4.3 Totalitære ideologier

Når demokratiet faller

Demokrati kan virke som en selvfølge når man vokser opp med det. Men i mellomkrigstiden ble demokratiet utfordret og veltet i land etter land av totalitære ideologier -- fascisme, nazisme og kommunisme. Disse ideologiene hadde svært ulikt innhold, men noen skremmende fellestrekk: de krevde total kontroll over samfunnet, avskaffet all politisk opposisjon, og brukte propaganda og vold for å holde på makten.

Å forstå hvordan disse ideologiene vokste fram, er viktig -- ikke for å rettferdiggjøre noen av dem, men for å gjenkjenne farene og verne om demokratiet. Vi studerer dem saklig og kritisk, for å lære av historien.

Hva er totalitarisme?

La oss starte med selve begrepet. Totalitarisme er et politisk system der staten har total kontroll over alle deler av samfunnet -- politikk, økonomi, kultur, medier, religion og til og med privatlivet. Det er den mest gjennomgripende formen for undertrykkelse et samfunn kan oppleve.

Totalitære regimer har flere kjennetegn til felles. Én leder eller ett parti har all makt. Det finnes ingen opposisjon -- politiske motstandere blir forfulgt. Staten styrer all informasjon gjennom propaganda og kontrollerer medier, utdanning og kultur. Et hemmelig politi driver overvåking og terror, og en altomfattende ideologi krever at alle underkaster seg. Til sammen lar dette regimet trenge inn i hver krok av menneskers liv.

Dette skiller seg fundamentalt fra et demokrati, der makten er delt, mediene er frie, og innbyggerne har rettigheter staten ikke kan krenke. I mellomkrigstiden vokste tre store totalitære ideologier fram: fascisme i Italia, nazisme i Tyskland og kommunisme i Sovjetunionen. La oss se på hver av dem.

Fascisme og nazisme

Den første totalitære ideologien som tok makten, var fascismen i Italia, grunnlagt av Benito Mussolini, som overtok i 1922. Fascismen bygde på ultranasjonalisme -- nasjonen over alt, individet underordnet staten. Den dyrket den autoritære lederen "Il Duce", så på demokrati som svakt og ineffektivt, og brukte vold mot motstandere. Fascismen fikk makt fordi Italia var skuffet over utbyttet av første verdenskrig, fordi økonomisk krise og frykt for kommunisme preget landet, og fordi Mussolini lovte orden, styrke og nasjonal storhet mens de demokratiske politikerne framsto som svake.

Nazismen i Tyskland, med Adolf Hitler og nazistpartiet i spissen fra 1933, var en ekstrem form for fascisme med noen skjebnesvangre tillegg. Den bygde på rasisme og antisemittisme -- troen på en "arisk herrerase" og hat mot jøder -- på kravet om "livsrom" i Øst-Europa, på prinsippet om én leder med absolutt autoritet, og til slutt på folkemord.

Hvordan kunne Hitler komme til makten? Versailles-traktaten hadde skapt bitterhet, og Hitler lovte å gjøre Tyskland stort igjen. Den store depresjonen skapte massearbeidsledighet og fortvilelse. Effektiv propaganda spredte budskapet, og Hitler ga jødene skylden for Tysklands problemer -- han brukte dem som syndebukker. Med svake demokratiske institusjoner i Weimar-republikken ble Hitler utnevnt til rikskansler i januar 1933 gjennom en lovlig politisk prosess. Deretter avskaffet han raskt demokratiet og innførte diktatur. Det er en alvorlig påminnelse om at demokratier kan avvikles innenfra.

Kommunisme og felles trekk

Den tredje totalitære ideologien var kommunismen i Sovjetunionen. Vladimir Lenin ledet den russiske revolusjonen i 1917 og innførte kommunisme. Etter Lenins død tok Josef Stalin makten. Kommunismen bygde på Marx' ideer: arbeiderklassen skulle styre, privat eiendom skulle avskaffes, staten skulle eie produksjonsmidlene, og målet var et klasseløst samfunn.

Men i praksis ble Stalins Sovjetunionen et brutalt diktatur. Kommunistpartiet hadde monopol på makt, økonomien ble tvangsmodernisert gjennom femårsplaner, og bøndene ble tvunget inn i kollektivbruk -- noe som førte til at millioner døde av sult. Et hemmelig politi drev overvåking, arrestasjoner og henrettelser, og et system av arbeidsleirer, kalt Gulag, kostet millioner livet. Under de store utrenskningene fjernet Stalin alle potensielle rivaler, mens en personkult fremstilte ham som ufeilbarlig. Det er anslått at Stalins regime forårsaket mellom 6 og 20 millioner dødsfall.

Her ligger en viktig innsikt. De tre ideologiene hadde svært ulike mål: nazismen ville ha raseherredømme, kommunismen et klasseløst samfunn, og fascismen nasjonal storhet. Men metodene var slående like -- ett parti, én leder, propaganda, hemmelig politi, personkult og brutal undertrykkelse av all opposisjon. Alle tre brukte syndebukker og fiendebilder, og alle tre førte til enorme menneskelige lidelser. Lærdommen er klar: demokratiet må beskyttes gjennom opplyste borgere og sterke, uavhengige institusjoner.

Oppsummering

Totalitarisme er et system der staten har total kontroll over alle deler av samfunnet. I mellomkrigstiden vokste tre totalitære ideologier fram: fascisme under Mussolini i Italia, nazisme under Hitler i Tyskland, og kommunisme under Stalin i Sovjetunionen.

De hadde ulike mål -- nasjonal storhet, raseherredømme og klasseløst samfunn -- men metodene var de samme: én leder, ingen opposisjon, propaganda, hemmelig politi og terror. De vokste fram på grunn av økonomisk krise, ydmykelse, svake demokratier og effektiv propaganda. Den viktigste lærdommen er at demokratiet må beskyttes gjennom opplyste borgere og sterke institusjoner.