4.1 Første verdenskrig

Krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger

Da krigen brøt ut sommeren 1914, trodde mange soldater at de skulle være hjemme igjen til jul. De tok grundig feil. Første verdenskrig varte i over fire år, kostet rundt 17 millioner menneskeliv, og fikk to malende kallenavn: "den store krigen" og "krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger". Det ble den ikke -- men den forandret Europa og verden for alltid.

Fire imperier falt, nye land ble skapt, og krigføringen ble brutalere enn noen gang. Dette var den første totalkrigen, der hele samfunn ble mobilisert og sivile ble rammet i et omfang verden aldri hadde sett. Nye våpenteknologier gjorde drepingen mer effektiv enn noensinne. La oss se på hvorfor det gikk så galt -- og hva det førte til.

MAIN -- de fire dype årsakene

Kriger oppstår sjelden av én grunn alene. Historikere bruker forkortelsen MAIN for å huske de underliggende årsakene til første verdenskrig. M-en står for militarisme: i tiårene før krigen rustet stormaktene kraftig opp. Tyskland bygde verdens nest største flåte for å utfordre Storbritannia, og kapprustningen skapte frykt og mistillit.

A-en står for allianser. Europa var delt i to alliansesystemer som skulle gi sikkerhet, men som i stedet bandt alle sammen i en felles lunte. Trippelalliansen besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia; Trippelententen av Frankrike, Storbritannia og Russland. I-en er imperialisme: stormaktene konkurrerte om kolonier og innflytelse over hele verden, og konflikter om kolonier økte spenningen. N-en er nasjonalisme -- en sterk tilhørighet til egen nasjon som skapte rivalisering mellom stormaktene og krav om selvstyre blant undertrykte folk, særlig på Balkan.

Men disse fire utgjorde bare kruttet. Selve gnisten kom 28. juni 1914, da erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Ungarn og hans kone ble skutt i Sarajevo. Drapet satte alliansesystemet i bevegelse som dominobrikker: Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia, Russland mobiliserte for å støtte Serbia, Tyskland erklærte krig mot Russland og Frankrike og invaderte Belgia, og Storbritannia gikk til krig for å beskytte Belgia. På få uker var hele Europa i krig. Systemet som skulle hindre krig, gjorde i stedet en lokal konflikt til en verdenskrig.

Livet i skyttergravene

Mange forestilte seg en rask, heroisk krig. Virkeligheten ble en helt annen. På vestfronten, som strakk seg fra Nordsjøen til Sveits, gikk krigen etter den første bevegelige fasen over i skyttergravskrig. Millioner av soldater levde i gjørmete, rotteinfiserte graver. Store slag kostet enorme tap, men førte til minimal framgang. Slaget ved Verdun i 1916 hadde over 700 000 drepte og sårede; ved Somme samme år falt over en million mennesker mens frontlinjen flyttet seg bare ti kilometer.

Hva gjorde krigen så dødelig? Nye våpen. Maskingeværet gjorde angrep over åpent terreng til massakrer. Giftgass -- klorgass, fosgen og sennepsgass -- påførte forferdelige lidelser og ble forbudt etter krigen. Britene innførte tanks i 1916 for å bryte gjennom skyttergravene, fly ble brukt først til rekognosering og senere til bombing, og tyske ubåter angrep alliert skipsfart.

På østfronten var krigføringen mer bevegelig, og Russland led store tap. Da den russiske revolusjonen brøt ut i 1917, trakk Russland seg ut av krigen. Samme år kom et avgjørende vendepunkt fra den andre kanten: Tysklands ubåtkrig rammet også amerikanske skip, og i april 1917 erklærte USA krig mot Tyskland. De ferske amerikanske styrkene og ressursene ble til slutt avgjørende for utfallet.

En fred som skapte ny bitterhet

Den 11. november 1918 ble våpenhvilen undertegnet, og krigen var endelig over. Men måten freden ble ordnet på, skulle få store følger. Versailles-traktaten i 1919 la all skyld på Tyskland. Tyskland måtte akseptere hele krigsskylden, mistet store landområder og alle kolonier, fikk hæren begrenset til 100 000 soldater uten ubåter eller fly, og ble pålagt å betale enorme krigserstatninger. Traktaten var ment å sikre fred, men mange historikere mener den var for hard og skapte en bitterhet i Tyskland som senere bidro til nazismens framvekst og en ny verdenskrig.

Konsekvensene av krigen var enorme. Rundt 17 millioner mennesker døde, soldater og sivile. Fire imperier falt -- det østerriksk-ungarske, det osmanske, det russiske og det tyske keiserdømmet -- og nye land som Polen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Finland oppsto. Folkeforbundet ble opprettet som en forløper til FN for å hindre nye kriger, og den russiske revolusjonen i 1917 brakte et kommunistisk regime til makten.

Norge var nøytralt, men ble likevel sterkt påvirket. Norsk skipsfart led store tap -- over 2000 norske sjøfolk omkom -- og landet opplevde matmangel og rasjonering. Samtidig tjente enkelte profitører store summer i det som ble kalt "jobbetiden". Slik nådde "den store krigen" også et land som aldri deltok i kampene.

Oppsummering

Første verdenskrig hadde fire underliggende årsaker, husket som MAIN: militarisme, allianser, imperialisme og nasjonalisme. Den utløsende årsaken var drapet på Franz Ferdinand i Sarajevo, og alliansesystemet trakk hele Europa inn i krigen.

På vestfronten førte skyttergravskrigen til enorme tap med minimal framgang, og nye våpen som maskingevær, giftgass og tanks gjorde krigen ekstra brutal. Den russiske revolusjonen og USAs inntreden i 1917 ble vendepunkter. Versailles-traktaten la all skyld på Tyskland og skapte bitterhet. Rundt 17 millioner døde, fire imperier falt, og krigens følger la grunnlaget for andre verdenskrig.