4.9 Vær og atmosfære

Hvorfor regner det alltid i Bergen?

Hvorfor regner det så mye mer i Bergen enn i Oslo? Hvorfor er vintrene i Norge mildere enn i Canada, som ligger på samme breddegrad? Og hvorfor blåser det nesten alltid fra vest? Alle disse spørsmålene har samme utgangspunkt: atmosfaeren, luftlaget som omgir jorda.

Atmosfaeren beskytter oss mot farlig stråling fra sola, holder jorda varm nok til å leve på, og skaper alt vaeret vi opplever. Før vi går videre, er det viktig å skille vaer fra klima. Vaer er tilstanden i atmosfaeren akkurat nå -- temperatur, nedbør, vind -- og det endrer seg raskt. Klima er gjennomsnittlig vaer over lang tid, minst 30 år. Et godt bilde: vaer er hva du har på deg i dag, klima er hva du har i klesskapet.

Atmosfaerens lag og varmen som holdes fast

Atmosfaeren er et tynt lag av gasser som holdes på plass av tyngdekraften. Den strekker seg flere hundre kilometer opp, men 99 prosent av lufta finnes innenfor de første 30 kilometerne. Nederst ligger troposfaeren, fra 0 til 12 km, der alt vaer skjer -- skyer, nedbør og vind. Her synker temperaturen med rundt 6,5 grader per 1000 meter, og det er derfor det er kaldere på fjellet enn i dalen. Over ligger stratosfaeren med ozonlaget, som beskytter oss mot skadelig UV-stråling, og enda høyere ligger mesosfaeren og termosfaeren, der nordlyset dannes. Lufta består av rundt 78 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen, og en bitteliten andel CO2 -- bare 0,04 prosent, men svært viktig for klimaet.

Jorda varmes opp av solstraaling, men ikke jevnt. Ved ekvator treffer strålene jorda i bratt vinkel og konsentreres på et lite område, så det blir varmt. Nær polene treffer de i lav vinkel og spres utover, så det blir kaldt. I tillegg har vi drivhuseffekten -- en naturlig prosess som gjør jorda beboelig. Solstraaling varmer overflaten, jorda sender varmestraaling tilbake mot rommet, og drivhusgasser som CO2 og vanndamp fanger opp noe av varmen og sender den tilbake. Uten denne effekten ville gjennomsnittstemperaturen vært rundt minus 18 grader i stedet for pluss 15. Men når mennesker slipper ut ekstra drivhusgasser, forsterkes effekten, mer varme fanges, og temperaturen stiger -- det er grunnlaget for global oppvarming.

Trykk, vind og nedbør

Lufttrykk er rett og slett vekten av lufta over oss, normalt rundt 1013 hPa ved havnivaa. Trykket varierer, og det skaper vaer. Ved hoeytrykk synker lufta ned mot bakken og sprer seg utover, noe som gir skyfritt, rolig vaer. Ved lavtrykk stiger lufta opp, avkjoeles, og danner skyer og nedbør -- ofte ustabilt vaer med vind og regn. Vind er luft i bevegelse, og den blåser fra hoeytrykk mot lavtrykk for å utjevne trykkforskjeller; jo større forskjell, jo sterkere vind. Solas ujevne oppvarming skaper store, faste vindsystemer, og Norge ligger i vestavindsbeltet -- derfor er den dominerende vindretningen fra vest, som fører fuktig atlanterhavsluft inn over landet.

Nedbør dannes når tre ting skjer: lufta stiger og avkjoeles, vanndampen kondenserer til skyer, og draapene blir tunge nok til å falle. Det finnes tre typer. Konvektiv nedbør oppstår når sola varmer bakken, lufta stiger raskt og danner toernhoeye bygeskyer -- kraftige, kortvarige byger, ofte om sommeren. Frontalnedboer oppstår når en varm luftmasse møter en kald langs en vaerfront; den er langvarig, dekker store omraader, og er den vanligste typen i Norge. Orografisk nedbør oppstår når fuktig luft blåser mot en fjellside og tvinges opp, slik at det faller mye nedbør på vindsiden, mens lesiden blir tørr. Dette kalles regnskygge-effekten, og det forklarer hvorfor Bergen på vindsiden får rundt 2250 mm nedbør i året, mens Oslo på lesiden bare får rundt 760 mm.

Tre krefter som former norsk vaer

Norsk vaer er preget av tre hovedfaktorer som spiller sammen. Den første er Golfstroemmen, en varm havstroem som bærer varmt vann fra Mexicogolfen nordoestover til norskekysten. Den gjør norske vintre mye mildere enn på tilsvarende breddegrader ellers i verden. Tromsoe på 69 grader nord har rundt minus 4 grader i januar, mens Norilsk i Sibir på samme breddegrad har minus 28. Norskekysten er isfri hele året, selv nord for polarsirkelen, og det gjør bosetting og jordbruk mulig langt mot nord.

Den andre faktoren er vestavinden, som stadig blåser fuktig havluft inn over landet, med lavtrykk som dannes over Atlanteren og beveger seg oestover. Derfor melder vaervarselet så ofte om lavtrykk fra vest. Den tredje faktoren er fjelleffekten: den skandinaviske fjellkjeden fungerer som et vaerskille. Vestlandet på vindsiden får mye nedbør, mens Oestlandet på lesiden ligger i regnskygge og er toerrere, med et mer kontinentalt klima -- kaldere vintre og varmere somre. Kysten har derimot et maritimt klima med milde vintre og kjoelige somre. Til sammen skaper disse tre kreftene det karakteristiske norske vaeret med store forskjeller mellom vest og øst, kyst og innland.

Oppsummering

Atmosfaeren er delt i lag, og alt vaer skjer i troposfaeren, mens ozonlaget i stratosfaeren beskytter mot UV-stråling. Jorda varmes opp av solstraaling, og drivhuseffekten gjør jorda beboelig ved å fange varme. Hoeytrykk gir klart vaer, lavtrykk gir nedbør, og vind blåser fra hoeytrykk til lavtrykk. Norge ligger i vestavindsbeltet. Nedbør dannes når luft stiger, avkjoeles og kondenserer, og orografisk nedbør forklarer forskjellen mellom vest og øst. Tre krefter former norsk vaer: Golfstroemmen gir mildt klima, vestavinden bærer fuktig luft inn, og fjelleffekten skaper store forskjeller mellom landsdelene.