6.2 Politiske partier i Norge

Hvorfor har vi politiske partier?

Tenk deg at hver av Stortingets 169 representanter skulle mene noe helt for seg selv, uten å samarbeide med noen. Det ville blitt kaos. Politiske partier løser dette: de er organisasjoner av mennesker som deler grunnleggende verdier og vil påvirke hvordan samfunnet styres. I Norge har vi et flerpartisystem med mange partier som representerer ulike syn.

Partiene er helt avgjørende for demokratiet. De rekrutterer politikere, utvikler politikk og gir velgerne reelle valg å ta stilling til. I dette kapittelet skal vi se på hvordan vi kan forstå de ulike partiene, hva de står for, og hvordan de fungerer. Et viktig prinsipp gjelder hele veien: alle partiers synspunkter presenteres så nøytralt som mulig, og din oppgave er å forstå dem og gjøre deg opp din egen mening basert på kunnskap.

Venstre, høyre og alt imellom

For å få oversikt over politikken bruker vi ofte den tradisjonelle venstre-høyre-aksen. Grovt sagt vektlegger venstresiden fellesskap, omfordeling, en sterk offentlig sektor og statlig regulering, med et ønske om å redusere ulikhet. Høyresiden vektlegger individuell frihet, privat eiendomsrett, markedsøkonomi og lavere skatter, med et ønske om mindre statlig innblanding. Sentrum kombinerer elementer fra begge sider.

Men virkeligheten er mer sammensatt enn én akse kan fange. Politikk handler om mange spørsmål samtidig, og det finnes flere viktige skillelinjer. En er by mot bygd -- spørsmålet om sentralisering kontra distriktspolitikk. En annen er miljø, der hensynet til klima veies mot økonomisk vekst. En tredje er innvandring, med ulike syn fra liberal til restriktiv linje. Og en fjerde er forholdet til EU og EØS, der noen er for og andre mot tettere tilknytning.

Det betyr at to partier kan være enige på venstre-høyre-aksen, men uenige om for eksempel miljø eller distriktspolitikk. Nettopp derfor er det norske partilandskapet mangfoldig. Når du skal forstå et parti, lønner det seg å se på flere skillelinjer samtidig, ikke bare om det er "venstre" eller "høyre".

Et mangfold av partier

Det norske flerpartisystemet rommer mange partier, og det er nyttig å kjenne hovedtrekkene ved dem. Vi presenterer dem etter den tradisjonelle aksen, men husk at hvert parti er mer enn én etikett.

På venstresiden finner vi Rødt, et sosialistisk parti med røtter i marxistisk tradisjon som ønsker store omfordelinger; Sosialistisk Venstreparti (SV), et sosialistisk og grønt parti som vektlegger likhet, klima og velferd; og Arbeiderpartiet, tradisjonelt Norges største parti, sosialdemokratisk med ønske om en sterk velferdsstat kombinert med markedsøkonomi.

I sentrum finner vi Senterpartiet, som vektlegger distriktspolitikk, norsk selvråderett og landbruk; Miljøpartiet De Grønne (MDG), som setter klima øverst; Kristelig Folkeparti (KrF), kristendemokratisk med vekt på familiepolitikk, bistand og kristne verdier; og Venstre, et liberalt sentrumsparti opptatt av individuell frihet, klima og utdanning. På høyresiden finner vi Høyre, et konservativt parti som vektlegger skattelettelser, privat initiativ og en effektiv offentlig sektor, og Fremskrittspartiet (FrP), som vektlegger lavere skatter, en streng innvandringspolitikk og individuell frihet. Alle disse partiene har legitime argumenter for sine standpunkter, og sammen gir de velgerne et bredt utvalg å velge mellom.

Penger, medlemskap og din rolle

For å fungere trenger partiene penger, og hvordan de finansieres er viktig for demokratiet. Norske partier får inntekter fra tre hovedkilder: statlig partistøtte basert på hvor mange stemmer de fikk ved forrige valg, medlemskontingent fra betalende medlemmer, og gaver fra privatpersoner og organisasjoner. Gavene må rapporteres åpent. Denne relativt åpne og regulerte ordningen skal hindre at rike givere kan kjøpe seg politisk innflytelse -- et viktig prinsipp for at alle stemmer skal telle likt.

Det beste med partiene er at de er åpne for deg. Alle over 15 år kan bli medlem av et politisk parti. Medlemskap gir mulighet til å påvirke partiets politikk, være med på å velge kandidater til valg, og delta i politiske debatter. Du trenger altså ikke vente til du er gammel nok til å stemme for å engasjere deg.

Dette knytter an til et grunnleggende poeng om demokratiet: det lever av deltakelse. De ulike partiene gir velgerne reelle valg, og det er gjennom partiene at vanlige mennesker kan være med på å forme politikken. Om du er enig eller uenig med et bestemt parti, er det å sette seg inn i hva de ulike partiene mener, en del av det å være en opplyst medborger. Til syvende og sist er det du som velger -- og det valget blir best når det bygger på kunnskap og egen refleksjon.

Oppsummering

Norge har et flerpartisystem med mange partier. Den tradisjonelle venstre-høyre-aksen skiller mellom vekt på fellesskap og omfordeling på venstresiden og frihet og marked på høyresiden, men flere skillelinjer -- som by/bygd, miljø, innvandring og EU -- gjør bildet mer sammensatt.

Partiene spenner fra Rødt og SV på venstresiden, via sentrumspartier som Senterpartiet, MDG, KrF og Venstre, til Høyre og FrP på høyresiden. Alle partiers synspunkter er legitime, og demokrati handler om mangfold. Partiene finansieres åpent og regulert, og alle over 15 år kan bli medlem. Din oppgave som medborger er å forstå de ulike synene og gjøre deg opp din egen mening.