5.1 Klimasoner og økosystemer

Fra regnskog til isørken

Tenk deg at du kunne reise fra ekvator til Nordpolen i én strekk. Du ville starte i en fuktig, kokende tropisk regnskog full av liv, krysse brennhete ørkener, gå gjennom tempererte skoger som ligner dem hjemme i Norge, og ende opp i en iskald isørken der nesten ingenting vokser. Jordens klima varierer enormt.

Klimaet er ikke bare et bakteppe -- det bestemmer hvilke planter og dyr som lever et sted, hvordan mennesker bor og jobber, og hvilke ressurser som finnes. I dette kapittelet skal du lære om de store klimasonene, hvordan de er fordelt på kloden, og hvordan klima og mennesker hele tiden påvirker hverandre.

De store klimasonene

For å forstå klimaet trenger vi noen begreper. Klima er gjennomsnittlig vær over lang tid -- minst 30 år -- i et område, og må ikke forveksles med været akkurat i dag. En klimasone er et område med lignende klimaforhold, og klimasonene følger i grove trekk breddegradene: de horisontale linjene rundt jorda, der ekvator er 0 grader og polene 90 grader.

Nærmest ekvator finner vi det tropiske klimaet, varmt hele året med mye nedbør. Her ligger den tropiske regnskogen med verdens rikeste biologiske mangfold, og savannene med vekslende tørr- og regntid -- som i Amazonas og Øst-Afrika. Litt lenger ut kommer det subtropiske og tørre klimaet, varmt og tørt, med ørkener som Sahara og varme middelhavskyster.

Deretter følger det tempererte klimaet med fire årstider og moderat temperatur -- her ligger Europa, østlige USA og Norge, med løvskoger og store gressletter. Lengst mot polene har vi det polare klimaet, kaldt hele året med korte somre. Her finner vi tundraen med lavtvoksende vegetasjon og permafrost, taigaen som er verdens største skogbiom, og isørkenene i Arktis og Antarktis. Hver sone har sitt eget biom -- en stor økologisk region med karakteristisk klima, planter og dyr.

Når klima og mennesker møtes

Klimaet former menneskelivet på dyptgripende måter. Det avgjør hva vi kan dyrke: i tropene vokser ris og tropiske frukter, i tempererte soner korn og grønnsaker, mens jordbruk er nesten umulig i polare områder. Det styrer også bosettingen -- de fleste mennesker bor i tempererte og subtropiske soner, mens ørkener og polarområder har lav befolkningstetthet. Og det bestemmer tilgangen til ressurser som vann, mat og energi. Vanntilgang er en kritisk faktor for milliarder av mennesker.

Men påvirkningen går begge veier, og her blir klimaendringene viktige. De rammer ulike soner ulikt. Lavtliggende øystater trues av havnivåstigning, tørre områder av ørkenspredning, og Arktis varmes opp dobbelt så fort som resten av verden. Geografi avgjør altså hvem som er mest sårbare.

Norge er et godt eksempel på samspillet mellom natur og mennesker. Landet har et mildere klima enn breddegraden skulle tilsi, takket være den varme havstrømmen Golfstrømmen. Uten den ville Norge vært langt kaldere og vanskeligere å bo i. Samtidig varierer klimaet sterkt innenfor landet: fra mildt og fuktig kystklima i vest til kaldt innlandsklima i øst og nord. Slik viser Norge i miniatyr hvordan naturgeografiske forhold former hvordan og hvor mennesker lever.

Oppsummering

Jorden er delt inn i klimasoner -- tropisk, subtropisk, temperert og polart -- som i grove trekk følger breddegradene. Hver sone har sine egne biomer, som regnskog, savanne, ørken, taiga og tundra.

Klimaet påvirker jordbruk, bosetting, ressurser og sårbarhet, og samspillet går begge veier. Regnskogene er avgjørende for biologisk mangfold og opptak av CO2. Norges klima er mildt takket være Golfstrømmen, men varierer sterkt fra kyst til innland. Klimaendringene rammer ulike soner ulikt, og Arktis varmes opp raskest.