7.3 Samiske rettigheter og urfolk

Et folk eldre enn grensene

Lenge før det fantes et Norge, et Sverige eller en Finland med streker på kartet, levde samene i det nordlige Skandinavia. De har vært her i tusenvis av år, lenge før landegrensene ble trukket. Samene er Norges urfolk, og i dag har de egne rettigheter -- men veien dit har vært lang og smertefull.

Hva vil det egentlig si å være urfolk? Et urfolk er en folkegruppe som levde i et område før det ble kolonisert eller statsgrensene ble trukket. Urfolk har historisk tilknytning til et bestemt landområde, egen kultur og språk, og har ofte opplevd undertrykking. I verden finnes det rundt 476 millioner urfolk i over 90 land -- samer i Norden, inuitter i Arktis, aboriginer i Australia, maori på New Zealand. En viktig internasjonal avtale er ILO-konvensjon 169, som beskytter urfolks rettigheter, og som Norge var det første landet i verden til å ratifisere, i 1990.

Fra fornorsking til Sametinget

Tradisjonelt har samene levd av reindrift, fiske, jakt og sanking. Sapmi -- Sameland -- strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland, og samisk kultur har et rikt håndverk kalt duodji, sangtradisjonen joik og en sterk muntlig fortellertradisjon. Men fra rundt 1850 til 1960 ble samene utsatt for fornorskingspolitikken: samisk språk ble forbudt i skolen, barn ble tvunget på internatskoler, og kulturen ble nedvurdert og forsøkt utslettet. Mange samer skammet seg over sin egen bakgrunn, og skadene gikk i arv gjennom generasjoner.

Vendepunktet kom med Alta-saken mellom 1979 og 1981. Myndighetene ville bygge en kraftstasjon som ville oversvømme samiske omraader, og samer og miljøvernere protesterte kraftig, med sultestreiker og demonstrasjoner foran Stortinget. Selv om utbyggingen til slutt ble gjennomført i redusert form, førte saken til noe større: opprettelsen av Sametinget i 1989, en egen samisk grunnlovsbestemmelse, og økt bevissthet om samiske rettigheter. Senere, i 2023, leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport, som gransket konsekvensene av fornorskingspolitikken, dokumenterte overgrep mot samer, kvener og skogfinner, og anbefalte tiltak for forsoning.

Samiske rettigheter i dag

I dag har samene en rekke rettigheter. Sametinget, opprettet i 1989, er samenes folkevalgte organ. Det velges av dem som er registrert i Sametingets valgmanntall, har myndighet i saker som angaar samisk kultur, språk og utdanning, og er et rådgivende organ for regjeringen i samiske spørsmål. Når det gjelder språk, er samisk offisielt språk i Norge, med tre samiske språk -- nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. I samiske forvaltningskommuner har samisk lik status med norsk, elever har rett til samiskspraaklig undervisning, og NRK Sapmi sender på samisk.

Samene har også landrettigheter. Finnmarksloven fra 2005 gir samer og andre i Finnmark rett til land og vann, det er rett til reindrift i tradisjonelle omraader, og myndighetene har konsultasjonsplikt -- de må raadfoere seg med samene i saker som berører dem. I tillegg kommer kulturelle rettigheter, som retten til å utøve sin kultur og religion, samisk nasjonaldag 6. februar, og støtte til samisk kunst, joik og duodji. At disse rettighetene er reelle, ble tydelig i Fosen-saken i 2021, da Hoeyesterett fastslo at vindkraftutbygging på Fosen krenket samenes rett til reindrift. Saken skapte et vanskelig dilemma: Norge trenger fornybar energi for å nå klimamaalene, men utbygging kan ikke krenke urfolks rettigheter. Begge hensyn er viktige og må balanseres -- og saken viste at urfolksrettigheter er juridisk bindende, slik at staten må respektere dem.

Oppsummering

Samene er Norges urfolk og har levd i Sapmi i tusenvis av år. Fornorskingspolitikken paafoerte samene store skader gjennom undertrykkelse av språk og kultur. Alta-saken (1979-81) var et vendepunkt som førte til opprettelsen av Sametinget i 1989. Samene har rettigheter nedfelt i Grunnloven, ILO-konvensjon 169 og Finnmarksloven, og språk-, land- og kulturrettigheter. Fosen-saken viste at urfolksrettigheter er juridisk bindende, selv når de møter andre viktige hensyn som fornybar energi. Rundt 476 millioner urfolk i verden kjemper for sine rettigheter.