6.4 Globalisering og handel

Klærne dine har reist verden rundt

Ta en titt på klærne du har på deg akkurat nå. T-skjorta er kanskje sydd i Bangladesh, av bomull dyrket i India. Mobilen din er designet i USA og satt sammen i Kina. Maten i kjøleskapet kommer fra alle verdenshjoerner. Verden er mer sammenkoblet enn noen gang før i historien -- og dette fenomenet kaller vi globalisering.

Globalisering er prosessen der verden blir stadig mer sammenkoblet, og den skjer på flere plan samtidig. Økonomisk globalisering handler om handel, investeringer og produksjon på tvers av landegrenser. Kulturell globalisering sprer ideer, musikk, mat og trender over hele kloden. Politisk globalisering skjer gjennom internasjonalt samarbeid som FN og WTO. Og teknologisk globalisering kobler verden sammen via internett. Drivkreftene bak er billigere transport, digital kommunikasjon, frihandelsavtaler og store selskaper som opererer globalt.

Hvorfor land handler med hverandre

Hvorfor handler egentlig land med hverandre? Det er flere grunner. Land har ulike ressurser -- Norge har olje, Brasil har kaffe, Australia har jernmalm. Gjennom spesialisering produserer hvert land det de er best på. Konkurranse og stordriftsfordeler gir lavere priser, og handelen gir forbrukerne et større utvalg. For Norges del eksporterer vi -- altså selger -- olje og gass, fisk og sjømat, metaller og teknologi. Vi importerer -- altså kjøper -- biler, maskiner, klær og elektronikk. Viktigste handelspartnere er EU-landene, Storbritannia, USA og Kina.

Handelen styres av internasjonale avtaler og organisasjoner. WTO, Verdens handelsorganisasjon, regulerer internasjonal handel. EOeS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked, selv om Norge ikke er EU-medlem. Og gjennom EFTA har Norge frihandelssamarbeid med Island, Liechtenstein og Sveits. Et godt bilde på hvor sammenkoblet alt er, er reisen til en enkel t-skjorte: bomullen dyrkes i India, garnet spinnes i Tyrkia, stoffet veves i Kina, plagget sys i Bangladesh, designet er fra Sverige, og salget skjer i en norsk butikk. Verden møtes i ett eneste plagg.

To sider av samme mynt

Globalisering har både lyse og mørke sider, og et godt samfunnsfaglig blikk ser begge. På fordelssiden har millioner av mennesker blitt løftet ut av fattigdom, særlig i Asia. Forbrukere får billigere varer, vi får større kulturelt mangfold, kunnskap og teknologi sprer seg, og land samarbeider om globale utfordringer. På ulempesiden øker ulikheten -- noen tjener mye, andre lite, og noen land henger etter. Jobber flyttes til land med lavere lønninger, transport og forbruk gir mer forurensning, lokale tradisjoner kan fortrenges av global massekultur, og land blir sårbare når de er avhengige av global handel. I noen produksjonsland er arbeidsforholdene dårlige.

Nettopp arbeidsforholdene blir tydelige når vi ser på t-skjorta igjen. Den koster kanskje 150 kroner i butikken, mens arbeideren i Bangladesh som sydde den, kanskje fikk 2 til 5 kroner. Det viser hvor ujevnt verdiene i den globale økonomien fordeles. Som et svar på dette finnes rettferdig handel, eller Fairtrade. Fairtrade-merket sikrer at bønder og arbeidere i fattige land får en rettferdig pris for varene sine og jobber under gode forhold. Som forbruker har du faktisk makt: det du velger å kjøpe -- og ikke kjøpe -- sender signaler til produsentene. Både individer, bedrifter og stater har ansvar for en mer rettferdig global økonomi.

Oppsummering

Globalisering gjør verden mer sammenkoblet gjennom handel, teknologi og kultur. Land handler med hverandre fordi de har ulike ressurser og kan spesialisere seg. Norges viktigste eksportvarer er olje, gass og sjømat, og EOeS-avtalen gir tilgang til EUs marked. Globalisering har både fordeler, som mindre fattigdom og billigere varer, og ulemper, som ulikhet, miljøproblemer og dårlige arbeidsforhold noen steder. Fairtrade og etisk handel er viktige for rettferdige arbeidsforhold. Både individer, bedrifter og stater har ansvar for en rettferdig global økonomi -- og som forbruker har du makt gjennom valgene dine.