5.2 Fattig og rik -- global ulikhet

En verden med enorme forskjeller

To barn blir født på samme dag, men i ulike deler av verden. Det ene vokser opp med rent vann, god skole og helsetjenester. Det andre mangler det mest grunnleggende og kjemper for å overleve barndommen. Hvorfor er det slik? Hvorfor er noen land rike og andre fattige -- og hva kan gjøres med det?

Global ulikhet er et av de viktigste temaene i samfunnsfag, og det er sammensatt. For å forstå det må vi se på historie, geografi, økonomi og politikk i sammenheng. Det er fristende med enkle svar, men virkeligheten krever at vi tenker nyansert. La oss starte med å se hva tallene faktisk forteller.

Verden i tall

For å måle velstand og utvikling bruker vi noen sentrale begreper. BNP er den totale verdien av alt et land produserer på et år, og BNP per innbygger -- BNP delt på folketallet -- er et mål på velstand. Men inntekt er ikke alt, og derfor bruker FN også HDI, Human Development Index, som måler utvikling bredere ut fra levealder, utdanning og inntekt.

Forskjellene i verden er enorme. Forventet levealder strekker seg fra rundt 53 år i noen land til over 84 år i Japan og Sveits. I Norge dør 2 av 1000 barn før de fyller fem, mens tallet i enkelte land er over 100. Over 260 millioner barn går ikke på skole, rundt 2 milliarder mennesker mangler trygt drikkevann, og over 700 millioner lever i ekstrem fattigdom -- definert som under 2,15 dollar om dagen.

Men her kommer en viktig nyanse som ofte glemmes: verden har også gjort enorme framskritt. Andelen i ekstrem fattigdom har sunket fra 36 prosent i 1990 til under 10 prosent i dag. Barnedødeligheten er halvert siden 1990, flere barn enn noensinne går på skole, og levealderen har økt i nesten alle land. Verden er altså både dypt urettferdig og samtidig på vei i riktig retning -- begge deler er sant på én gang.

Hvorfor er noen land fattige?

Det finnes ikke én enkel årsak til global ulikhet -- den henger sammen med flere faktorer som virker over lang tid. De historiske årsakene er tunge: kolonialismen skapte strukturer som fortsatt påvirker, slaveriet frarøvet millioner frihet og muligheter, og urettferdige handelsstrukturer der fattige land eksporterer billige råvarer og importerer dyre ferdigvarer, henger igjen.

De geografiske årsakene spiller også inn. Tropisk klima gir sykdommer som malaria, tørke og flom rammer hardt, og innlandsland uten havtilgang har vanskeligere for å handle. Interessant nok er rike naturressurser ingen garanti -- noen ganger fører de til det som kalles "ressursforbannelsen", der rikdommen skaper konflikt og korrupsjon i stedet for velstand.

De politiske og økonomiske årsakene er minst like viktige. Konflikt og krig ødelegger infrastruktur og utvikling, korrupsjon stjeler penger som skulle gått til folket, og svake institusjoner gir mangelfull rettsstat, skole og helsevesen. Økonomisk kan fattige land havne i gjeldsfeller der mye av inntekten går til å betale renter, møte skjeve handelsregler der rike land beskytter egne markeder, og oppleve kapitalflukt når penger flyttes ut av landet. Det er altså summen av historie, geografi, politikk og økonomi som forklarer hvorfor verden er så ulik -- ikke én enkelt syndebukk.

Hva kan gjøres?

Det finnes ingen tryllestav mot fattigdom, men flere virkemidler kan hjelpe. Bistand er ett av dem -- Norge gir rundt 1 prosent av BNP, blant de mest gavmilde landene, til utdanning, helse, infrastruktur og nødhjelp. Det er imidlertid en reell faglig debatt om hvor effektiv bistand er, og det er greit å kjenne til at det finnes ulike syn på dette.

Andre tiltak retter seg mot strukturene. Rettferdig handel, som fair trade-ordninger, sikrer at produsenter i fattige land får en anstendig pris. Utdanning regnes som det aller viktigste verktøyet -- hvert ekstra skoleår øker en persons inntekt med rundt 10 prosent i gjennomsnitt, og utdanning løfter hele samfunn over tid. Gode institusjoner, rettsstat og bekjempelse av korrupsjon er også avgjørende, for uten dem forsvinner ressurser på veien.

Et poeng mange forskere fremhever, er at åpning av rike lands markeder for varer fra fattige land kan ha større effekt enn bistand alene. Det viser at fattigdomsbekjempelse ikke bare handler om å gi penger, men om å endre selve spillereglene i verdensøkonomien. Her finnes det ulike politiske syn på hva som virker best, og en god samfunnsborger lytter til flere argumenter før hen konkluderer.

Oppsummering

Verden preges av enorme forskjeller i levekår mellom rike og fattige land, målt blant annet med HDI, som ser på levealder, utdanning og inntekt. Årsakene er sammensatte -- historiske som kolonialisme, geografiske, politiske og økonomiske -- og det finnes ingen enkel forklaring.

Samtidig har verden gjort store framskritt: fattigdommen synker, barnedødeligheten halveres, og flere går på skole. Tiltak som bistand, rettferdig handel, gode institusjoner og særlig utdanning kan redusere ulikhet. Mange peker også på at endrede handelsregler kan ha stor effekt. På dette feltet finnes ulike politiske syn, og en god samfunnsborger veier flere argumenter.