2.4 Den industrielle revolusjonen

Da maskinene forandret alt

For litt over 250 år siden levde de aller fleste mennesker omtrent som forfedrene deres hadde gjort i tusenvis av år: de dyrket jorda, lagde ting for hånd, og bodde der de var født. Så, rundt 1760 i Storbritannia, begynte noe helt nytt. På bare noen tiår gikk samfunnet fra å bygge på jordbruk og håndverk til å bli dominert av fabrikker og maskiner.

Endringene var svimlende: nye oppfinnelser, nye transportmidler, helt nye byer og helt nye måter å leve og arbeide på. Vi kaller det den industrielle revolusjonen. Men den hadde en mørk side også -- barnearbeid, forurensning, fattigdom og brutale arbeidsforhold. For å forstå dagens samfunn må vi forstå denne omveltningen.

Hvorfor akkurat Storbritannia?

Når noe så stort skjer, er det fristende å tro at det var tilfeldig. Men den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia av flere konkrete grunner som virket sammen. Landet hadde rikelig med naturressurser -- kull og jernmalm -- og mange elver som ga vannkraft. Det fantes kapital: rike kjøpmenn og bankfolk, med inntekter fra kolonier og handel, kunne investere i fabrikker. Jordbruksreformer hadde tvunget bønder bort fra jorda, slik at det var rikelig med arbeidskraft i byene.

I tillegg fantes et miljø der oppfinnere og ingeniører kunne eksperimentere og tjene penger, et relativt stabilt politisk system som beskyttet eiendomsretten, god infrastruktur med elver, kanaler og havner, og kolonier som ga både råvarer og markeder over hele verden. Til sammen utgjorde dette en oppskrift.

Med dette på plass er det greit å kjenne noen sentrale begreper. Industrialisering er overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn, der maskiner erstatter håndarbeid. Fabrikksystemet er produksjon i store bygninger med mange arbeidere og maskiner. Urbanisering er den massive flyttingen fra bygda til byene. Det vokste fram to nye klasser: proletariatet -- arbeiderklassen som eide lite og solgte arbeidskraften sin -- og borgerskapet av fabrikkeiere, kjøpmenn og bankfolk. Det økonomiske systemet der produksjonsmidlene eies privat, kaller vi kapitalisme.

Oppfinnelser som drev verden framover

Kjernen i revolusjonen var en strøm av oppfinnelser. Det begynte i tekstilindustrien. Spinnemaskinen "Spinning Jenny" fra 1764 kunne spinne flere tråder samtidig, en vannkraftdrevet spinnemaskin gjorde stordrift mulig i 1769, og den mekaniske vevstolen fra 1785 automatiserte vevingen. Klesproduksjon gikk fra hjemmet til fabrikken.

Men den virkelig store oppfinnelsen var dampmaskinen. James Watt forbedret den i 1769 og gjorde den effektiv nok til å drive fabrikker, pumper, tog og skip. Plutselig var man ikke lenger avhengig av elver for kraft -- fabrikker kunne bygges hvor som helst. Dampkraften revolusjonerte også transporten. George Stephensons lokomotiv "Rocket" startet jernbanealderen i 1829, dampskip erstattet seilskip, og kanaler ga billig transport av tunge varer. Samtidig gjorde nye metoder det mulig å produsere jern og stål i store mengder -- helt nødvendig for maskiner, broer, jernbaner og bygninger.

Disse oppfinnelsene hang sammen og forsterket hverandre. Dampmaskinen drev fabrikkene, jernbanen fraktet både råvarer og ferdigvarer, og billig stål gjorde det hele mulig. Resultatet var en eksplosjon i hvor mye samfunnet kunne produsere -- mer enn noen gang før i historien.

Et liv i fabrikkens skygge

Produksjonen vokste, men for arbeiderne var hverdagen brutal. En typisk fabrikkarbeider jobbet 12 til 16 timer om dagen, seks dager i uka, for en lønn som ofte ikke var nok til å leve av. Fabrikkene var fulle av støv, støy, dårlig luft og farlige maskiner. Det aller mørkeste var barnearbeidet: barn helt ned i fem-seks års alder arbeidet i fabrikker og gruver, ble straffet fysisk for å komme for sent, og pådro seg sykdommer og skader.

Urbaniseringen skapte overfylte byer med slumområder uten kloakk eller rent vann, forurensning fra fabrikkene, og epidemier av kolera og tyfus. Forskjellene var ekstreme: i en industriby som Manchester var forventet levealder under 30 år for arbeiderklassen, mot over 50 år for overklassen.

Konsekvensene av hele omveltningen var dype og motstridende. Økonomisk skapte den enorm vekst i produksjon og velstand -- for noen -- og lot et nytt industriborgerskap vokse fram. Sosialt skapte den en arbeiderklasse med harde kår, urbanisering og nye problemer som fattigdom og barnearbeid. Politisk vokste arbeiderbevegelsen fram som en motreaksjon, fagforeninger ble dannet, nye ideologier som sosialisme og liberalisme oppsto, og stemmeretten ble gradvis utvidet. Teknologisk la den grunnlaget for hele den moderne verden vi lever i. Den industrielle revolusjonen var altså verken bare framskritt eller bare elendighet -- den var begge deler på én gang.

Oppsummering

Den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia rundt 1760, fordi landet hadde kull, kapital, arbeidskraft og politisk stabilitet. Viktige oppfinnelser som dampmaskinen, spinnemaskiner og jernbanen forandret både produksjon og transport, og fabrikksystemet erstattet håndverket.

For arbeiderne betød det brutale forhold: lange dager, lav lønn og barnearbeid, mens urbaniseringen fylte byene raskere enn de tålte. Konsekvensene var både positive -- økt produksjon og teknologi -- og negative -- utnyttelse og forurensning. Industrialiseringen la grunnlaget for arbeiderbevegelsen og for hele det moderne samfunnet vi lever i i dag.