7.1 Identitet og tilhørighet

Hvem er du, egentlig?

Det høres ut som et enkelt spørsmål, men proev å svare på det skikkelig: hvem er du? Du er kanskje en venn, en søsken, en fotballspiller, en gamer. Du har interesser, verdier, en familie, et språk. Alt dette til sammen utgjør identiteten din -- opplevelsen av hvem du er.

Identiteten har flere lag. Den personlige identiteten er dine egne egenskaper, interesser og verdier -- det som gjør deg unik. Den sosiale identiteten er gruppene du tilhører og rollene du har, som elev, venn og lagkamerat. Den kulturelle identiteten handler om språk, religion, tradisjoner og tilhørighet. Og den digitale identiteten er hvordan du framstår på sosiale medier og det digitale fotavtrykket ditt. Det viktigste å forstå er at identitet ikke er fastlaast -- den utvikler seg gjennom hele livet, og spesielt nå, mens du er ung.

Det som former deg

Identiteten din er ikke noe du velger helt fritt -- den formes av mange krefter rundt deg. Arv og biologi spiller inn: gener påvirker utseende, temperament og noen personlighetstrekk. Familien er den første og viktigste påvirkningen, der verdier, normer og tradisjoner overføres, og der bakgrunnen din påvirker mulighetene dine. Venner og jevnaldrende blir stadig viktigere i ungdomsaarene, med et behov for å passe inn og bli akseptert -- og av og til med gruppepress som påvirker valgene dine. Skolen former verdenssynet ditt gjennom kunnskap, og medier og kultur påvirker deg gjennom sosiale medier, forbilder, reklame og kroppsidealer. Til slutt setter selve samfunnet rammer gjennom sine normer og verdier.

Men identitet handler ikke bare om hvem du er -- det handler også om hvor du hører til. Alle mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet, følelsen av å være en del av et fellesskap. Vi hører til i mange fellesskap samtidig: familien, vennegjengen, lokalsamfunnet, det nasjonale fellesskapet og til og med det globale fellesskapet, menneskeheten. Og det fine er at de fleste har en mangfoldig tilhørighet. Du kan for eksempel være norsk statsborger med bakgrunn fra et annet land, både fotballspiller og gamer, fra én by men stolt av en annen landsdel. Disse ulike tilhoerighetene utgjør til sammen din helt unike identitet.

Ungdomstidens store spørsmål

Hvorfor foeles identitet ekstra viktig akkurat nå, i ungdomsaarene? Fordi dette er en helt spesiell periode i livet. Du loesriver deg gradvis fra foreldrene og begynner å taenke mer selvstendig og utvikle egne meninger. Du søker tilhørighet med jevnaldrende, der venner blir viktigere og du prøver ut ulike grupper. Du utforsker hvem du er ved å prøve ulike stiler, interesser og verdier. Og du stiller de store spørsmålene: Hva tror jeg på? Hva vil jeg bli? Hvem er jeg? Samtidig forandrer puberteten både kropp og følelser.

Psykologen Erik Erikson kalte ungdomstiden for en 'identitetskrise' -- ikke fordi noe er galt, men fordi det er en helt naturlig del av å vokse opp. Det er altså helt normalt å føle seg usikker i denne perioden. Det viktigste er å ha trygge voksne og venner rundt seg, og å vite at det er lov å ta seg tid til å finne ut hvem man er. Men ikke alle opplever å høre til. Noen kjenner på utenforskap -- følelsen av å ikke være en del av fellesskapet -- som kan skyldes mobbing, diskriminering, fattigdom eller isolasjon. Utenforskap kan ha alvorlige konsekvenser for psykisk helse, og å forebygge det er et felles ansvar vi alle deler.

Oppsummering

Identitet er opplevelsen av hvem du er, og den har personlige, sosiale, kulturelle og digitale dimensjoner. Identiteten formes av arv, familie, venner, skole, medier og samfunn. Tilhørighet er et grunnleggende behov -- å føle seg som del av et fellesskap -- og de fleste har en mangfoldig tilhørighet med plass i mange fellesskap samtidig. Ungdomstiden er en viktig periode for identitetsutvikling, der det er helt normalt å føle seg usikker. Utenforskap kan ha alvorlige konsekvenser, og å forebygge det er et felles ansvar.