1.2 Identitet og selvfølelse

Hvem er du, egentlig?

Det høres ut som et enkelt spørsmål, men proev å svare: Hvem er du? Kanskje begynner du med navnet ditt. Så nevner du kanskje alderen din, hvor du bor, hva du driver med. Men er det egentlig deg? Hva om du byttet navn, flyttet til en annen by og begynte med en helt ny hobby -- ville du fortsatt være den samme personen?

Identitet handler om hvem vi er og hvordan vi oppfatter oss selv. Det er summen av vare egenskaper, verdier, erfaringer og tilhorigheter som gjør oss til den vi er. Men identitet er ikke en ting du finner en gang for alle og så er ferdig. Den utvikles og endres gjennom hele livet, i møte med andre mennesker og nye erfaringer.

Identiteten din har mange sider. Du har en personlig identitet -- de egenskapene som gjør deg unik: dine verdier, interesser, droemer og personlighet. Du har en sosial identitet -- de gruppene du tilhører og identifiserer deg med: familie, vennegjeng, klasse, idrettslag, nasjonalitet. Du har en kulturell identitet -- hvilken kultur du identifiserer deg med. Og i dag har de fleste også en digital identitet -- hvordan du presenterer deg selv på nett og i sosiale medier, som kan være ganske annerledes enn hvem du er offline.

I tillegg har du ulike rolleidentiteter. Du er kanskje sønn eller datter, elev, venn, arbeidstaker og kjaereste -- noen ganger alt på en og samme dag. I hver rolle oppfører du deg litt ulikt, og det er helt normalt.

Selvbilde og selvfoelelse -- to sider av samme mynt

Tenk deg et speil. Når du ser deg selv i speilet, ser du det ytre. Men det finnes også et indre speil -- det er selvbildet ditt. Selvbildet er hvordan du ser på deg selv: dine styrker, svakheter og egenskaper. Det pavirkes i stor grad av andres tilbakemeldinger. Hvis du stadig får høre at du er flink, begynner du å se deg selv som flink. Hvis du stadig får høre at du ikke duger, kan det bli en del av selvbildet ditt -- selv om det ikke stemmer.

Selvfoelelse er noe litt annet. Det handler ikke om hva du tror du er flink til, men om hvordan du føler om deg selv. Har du et positivt forhold til deg selv? Aksepterer du deg selv med både styrker og svakheter? God selvfoelelse betyr ikke at du synes du er perfekt -- det betyr at du verdsetter deg selv som den du er.

Så har vi selvsikkerhet, som er troen på egne evner til å mestre utfordringer og nå mål. Du kan ha god selvfoelelse uten å være selvsikker i alle situasjoner, og omvendt.

Hva er det som pavirker selvfoelelsen vaar? For det første: oppvekst og omsorg. Barn som vokser opp med kjærlighet, stoeette og trygge grenser, har et bedre utgangspunkt. For det andre: tilbakemeldinger fra andre -- det vi hører fra foreldre, laerere, venner og fremmede former synet vårt på oss selv. For det tredje: mestringsopplevelser -- når du klarer noe du trodde var vanskelig, styrkes troen på deg selv. For det fjerde: sammenligning med andre -- vi måler oss stadig mot dem rundt oss. Og for det femte, og dette er kanskje det nyeste og mest kraftfulle: sosiale medier og idealbilder. Når du daglig ser bilder av mennesker som ser ut til å ha perfekte liv, perfekte kropper og perfekte forhold, kan det få ditt eget liv til å kjennes utilstrekkelig ut -- selv om bildene er redigert, filtrert og nøye utvalgt.

Når identiteten rister -- historien om Marius

La oss se på et konkret eksempel. Marius er 17 år og har alltid definert seg gjennom fotballen. Han har spilt siden han var 6 år og droemer om å bli proff. Fotballen gir ham venner, mestring, en rolle i gruppen og en drøm for fremtiden. Når noen spør hvem han er, sier han: "Jeg er fotballspiller."

Så skjer det uventede. En alvorlig kneskade setter ham ut av spill -- permanent. Ploetselig er arenaen der han føler seg mest hjemme borte. Vennegjengen, som traener tre ganger i uken, ser han sjeldnere. Målene han har jobbet mot i elleve år, eksisterer ikke lenger.

Marius opplever det som kalles en identitetsutfordring. Når noe som har vært sentralt i identiteten din forsvinner, kan det foeles som å miste en del av deg selv. "Hvem er jeg uten fotballen?" Er han fortsatt Marius? Selvfoelgelig. Men han må finne nye svar på spørsmålet om hvem han er.

Og her kommer det viktige poenget: identitet er fleksibel. Marius er mer enn en fotballspiller. Han har andre egenskaper, andre tilhorigheter, andre droemer han kanskje ikke har utforsket enda. Han kan engasjere seg i fotball på nye måter -- som trener, dommer eller kommentator. Eller han kan oppdage helt nye sider av seg selv. Krisen kan, paradoksalt nok, bli en mulighet for vekst.

Historien om Marius lærer oss noe viktig: det er risikabelt å bygge hele identiteten på en ting. Jo flere sider av deg selv du har utviklet, desto bedre rustet er du når livet tar en uventet vending.

Oppsummering

I dette kapittelet har vi utforsket spørsmålet "Hvem er du?" Vi har sett at identitet har mange dimensjoner -- personlig, sosial, kulturell, digital og rollebasert -- og at den utvikles gjennom hele livet.

Vi har lært forskjellen mellom selvbilde (hvordan vi ser på oss selv), selvfoelelse (hvordan vi føler om oss selv) og selvsikkerhet (troen på egne evner). Alle disse pavirkes av oppvekst, tilbakemeldinger, mestring, sammenligning med andre og sosiale medier.

Gjennom historien om Marius så vi at identitet er fleksibel og kan tilpasses nye livssituasjoner, men at det kan være smertefullt når sentrale deler av identiteten utfordres.

Det viktigste å huske er at identiteten din ikke er hugget i stein. Den er et livslangt prosjekt der du både formes av verden rundt deg og tar aktive valg om hvem du vil være.