8.1 Prosjektarbeid i samfunnsfag

Bli sjef for din egen læring

De fleste timer på skolen styres av laereren. Men i et prosjektarbeid er det DU som er sjefen. Du velger temaet, stiller spørsmålene, finner svarene og presenterer dem. Prosjektarbeid er en av de viktigste arbeidsformene i samfunnsfag, fordi det gir deg sjansen til å fordype deg i noe du faktisk synes er spennende.

Men frihet krever struktur. Et godt prosjektarbeid følger noen faste steg: du velger et tema, formulerer en problemstilling, planlegger arbeidet, samler informasjon fra ulike kilder, bearbeider og analyserer det, presenterer resultatene, og til slutt vurderer ditt eget arbeid. Underveis lærer du å jobbe selvstendig og i gruppe, utvikler kritisk tenkning, og øver på å planlegge og presentere. La oss se hvordan du får det til.

Problemstillingen -- prosjektets hjerte

Alt står og faller på én ting: en god problemstilling. Det er spørsmålet du vil finne svar på, og det styrer hele prosjektet. En god problemstilling har fire kjennetegn. Den er avgrenset -- ikke 'alt om demokrati', men heller 'hvordan fungerer ungdomsdemokratiet i Norge?'. Den er åpen, slik at den krever mer enn ja eller nei som svar. Den er undersoekbar, slik at du faktisk kan finne informasjon om den. Og den er relevant, slik at den handler om noe som betyr noe. Et godt triks er å stille spørsmål som begynner med 'hvorfor', 'hvordan' eller 'i hvilken grad'. 'Er klimaendringer ekte?' er en svak problemstilling fordi den bare gir ja eller nei, mens 'hvordan påvirker klimaendringer nordomraadene, og hva gjør Norge for å møte utfordringene?' er mye bedre.

Når problemstillingen er på plass, trenger du kilder. Husk skillet fra tidligere: primærkilder er foerstehaandskilder som intervjuer og spørreundersøkelser, mens sekundærkilder er andres tolkninger, som lærebøker og artikler. Gode kilder i samfunnsfag er SSB for statistikk, Store norske leksikon som oppslagsverk, nyhetsmedier, Regjeringen.no for politikk og FN-sambandet for internasjonale spørsmål. Og to ting er helt avgjørende: du må alltid oppgi kildene dine -- hvem, når og hvor -- og du må drive kildekritikk. Hvem står bak? Hva er formålet? Er informasjonen oppdatert? Bekrefter andre kilder det samme?

Fra plan til ferdig rapport

Når du skal gjennomføre prosjektet, lønner det seg å være systematisk. Start med planlegging: lag en tidsplan med faser og frister, fordel oppgaver hvis dere er en gruppe, og finn tre til fem gode kilder. Deretter kommer bearbeiding: les og ta notater, organiser informasjonen etter tema, skriv med egne ord -- aldri kopier, for det er plagiat -- og analyser hva informasjonen faktisk betyr. En typisk skriftlig rapport har en forside med tittel og navn, en innledning med problemstilling og metode, en hoveddel med funn og analyse, en konklusjon som svarer på problemstillingen, og til slutt en kildeliste.

La oss se hvordan dette fungerer i praksis. Si at du er interessert i klimaendringer -- et bredt tema. Du avgrenser det til klimaendringer i Arktis og konsekvenser for Norge, og formulerer problemstillingen: 'Hvordan påvirker klimaendringene Arktis, og hva betyr det for Norges nordomraader?' Den er avgrenset, åpen, undersoekbar og relevant. Så lager du delspørsmål: Hva skjer med isen? Hvilke konsekvenser har det for natur og dyreliv? Hva gjør Norge? Til slutt, pass på de vanlige feilene: ikke klipp og lim uten egne ord, ikke bare bruk Wikipedia, ikke glem kildehenvisninger, ikke kom for sent i gang, og husk faktisk å svare på problemstillingen.

Oppsummering

Prosjektarbeid går gjennom faser: tema, problemstilling, planlegging, kildebruk, bearbeiding og presentasjon. En god problemstilling er avgrenset, åpen, undersoekbar og relevant. Bruk ulike typer kilder -- både primær- og sekundærkilder -- og husk alltid kildekritikk: hvem står bak, er det pålitelig, er det oppdatert? Plagiat, å bruke andres tekst uten kildehenvisning, er ikke tillatt. Skriv alltid med egne ord og oppgi en kildeliste. En typisk rapport har forside, innledning, hoveddel, konklusjon og kildeliste.