4.6 Platetektonikk og jordskjelv

Bakken under føttene dine beveger seg

Har du noen gang lurt på hvorfor det finnes fjell, vulkaner og jordskjelv? Hvorfor ser Soer-Amerika og Afrika ut som puslespillbrikker som passer sammen? Og hvorfor ligger Island midt i Atlanterhavet med aktive vulkaner og varme kilder? Svaret på alt dette ligger i platetektonikken -- en av de viktigste teoriene i moderne geografi.

Platetektonikken forklarer hvordan jordas overflate stadig endrer seg, og hvorfor naturkatastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd skjer akkurat der de gjør. For å forstå det, må vi først reise nedover -- dypt inn i jorda under føttene våre. For selv om bakken foeles helt stille, er den i langsom, ustoppelig bevegelse.

Jordas indre og platene som flyter

Jorda er bygd opp i lag, omtrent som en løk. Innerst ligger den indre kjernen av fast jern og nikkel, 5000 til 6000 grader varm. Rundt den ligger den ytre kjernen av flytende jern og nikkel, som skaper jordas magnetfelt. Utenpaa der igjen ligger mantelen, det tykkeste laget, av halvfast stein som beveger seg sakte. Og helt ytterst ligger skorpen, det tynne laget vi lever på. Det stive ytre laget, kalt litosfaeren, omfatter skorpen og øverste del av mantelen, og det er litosfaeren som er delt opp i plater. Under den ligger den bløte astenosfaeren, der platene flyter oppå.

Den platetektoniske teorien sier nettopp at litosfaeren er delt i store plater som beveger seg sakte i forhold til hverandre, som isflak på vann. Allerede i 1912 foreslo den tyske forskeren Alfred Wegener at kontinentene en gang hang sammen i superkontinentet Pangea -- han la merke til at kystlinjene passet, og at det fantes like fossiler på begge sider av Atlanteren. Men han ble ikke trodd, fordi han ikke kunne forklare hva som drev platene. Først på 1960-tallet, da forskere oppdaget havbunnsspredning, ble teorien akseptert. Drivkraften er konveksjonsstroemmer i mantelen: varme fra kjernen får materiale til å stige, avkjoeles og synke, som vann som koker i en gryte. Platene beveger seg 2 til 15 cm i året -- omtrent så fort som neglene dine vokser. Norge ligger på den eurasiske platen.

Der platene møtes

De mest dramatiske geologiske hendelsene skjer langs plategrensene, der platene møter hverandre. Det finnes tre hovedtyper. Ved divergerende plategrenser beveger platene seg fra hverandre, magma stiger opp og danner ny skorpe -- dette skjer langs midthavsryggene. Island ligger rett på den midtatlantiske ryggen og er et av få steder der dette skjer over havnivaa. Ved konvergerende plategrenser beveger platene seg mot hverandre: en tung havbunnsplate kan dykke ned under en kontinentalplate i det vi kaller subduksjon, slik Andesfjellene ble til, eller to kontinentalplater kan kollidere og presses opp til fjell, slik Himalaya ble til. Ved transforme plategrenser glir platene sidelengs forbi hverandre i rykk og napp, som langs San Andreas-forkastningen i California, og det forårsaker jordskjelv.

Et jordskjelv oppstår nettopp når spenninger i jordskorpen utløses plutselig. Berget langs en forkastning utsettes for press over lang tid, og når presset blir for stort, gir berget etter og frigjør enorme mengder energi som seismiske bølger. Punktet inne i jorda der skjelvet starter, kalles hyposenteret, og punktet rett over på overflaten kalles episenteret. Styrken måles på en logaritmisk skala, der hvert trinn er omtrent 32 ganger mer energi enn trinnet under. Et skjelv under 2,0 merkes ikke, mens et over 8,0 gir katastrofale ødeleggelser. Skjer et kraftig skjelv under havbunnen, kan det utløse et tsunami -- en enorm bølge som kan krysse havet i opptil 800 km/t og bli over 30 meter høy når den når land. Tsunamien i Det indiske hav i 2004 tok over 230 000 liv.

Norge -- trygt, men ikke uberørt

Norge ligger midt på den eurasiske platen, langt fra aktive plategrenser, og er derfor relativt trygt for store jordskjelv og vulkanutbrudd. Men platetektonikken har likevel satt dype spor i norsk natur. Norge har en spesiell tilknytning gjennom den midtatlantiske ryggen, som går gjennom Island og videre nordover forbi Svalbard. I Thingvellir nasjonalpark på Island kan du faktisk stå og se sprekken mellom den eurasiske og den nordamerikanske platen med egne øyne.

Selv om Norge ligger langt fra plategrensene, opplever vi små jordskjelv -- vanligvis mellom 1000 og 2000 registrerte skjelv i året, de fleste for svake til å merkes. De sterkeste skyldes at jordskorpen fortsatt hever seg etter at istidens tunge isbreer smeltet for rundt 10 000 år siden. Denne landhevingen skaper spenninger i berggrunnen. Det kraftigste kjente norske jordskjelvet skjedde i Luroey i Nordland i 1819, med en estimert styrke på rundt 5,8. Og ute i Norskehavet ligger den norske vulkanoeya Jan Mayen nær den midtatlantiske ryggen, med Beerenberg på 2277 meter -- verdens nordligste aktive vulkan over havnivaa, med siste utbrudd i 1985.

Oppsummering

Jorda er bygd opp av lag: indre kjerne, ytre kjerne, mantel og skorpe. Litosfaeren er delt i tektoniske plater som drives av konveksjonsstroemmer i mantelen og beveger seg 2 til 15 cm i året. Det finnes tre typer plategrenser: divergerende, konvergerende og transforme. Jordskjelv oppstår når spenninger i berggrunnen utløses plutselig, og måles på en logaritmisk skala. Tsunami er enorme havboelger etter undersjoeiske jordskjelv. Norge ligger trygt midt på den eurasiske platen, men påvirkes av platetektonikk gjennom landheving og nærhet til den midtatlantiske ryggen, blant annet ved vulkanoeya Jan Mayen.