8.1 FNs bærekraftsmål

Verdens fellesplan

Tenk deg at hele verden ble enige om én plan. Det høres umulig ut, men i 2015 skjedde det faktisk: alle FNs 193 medlemsland vedtok 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030. Det er den mest ambisiøse planen for verdens utvikling noensinne -- å utrydde fattigdom, stoppe klimaendringer og sikre god utdanning og helse for alle.

Bærekraftsmålene angår alle, fra regjeringer til deg og meg. Men hva betyr egentlig bærekraftig utvikling? Begrepet kommer fra Brundtland-kommisjonen, ledet av Norges Gro Harlem Brundtland, som i 1987 definerte det slik: utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. I dette kapittelet skal vi se på hva målene innebærer, hvordan de henger sammen, og hvilke utfordringer Norge har.

De tre dimensjonene og de 17 målene

Bærekraft har tre sider som må balanseres. Sosial bærekraft handler om rettferdighet, helse, utdanning og likestilling. Økonomisk bærekraft handler om ansvarlig økonomi, arbeid for alle og redusert ulikhet. Miljømessig bærekraft handler om klima, biologisk mangfold, rene hav og rent vann.

De 17 målene dekker et bredt spekter. Noen av dem er å utrydde fattigdom (mål 1) og sult (mål 2), sikre god helse (mål 3) og god utdanning (mål 4), oppnå likestilling (mål 5), gi rent vann (mål 6) og ren energi (mål 7), skape anstendig arbeid (mål 8), redusere ulikhet (mål 10), sikre ansvarlig forbruk (mål 12), stoppe klimaendringene (mål 13), beskytte livet i havet (mål 14) og på land (mål 15), og fremme fred og sterke institusjoner (mål 16). Det siste målet, mål 17, handler om samarbeid for å nå alle de andre. Forgjengeren til bærekraftsmålene var tusenårsmålene (2000--2015), som blant annet bidro til å halvere ekstrem fattigdom.

Hvordan henger målene sammen?

Bærekraftsmålene er integrerte -- de henger sammen og påvirker hverandre. Noen ganger forsterker de hverandre. Mål 4 (utdanning) bidrar til mål 1 (fattigdomsreduksjon), fordi utdanning gir bedre jobbmuligheter. Mål 6 (rent vann) bidrar til mål 3 (helse), fordi tilgang til rent vann reduserer sykdom. Mål 5 (likestilling) bidrar til mål 8 (økonomisk vekst), fordi økonomien vokser når kvinner deltar fullt i arbeidslivet.

Men noen ganger kan målene komme i konflikt. Mål 13 (klima) kan stå i motsetning til mål 8 (økonomisk vekst), fordi klimatiltak kan bremse veksten på kort sikt. Mål 2 (matsikkerhet) kan kollidere med mål 15 (biologisk mangfold), fordi mer landbruk kan ødelegge natur. Slike dilemmaer er en del av utfordringen. Andre utfordringer er finansiering -- hvem skal betale? -- og politisk vilje. Koronapandemien satte dessuten fremgangen tilbake flere år.

Norge og bærekraftsmålene

Norge gjør det godt på mange av målene -- spesielt utdanning, helse, likestilling og institusjoner. Vi har god helsetjeneste for alle (mål 3), gratis utdanning av høy kvalitet (mål 4), er blant verdens mest likestilte land (mål 5), og har et sterkt demokrati med lavt korrupsjonsnivå (mål 16).

Men Norge har også utfordringer. Nordmenn har et av verdens høyeste forbruk og økologiske fotavtrykk (mål 12). Norge er en stor olje- og gassprodusent (mål 13). Vi har utfordringer med biologisk mangfold (mål 14 og 15), og barnefattigdommen øker (mål 10). Som enkeltperson kan du bidra gjennom bevisst forbruk, redusere matsvinn, bruke kollektivtransport, engasjere deg politisk og lære mer.

Norges oljedilemma

Norge er en stor eksportør av olje og gass -- fossile energikilder som bidrar til klimaendringer. Samtidig er Norge ambisiøst på klimamål og investerer i fornybar energi. Dette skaper et genuint dilemma.

Olje- og gassinntektene er enorme og finansierer velferdsstaten vår, men eksporten bidrar til globale klimautslipp. De som vil fortsette med olje og gass, peker på at verden trenger energi, at norsk gass er bedre enn kull som den erstatter, og at inntektene finansierer den grønne omstillingen. De som vil slutte, mener vi ikke kan fortsette med fossil energi og samtidig nå klimamålene, at Norge bør gå foran, og at Oljefondet gir oss råd til å omstille oss. Dette er et dilemma uten enkle svar -- og et godt eksempel på at bærekraftsmålene kan komme i konflikt med hverandre.

Oppsummering

Bærekraftig utvikling betyr å dekke dagens behov uten å ødelegge for fremtiden. FNs 17 bærekraftsmål skal nås innen 2030 og dekker tre dimensjoner: sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Målene henger sammen og kan både forsterke og komme i konflikt med hverandre, slik klima og økonomisk vekst kan dra i hver sin retning. Norge gjør det godt på helse, utdanning og likestilling, men har utfordringer med forbruk og klima. Norges oljedilemma viser at bærekraft innebærer vanskelige valg uten enkle svar. Alle kan bidra -- gjennom forbruk, engasjement og kunnskap.