5.3 Rettsstat og lovverk

Loven gjelder for alle -- også de som styrer

Se for deg et land der statsministeren kan gjøre akkurat hva han vil, der politiet kan arrestere deg uten grunn, og der en dommer kan kjenne deg skyldig uten bevis. Det høres skummelt ut -- og det er nettopp det en rettsstat beskytter oss mot. En rettsstat er et samfunn der alle, inkludert de som styrer, er bundet av loven. Ingen står over loven. Dette er et av de aller viktigste prinsippene i et demokrati.

En rettsstat hviler på flere prinsipper. Legalitetsprinsippet sier at staten bare kan gripe inn i livet ditt med hjemmel i lov. Likhet for loven betyr at alle behandles likt, uansett status. Rettssikkerhet gir deg rett til advokat, rett til å anke og vern mot tortur. Du er uskyldig til det motsatte er bevist. Domstolene skal være uavhengige og ikke styres av politikere. Og rettssaker er som hovedregel offentlige, åpne for publikum. Til sammen sikrer disse prinsippene at makten ikke kan misbrukes.

Norsk lovverk og aldersgrensene som gjelder deg

Det norske lovverket er bygd opp som en pyramide. Øverst troner Grunnloven, Norges viktigste lov, vedtatt 17. mai 1814, som inneholder grunnleggende rettigheter og reglene for hvordan staten skal styres. Under den ligger straffeloven, som sier hva som er straffbart og hvilke straffer som kan gis, og sivilretten, som regulerer forholdet mellom privatpersoner -- kontrakter, eiendom og familierett.

To aldersgrenser er særlig viktige for deg som ung. Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Det betyr at du kan straffes fra du fyller 15. Er du under 15, kan barnevernet gripe inn i stedet for politiet. Den andre grensen er myndighetsalderen på 18 år -- da er du myndig og kan stemme ved valg. Disse grensene viser hvordan lovverket balanserer ansvar og beskyttelse: barn under den kriminelle lavalderen holdes ansvarlige på en annen måte enn voksne, fordi samfunnet mener de trenger hjelp framfor straff.

Domstolene og straff som vil reparere

Norge har tre nivåer av domstoler, som en trapp du kan klatre oppover hvis du er uenig i en dom. Første trinn er tingretten, der de fleste saker starter. Er du uenig i dommen, kan du anke til andre trinn, lagmannsretten. Og helt øverst står Hoeyesterett, som avgjør prinsipielle spørsmål. Denne ankemuligheten er en viktig del av rettssikkerheten -- du får mer enn én sjanse til å få saken riktig behandlet.

Det norske strafferettssystemet har en saeregen filosofi: det legger stor vekt på rehabilitering, altså å hjelpe lovbryteren tilbake til samfunnet, ikke bare å straffe. Straffene omfatter fengsel -- maksimalt 21 år, men det kan forlenges ved forvaring -- samfunnsstraff, betinget fengsel, bøter og egen ungdomsstraff for unge lovbrytere. Norge har ikke doedsstraff; den ble avskaffet i 1979. Hvis du over 15 år blir anklaget for noe kriminelt, har du flere rettigheter: rett til advokat, du er uskyldig til det motsatte er bevist, påtalemyndigheten må bevise skyld, du har rett til å ikke uttale deg, saken behandles i en åpen rettssak, og du kan anke dommen. Det er rettssikkerhet i praksis.

Oppsummering

En rettsstat er et samfunn der alle er bundet av loven, også de som styrer. Viktige prinsipper er legalitet, likhet for loven, rettssikkerhet og uavhengige domstoler. Norsk lovverk har Grunnloven øverst, fulgt av straffeloven og sivilretten. Den kriminelle lavalderen er 15 år, og myndighetsalderen er 18 år. Norge har tre domstolsnivaaer: tingrett, lagmannsrett og Hoeyesterett, med mulighet til å anke. Det norske strafferettssystemet vektlegger rehabilitering og har ikke doedsstraff. Til sammen sikrer dette at den enkelte beskyttes mot vilkårlig maktbruk.