7.2 Kultur og kulturmøter

Taco, joik og brunost

Taenk på en helt vanlig uke i et norsk hjem. Kanskje spiser dere taco på fredag, sushi en annen dag, og brunost på skiva om morgenen. Dere hører norsk pop og kanskje afrobeats, og i løpet av året feirer dere både 17. mai og kanskje andre høytider. Alt dette er kultur -- og det viser at Norge alltid har vært et land der kulturer møtes.

Men hva er egentlig kultur? Kultur er fellesbetegnelsen på de verdiene, normene, tradisjonene, kunnskapene og levemåtene som kjennetegner en gruppe mennesker. Vi deler den gjerne i to. Materiell kultur er det fysiske -- bygninger, klær, mat, kunst og teknologi. Immateriell kultur er det vi ikke kan ta på -- språk, religion, verdier, normer og skikker. Viktige begreper er normer, reglene for oppførsel, verdier, det et samfunn anser som viktig og riktig, og tradisjoner, skikker som overføres mellom generasjoner. Og husk: kultur er ikke statisk -- den endrer seg hele tiden.

Et flerkulturelt Norge

Norge er et flerkulturelt samfunn med mange ulike kulturer. Noen har dype røtter her. Samene er Norges urfolk, med eget språk, kultur og parlament -- Sametinget. I tillegg har Norge flere nasjonale minoriteter, som kvener og norskfinner, skogfinner, romani- og taterfolket, rom og jøder. Disse gruppene har vært en del av Norge i lang tid og har egne kulturer og rettigheter.

De siste tiaarene har også innvandring gjort Norge mer mangfoldig. Rundt 18 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn, folk fra over 200 land bor i Norge, og de største gruppene kommer blant annet fra Polen, Litauen, Somalia, Pakistan og Sverige. Dette mangfoldet merkes i hverdagen: i maten, der taco og kebab er like vanlig som lutefisk; i musikken, fra hip-hop til folkemusikk; i høytidene som feires i norske hjem; og i språket, der over 150 språk snakkes. Kulturelt mangfold er på denne måten blitt en helt naturlig del av det norske samfunnet.

Når kulturer møtes

Når ulike kulturer møtes, kan det gå flere veier. Integrasjon betyr at innvandrere blir en del av det norske samfunnet, men beholder deler av sin egen kultur -- de fleste eksperter mener dette er det beste utfallet. Assimilasjon betyr at man gir opp sin egen kultur og blir helt 'norsk'; historisk ble dette påtvunget samer og minoriteter. Segregasjon er når grupper lever side om side uten kontakt, noe som kan skape parallellsamfunn og misforståelser. Og marginalisering er når noen verken føler tilhørighet til sin opprinnelige kultur eller den nye, noe som kan føre til utenforskap. Gode kulturmøter bygger på respekt for forskjeller, nysgjerrighet, likeverd, dialog framfor fordommer, og felles spilleregler som lover og menneskerettigheter.

Historien gir oss et viktig eksempel på hva som skjer når dette går galt: fornorskingspolitikken, som varte fra rundt 1850 til 1960-tallet. Dette var norske myndigheters forsøk på å assimilere samer og kvener. Samisk og kvensk språk ble forbudt i skolene, barn ble sendt på internatskoler langt fra familien, og samisk kultur ble nedvurdert. Konsekvensene var alvorlige: mange mistet språket sitt, kjente skam over egen bakgrunn, og baar på kulturell og psykisk skade gjennom generasjoner. Hva lærte vi? At tvungen kulturendring krenker menneskerettigheter og er både urettferdig og skadelig. I dag anerkjenner Norge samene som urfolk med egne rettigheter, og staten har bedt om unnskyldning. Kulturelt mangfold ses nå som en styrke, ikke en trussel.

Oppsummering

Kultur er verdier, normer, tradisjoner og levemåter som kjennetegner en gruppe, og deles i materiell og immateriell kultur. Norge er et flerkulturelt samfunn med urfolk, nasjonale minoriteter og innvandring fra over 200 land. Kulturmøter kan føre til integrasjon, assimilasjon, segregasjon eller marginalisering, og integrasjon anses som det beste utfallet. Fornorskingspolitikken var et overgrep mot samer og kvener som vi har lært av. Kulturelt mangfold er både en styrke og en utfordring som krever respekt, dialog og felles spilleregler.