenger å kjenne

For å forstå debatten må vi først forstå begrepene.

Biologisk kjønn refererer til de fysiske egenskapene som definerer kroppen som mann eller kvinne -- kromosomer, hormoner og reproduktive organer. De aller fleste mennesker er biologisk sett tydelig mann eller kvinne, men et lite mindretall (anslagsvis 0,02-0,05 prosent) fødes med variasjon i kjønnskarakteristika.

Kjoennsidentitet handler om hvordan en person opplever sitt eget kjønn. De aller fleste opplever samsvar mellom biologisk kjønn og kjoennsidentitet. Noen opplever at disse ikke samsvarer -- dette kalles kjoennsinkongruens.

Kjoennsroller er samfunnets forventninger til hvordan menn og kvinner skal oppføre seg. Disse har endret seg betydelig over tid. For hundre år siden var det utenkelig at kvinner skulle stemme ved valg eller jobbe som ingeniorer. I dag er dette selvfoelgeligheter i Norge.

Seksuell orientering handler om hvem man føler romantisk og seksuell tiltrekning til. De fleste mennesker er heterofile -- tiltrukket av det motsatte kjønn. Noen er homofile eller lesbiske -- tiltrukket av samme kjønn. Andre er bifile -- tiltrukket av begge kjønn.

Det er viktig å merke seg at det finnes ulike syn på hvordan disse begrepene skal forstås og brukes. Noen vektlegger biologiske definisjoner, andre vektlegger personlig opplevelse. Å være klar over denne uenigheten er en del av det å forstå debatten.

Ulike perspektiver -- og hva de ser

Debatten om kjønn og seksualitet formes av ulike perspektiver, og hvert perspektiv ser noe viktig.

Det biologiske eller tradisjonelle perspektivet vektlegger at kjønn primært er biologisk bestemt. Mann og kvinne er de to naturlige kategoriene, og biologiske forskjeller kan ha betydning for preferanser og atferd. Fra dette perspektivet har tradisjonelle kjoennsroller en viss naturlig basis, selv om de også har kulturelle elementer.

Det sosialkonstruktivistiske perspektivet vektlegger at kjoennsroller hovedsakelig er sosialt og kulturelt skapt. Forventninger til kjønn varierer enormt mellom kulturer og epoker, noe som tyder på at mye av det vi tenker på som "naturlige" kjoennsforskjeller egentlig er lært. Fra dette perspektivet kan tradisjonelle kjoennsroller begrense individets frihet.

Religiøse perspektiver er mangfoldige, men mange religioner har definerte syn på kjønn og seksualitet. Tradisjonelle ekteskap- og familieverdier vektlegges ofte. Mennesker av tro kan imidlertid ha ulike syn på hvordan tradisjonelle tekster og verdier skal tolkes i dagens samfunn.

Ingen av disse perspektivene har monopol på sannheten. Det biologiske perspektivet tar hensyn til reelle biologiske forskjeller, men kan undervurdere kulturens rolle. Det sosialkonstruktivistiske perspektivet åpner for endring og frihet, men kan underkjenne biologiske faktorer. Religiøse perspektiver gir moralske rammer, men kan være vanskelige å tilpasse nye kunnskaper.

Det viktige poenget er at folk med ulike syn kan -- og bør -- behandle hverandre med respekt og verdighet. Uenighet i sak betyr ikke nødvendigvis diskriminering.

Homofili -- fra straffbart til ekteskapslov

Utviklingen i Norges holdning til homofili er en av de mest dramatiske samfunnsendringene de siste femti årene, og den illustrerer hvordan normer kan endre seg.

Så sent som i 1972 var homofili straffbart i Norge. Menn kunne bli dømt til fengsel for å ha et seksuelt forhold til en annen mann. Tenk deg det -- det som i dag er en lovbeskyttet rettighet, var en forbrytelse for bare to generasjoner siden.

I 1993 kom partnerskapsloven, som ga homofile par mange av de samme rettighetene som ektepar. Og i 2009 ble ekteskapsloven endret til også å omfatte par av samme kjønn, slik at homofile og heterofile par fikk helt like juridiske rettigheter. I dag er diskriminering på grunn av seksuell orientering forbudt ved lov.

De fleste forskere mener at seksuell orientering ikke er et valg, og anslagsvis to til fem prosent av befolkningen er homofile eller bifile. Homofili finnes i alle samfunn og har eksistert gjennom hele historien.

Men selv om lovverket har endret seg, finnes det fortsatt ulike syn i samfunnet. Noen -- ofte med bakgrunn i et liberalt syn -- mener at homofili er en naturlig variasjon som bør ha fulle rettigheter på linje med heterofili. Andre -- ofte med bakgrunn i tradisjonelle eller religiøse verdier -- ser homofilt samliv som moralsk problematisk, samtidig som de mener homofile skal behandles med respekt.

Her er en viktig distinksjon: det er forskjell på å ha et syn på hva som er moralsk riktig, og å diskriminere mennesker. Man kan respektere mennesker selv om man er uenig med dem. Et pluralistisk samfunn må ha rom for både ulike livsstiler og ulike meninger, så lenge alle følger loven og behandler hverandre med verdighet.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket et tema der mange stemmer gjør seg gjeldende. Vi har lært grunnleggende begreper: biologisk kjønn, kjoennsidentitet, kjoennsroller og seksuell orientering.

Vi har sett på tre hovedperspektiver -- det biologiske, det sosialkonstruktivistiske og religiøse perspektiver -- og forstatt at hvert av dem ser noe viktig, men at ingen har monopol på sannheten.

Vi har fulgt Norges dramatiske reise fra å straffe homofili (til 1972) via partnerskapsloven (1993) til felles ekteskapslov (2009), og sett at samfunnsnormer kan endre seg radikalt.

Det viktigste å ta med seg er kanskje dette: i et pluralistisk samfunn kan folk ha ulike syn på kjønn og seksualitet, men alle skal behandles med respekt og verdighet. Uenighet i sak og gjensidig respekt kan eksistere side om side.