4.5 Naturressurser og bærekraft

Å låne jorda av barnebarna

Alt vi gjør, hviler på naturressurser. Rent vann å drikke, jord å dyrke, energi til å varme oss, mineraler i telefonen din. Problemet er at vi bruker mange av disse ressursene raskere enn naturen klarer å fornye dem. Det er litt som å bruke mer penger enn du tjener -- en stund går det bra, men til slutt tar det slutt.

Derfor snakker vi om bærekraftig utvikling, en idé som handler om å møte dagens behov uten å ødelegge mulighetene for dem som kommer etter oss. Et godt bilde er at vi ikke arver jorda av foreldrene våre, men låner den av barnebarna våre. I dette kapittelet skal vi se hva slags ressurser vi har, hva bærekraft egentlig betyr, og hvilke valg verden -- og Norge -- står overfor.

Tre slags ressurser, tre slags bærekraft

Naturressurser deles inn etter hvor raskt de fornyes. Fornybare ressurser kan fornyes naturlig: solenergi, vindkraft, vannkraft, skog hvis den hogges bærekraftig, og fisk hvis vi ikke overfisker. Ikke-fornybare ressurser tar millioner av år å lage, og når de er brukt opp, er de borte i praksis -- det gjelder olje, gass og kull, altså de fossile brenslene, samt mineraler og metaller. Og helt for seg selv står de evigvarende ressursene som aldri tar slutt: sol, vind, bølger og tidevann.

Selve begrepet bærekraftig utvikling ble definert i Brundtland-rapporten i 1987 som utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Det viktige er at bærekraft har tre dimensjoner som må henge sammen. Sosial bærekraft handler om rettferdighet, helse og utdanning. Økonomisk bærekraft handler om velstand uten å ødelegge ressursene. Og miljømessig bærekraft handler om å ta vare på naturen. Først når alle tre er ivaretatt, er utviklingen virkelig bærekraftig.

Klimaendringer og en plan for verden

Den største utfordringen for baerekraften er klimaendringene. Menneskelig aktivitet, særlig brenning av fossil energi, slipper ut klimagasser som gjør at jorda varmes opp. Konsekvensene er alvorlige: høyere temperaturer og mer ekstremvaer, smeltende isbreer og stigende havnivaa, endrede nedbørsmønstre, tap av biologisk mangfold og problemer for matproduksjonen. Hva kan gjøres? Vi kan kutte utslipp av klimagasser, gå over til fornybar energi, bli mer energieffektive, bevare skog og natur, og samarbeide internasjonalt -- slik verden gjorde gjennom Parisavtalen.

For å samle innsatsen vedtok FN i 2015 hele 17 bærekraftsmål som skal nås innen 2030. De dekker langt mer enn miljø. Målene handler om å utrydde fattigdom og sult, gi god utdanning, sikre rent vann og ren energi til alle, redusere ulikhet, stoppe klimaendringene, bevare livet i havet og på land, og bygge fred og sterke institusjoner. Slik viser målene at bærekraft handler om å skape en bedre verden for alle mennesker, ikke bare om å redde naturen.

Norges vanskelige dilemma

Norge er et godt eksempel på hvor sammensatt bærekraft kan være. Landet er et av verdens rikeste, mye takket være olje og gass, som har finansiert velferdsstaten vaar. Men fossile brensler er samtidig en hovedårsak til klimaendringer. Norge eksporterer enorme mengder olje og gass som forbrennes i andre land, og bidrar dermed til utslipp ute i verden. Samtidig er Norge ledende på elbiler og fornybar energi. Dette er et ekte dilemma -- en sak der gode hensyn trekker i hver sin retning.

Hvorfor er det så vanskelig? Å stoppe oljeproduksjonen raskt ville koste mange arbeidsplasser og store inntekter. Å fortsette som før bidrar til klimaendringer. Og det finnes ulike politiske syn på hvordan dette bør håndteres. De fleste er enige om at Norge gradvis må omstille seg fra fossil til fornybar energi, men tempoet er omdiskutert. Det er nettopp slike avveininger bærekraftig utvikling handler om: vanskelige valg der både individer, bedrifter og stater har et ansvar, og der det sjelden finnes ett enkelt, riktig svar.

Oppsummering

Naturressurser deles i fornybare, ikke-fornybare og evigvarende. Bærekraftig utvikling handler om å dekke dagens behov uten å ødelegge for framtiden, og har tre dimensjoner: sosial, økonomisk og miljømessig. Klimaendringer er vaar tids største utfordring, forårsaket av menneskelige utslipp. FNs 17 bærekraftsmål skal nås innen 2030 og dekker miljø, økonomi og sosiale forhold. Norge står i et dilemma mellom oljerikdom og klimaansvar, der de fleste er enige om gradvis omstilling, men uenige om tempoet. Både individer, bedrifter og stater har ansvar for en bærekraftig framtid.